Jump to content
Hundesonen.no

Redd mennesker og omgivelser


kristiiin
 Share

Recommended Posts

Hei :)

Jeg har en liten hund av rasen Japanese Chin som er unormalt redd mennesker og nye omgivelser. Hun er ca 1,5 år gammel og jeg kjøpte henne som omplasseringshund for 1/2 år siden. Jeg vet at rasen i seg selv er veldig forsiktig ovenfor fremmede, men hun jeg har blir så redd at hun sitter i et hjørne eller gjemmer seg og skjelver helt til vedkommende forlater huset (ekstreme tilfeller så bjeffer hun helt til de går). Jeg synes det er veldig ubehagelig og vet ikke om det er noe jeg har gjort feil etter at hun kom hit og eventuelt hva jeg kan gjøre med henne. Når det bare er meg og de andre i familien som er hjemme er hun helt seg selv, leker og hopper, skal være med på alt og bare et skikkelig sjarmtroll! :)

Det er også et stort problem når vi er ute på tur og det er mye folk eller trafikk og ting som skjer. Hun nekter å gå og kan plutselig få skikkelig panikk og prøve å stikke av fra situasjonen. Har prøvd å tatt henne med til byen og lignende men hun blir bare så stresset av det. Dette er et lite problem da jeg skal flytte til en småby og studere. Nå bor vi i landlige omgivelser og her elsker hun å være ute og leke på de plassene hun føler seg "trygg" men med en gang vi beveger oss vekk fra de blir hun skeptisk.

Jeg vet ikke hvor mye sosialisert hun er fra før da jeg kjøpte henne fra en kennel der jeg hørte snakk om at hundene var på tur ca 1 gang i uka og ellers mye ute og lekte med hverandre.

Håper noen har noen gode råd til hva jeg kan gjøre for det er verken kjekt for meg eller henne at hun skal være så redd. Jeg vil jo helst ha henne med meg overalt men det setter litt begrensninger. Har tenkt litt på hundepsykolog eller noe men vet ikke om det vil hjelpe.

Link to comment
Share on other sites

Det å ta henne med på besøk til andre også er et problem da hun blir helt rar og oppfører seg slik som når jeg får besøk. Hun gjemmer seg under sofa/bord og skjelver.. Helt umulig å få henne til å komme frem uansett om en lokker med godbiter og jeg må tilslutt "dra" henne frem når vi skal dra. Derfor er hun ofte hjemme når jeg vet jeg skal inn til andre da jeg synes det er veldig ubehagelig. Å være hjemme alene takler hun forresten veldig bra for da ligger hun bare å sover :)

Link to comment
Share on other sites

Du kan sikkert påvirke noe om du trener på det, men en hund blir ikke sånn som du beskriver din, av å være på en tur i uka eller være dårlig sosialisert. Det hjelper sikkert ikke at hun evt ikke er godt sosialisert, men med så ekstreme reaksjoner så er det nok en del genetikk inne i bildet og du må nok regne med at hunden aldri blir helt bra, selv med mange timers arbeid og trening.

Skal du trene på det så gjelder det å starte i det små, altså på plasser hvor hunden er ukomfortabel, men ikke i panikk. Er de paniske så vil de ikke ta godbit og de bryr seg ikke/greier ikke ta inn det som blir sagt eller gjort, og dermed vil det være rett og slett umulig å trene. Inne så bør du si til alle besøkende at de skal ignorere hunden totalt ( da hunden bare vil føle seg mer truet om de prøver å oppsøke den), men du kan jo forsøke å få den til å tenke på noe annet. Feks om gjesten sitter i sofaen så kan du sette deg på gulvet ved hunden å se om du får den til å spise godbiter i første omgang, så se om du får den til å bli med litt nærmere fortsatt mens den spiser godbiter osv. Målet er ikke i første omgang og komme bort til besøket, bare i nærheten, samtidig som hunden gradvis lærer at det faktisk går an/er trygt å gjøre noe annet enn å sitte i et hjørne, fordi ingenting hender. Om/når hunden blir bedre vent LENGE før noe besøk forsøker å klappe den eller snakke med den etc, bare fortsett å ignorer, også om hunden selv går bort til besøket. La hunden snuse å bli kjent, men ikke forsøk å gi den oppmerksomhet på noen måte.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Takk for svar :)

