Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp! Berner sennen på fôr!


Solberg
 Share

Recommended Posts

Hei og hå!:)

Er det noen her så kan hjelpe meg? Har ein herlig Berner sennen gutt på 3 1/2 år, som jeg var å hentet for 1 uke siden. Han har bodd hos ein oppdretter og blitt brukt som avlshund. Vist jeg ikke tar feil, så var de rundt 10-15 hunder der! Når jeg hentet han var han veldig redd. Jeg så på hunden at den så mager ut! (Har vert til dyrlege å fått helse sjekk denne uken, det viste seg at den veide 42 kg, å normal vekt er 55-60 kg!)

Men etter timene gikk, begynte han å bli trygg på meg, nå klarer han seg ikke uten meg! Går jeg ut med bosset, springer han at og frem i huset og leter etter meg. Hunden er veldig redd for andre folk, spesielt menn. Hunden blir knurrete og redd når min samboer kommer hjem fra arbeid, virker som hunden ikke gjennkjenner han! De går over ens etter en stund, selv om det var 8 timer siden han var hjemme, da var de venner!

HVA KAN JEG GJØRE?? Vil jo kunne ta me meg hunden over alt!

Har holdt på med Berner senere i noen år nå, men aldri opplevd noe så galt som dette!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har hentet denne berner sennenen med grunn av at den ikke har det bra osv, så burde du starte som om han var valp? Kanskje naturtrening, og trene rolig med menn- la han ta kontakt.

Syns uansett ikke du bør levere han tilbake der.. :/ Ring mattilsynet, de vil gjøre noe med det mest sannsynlig med tanke på antall hunder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst, mitt beste råd, lever han tilbake/omplasser/avliv alt etter som hva som er aktuelle alternativer. Slike problemer kan være ytterst vanskelige å få vekk, om over hodet mulig og det er ikke koselig å leve med i mellomtiden. Jeg har selv en slik hund nå, og etter 2,5 år er det fortsatt ikke en hund jeg kan ta med "over alt" og slappe av, tross mye fremgang. Det kan bli bedre eller det kan bli verre, ettersom han blir mer seg selv igjen etter miljøbyttet. Å gå fra flokk til alene kan også skape en del nye problemer som ikke har vært der før når hunden ikke lenger har noen andre å støtte seg på. Jeg er utrolig glad i hunden min, men jeg hadde ikke gjort det samme igjen.

Men skal dere trene så gjelder det å gjøre ting positivt. Når dere kommer hjem, ignorer hunden til den er rolig og trygg, få gjester til å gjøre det samme, å oppsøke hunden eller å initiere kontakt med en usikker hund (selv hvor velmenende det er) er ikke betryggende for hunden. Ta den med over alt ut i miljø, bevæpnet med godbiter for å gi positive inntrykk. Gi den tid og ro til å omstille seg å bli trygg i sitt nye hjem. Vær tålmodig og grei, samtidig som dere er konsekvente og setter grenser for hunden. Utfordre litt og litt mer av ting som er skummelt (litt som er ekkelt, men ikke for mye i gangen) bruk positiv belønning, vær støttende og oppmuntrende. Gi han daglige turer og litt å bryne hodet sitt på. Hjemme alene trening er bare å starte på nytt, da han antagelig ikke har vært alene før (ettersom det var mange andre hunder der han kom fra), og han er en usikker hund på en ny plass (trenger sikkert litt ekstra tid og trening).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, for det første er det kanskje ikke så rart at hunden ikke liker å være alene om den er vant til å gå i flokk. Det er ikke sikkert problemet har vært kjent av den grunn engang.

At den er tynn kan jo også komme av andre årsaker enn at den er mishandlet, sultet eller whatever.

Snakk med oppdretter du - det er jo denne som eier hunden om du har den på for. Du kan ikke fatte noen beslutninger annet enn om du skal levere den tilbake (evt om du synes det er et oppdrag for mattilsynet), siden det ikke er din hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svara!:)

Komme til å gji han ein kjangs. Har sett utrulig stor forbedring denna veko!:) så trur nok detta komme til å gå veldig fint.

Va heima aleine for første gang i dag. Følte me han på web cam mens eg va på jobb. Å då låg han barre å såv :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...