Jeg har vel i grunn tenkt tanken på at jeg bare må akseptere at hun er som hun. Det er den første hunden jeg har så jeg er ikke særlig erfaren og synes det er greit å få litt tanker og meninger fra andre. Jeg føler meg nesten som en dårlig hundeeier når folk ser hvordan hun er, men jeg vet jo at jeg gir henne all den kjærlighet, omsorg og stell hun trenger. Men det er uansett uaktuelt å kvitte seg med henne, da får jeg heller prøve å flytte litt mer landlig igjen hvis hun ikke takler å bo der vi skal bo!

Det var smart det trikset med å få folk til å overse henne og heller prøve å gi henne godbiter selv, det skal jeg prøve. Alle vil jo hilse for hun er jo så søt men de skjønner fort at det ikke er en særlig god ide når de ser reaksjonen hennes! Jeg har prøvd å la de sitte et stykke unna og gi godbiter men det biter hun sjeldent på og om hun prøver seg så er hun ytterst forsiktig. Det er ikke noe krav for meg at hun skal hilse og la alle få klappe henne, jeg skulle bare ønske at hun kunne slappe av litt mer. Har pleid å legge henne på rommet mitt der hun sover om natta om det skal komme mange på besøk og går å ser etter henne en gang i blant og det ser ut til å gå bra :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg tenker at det er tydelig hunden vil være i fred, så jeg ville bedt gjester oversett henne og droppet styret med godbiter :)

Sånn i forhold til besøk, hvor ofte har dere besøk? Kan det være en mulighet at hunden får være i fred på et rom under besøket? Da spesielt om dere har besøk av folk som gjerne ikke er på besøk så ofte (altså ikke noe poeng at hunden skal bli kjent med dem).

Min dvegpinscher liker ikke om vi har mange folk på besøk, så hun ligger på soverommet når det skjer (åpen dør, men hun velger selv å legge seg vekk). Er vi ekstra mange på besøk lukker vi døren, da slapper hun helt av.

Poenget er jo at hunden skal ha det bra :)

I forhold til utesituasjoner, vet du om hun føler hun seg trygg i bur/reiseveske? I såfall kan du ta med reiseveske når dere er ute å går, og dersom hun er utrygg kan du gi henne valget om å gå oppi den. Ofte kommer frykten ned på et kontrollerbart nivå dersom hunden vet at den har en vei ut, og at den ikke trenger å deale med situasjonen. Har selv brukt denne metoden på min hund (i forhold til frykt for større hunder), og resultatet har vært at hun ikke lengre er redd.

EDIT: Ser at du allerede pleier å ta henne på rommet under besøk, syns du skal fortsette med dette. :) Men også på små-besøk dersom hun er usikker. I alle fall gi henne mulighet til å gå inn der selv.

Link to comment
Share on other sites

Det blir et par ganger i uka. Noen har hun blitt litt mer komfortabel med, slik som de som er her veldig ofte (skjelver ikke men fortsatt ikke særlig stor interesse for kontakt). Jeg må alltid lukke døra for hun er veldig overbeskyttende ovenfor meg og skal alltid være i nærheten (helst skal hun se meg) hvis jeg er hjemme. Det og ligger vel til rasen at de er veldig glad i eieren og vil være med på alt.

Ja, hun legger seg ned og sover hvis jeg putter henne i bur så det er hun trygg på. Jeg har en reiseveske som ligger i baksete på bilen slik at hun kan krype inn hvis jeg må et lite ærend og som oftest så ligger hun der når jeg kommer tilbake. Jeg kan prøve å bruke den mer flittig på tur når vi beveger oss ut fra hennes "trygge soner". :)

Link to comment
Share on other sites

Man kan jo dra paralleller til en sjenert person som forsøker å gli inn i mengden og ikke vil stikke seg ut eller bli sett, selv om folk mener det godt så kan det bli for mye og ekkelt om man plutselig får masse oppmerksomhet. Om folk ignorerer derimot så vil hun jo etterhvert oppleve at ingen er etter henne, folk er ikke skumle og antagelig så vil hun selv tørre mer og mer. Og enda raskere vil det gå om du greier og hjelpe henne igang med å få tankene over på noe annet, slik at hun kommer seg ut av hjørnet og redselen, og opplever positivitet gjennom mat, kos (av deg), og mestring i form av at hun greier å gjøre ting uten at det hender noe ekkelt.

Link to comment
Share on other sites

Det kommer masse gode tips her! Vi får vel bare fortsette å jobbe med det og så får jeg bli flink til å informere på forhånd om at når de kommer så må de bare ignorere henne. Og vet jeg at det kommer mange og hun ikke er trygg på de så kan jeg på forhånd plassere henne en plass hun føler seg trygg (der hun sover om natta) :)

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
    • Mm, #metoo har en sånn "den typen hund". Gruppe 2. Hopper over til dagboken i Min Hund subforumet for å fortelle noe om akkurat det, fordi det blir en avsporing her. 
    • Jeg har veldig respekt for hunden jeg har og ser selv at jeg ikke har noen cocker spaniel. Hun har en enorm styrke og ser at hun er kapabel til å forårsake skade dersom hun virkelig hadde ønsket det. Hun har jo et driv og en intensitet fra disse rasene hun er blandet med. Hun er en drøm å ha inne. Her ligger hun stort sett i hundesenga og snorker, eller kryper opp til meg for kos.  Som du skriver. Jeg tar ikke noe sjanse på å gå med henne løs. De to gangene jeg har hatt henne løs var inngjerdet barnehage hvor hun kunne være litt hund.  Jeg vil ikke være den som har en "skummel" hund, eller skape en unødvendig ubehagelig situasjon. Jeg vil ha full kontroll på henne til enhver tid.  Jeg er også typen som undersøker dersom jeg er usikker på noe. Det er derfor jeg poster her. Jeg tar hundeholdet veldig seriøst. Jeg er heller ikke redd for å be om hjelp dersom jeg trenger det. 
    • Kanskje ikke så dumt. ..men det enkle er ofte det beste og billigste. Av den blandingen der ville jeg selv antatt at den plutselig en dag kan finne på å skade eller drepe en annen hund, tilsynelatende uten av det blå, selv om hun er snill og trygg overfor en mengde hunder i mange år. Det har skjedd eiere av "den typen hund" før, og alle er like sjokkerte hver gang, fordi hunden ikke viste noen tegn til annet enn å være super godmodig og snill. Selv hunder som bor sammen og er bestevenner kan plutselig en dag brake sammen i en kamp på liv og død over en tilsynelatende fillesak de ikke har brydd seg om før. Skjedde med ei her på forumet for mange år siden, tispe og hannhund på liv og død.  Det smalt plutselig over en interessekonflikt som skulle vært en bagatell for de to. Genetikk er genetikk.  Virker som du har god kontroll og evner forhindre at sånt skjer med en fremmed forbipasserende da. Selv hadde jeg ikke turt ha hunden løs utenom inngjerdet område med full kontroll, fordi jeg selv har mistet kontrollen på løs hund jeg trodde hadde sikker innkalling og det KUNNE gått ille gærnt. 
    • Ja, vi unngår hilsing i bånd. Det skaper unødig ekstra stress og som du sier ikke noe hun bør forholde seg til. Jeg har heller ikke behov for å hilse på fremmede hunder i gata.  Jeg skulle gjerne visst intensjonen hennes bak disse to møtene. Hun har som sagt ikke skadet noen, men bare bykset mot, nesten for å skremme de litt vekk. Det ser mer ut som et ønske om avstand enn noe annet. Når jeg da har holdt henne igjen er hun helt rolig igjen og kan fortsette turen. Hun blir fort ferdig med ting. Eieren til den lille hunden var heldigvis forståelsesfull og spurte tilogmed om de skulle hilse i etterkant da de hadde roet seg, men da sa jeg nei.  Det hadde kanskje vært fornuftig å få noen som har mer ekspertise til å se på dette. Jeg får følge med på utviklingen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...