Gå til innhold
Hundesonen.no

Mørkeredd?


Wachita
 Share

Recommended Posts

De to første ukene vi hadde Khal så var han ikke særlig gira på å gå tur generelt og prøvde å sette seg ned og stoppe opp. Nå er dette omtrent borte, og går veldig ofte foran oss på tur. Men på kvelden når det begynner å bli mørkt ute stritter han virkelig imot når vi har gått en ca 50m bak blokken hvor vi går tur hver eneste dag. Typ at han hopper bak over og virker generelt redd. Kan dette være tilfelle, og isåfall hva gjør vi med det?

Han blir ekstra varsom på alle lyder og alt som kan potensielt være farlig. Og det er kun på kveldstur jeg har sett det. Han har ille vist slik "frykt" på noe før, så er litt usikker på om han er mørkeredd eller ikke. Noen som har tips hva som kan gjøres?

Han er nesten 13 uker nå.

Akkuratt nå sitter vi på stien mot skogen og bare ser på livet. Men han reagerer nå på ting som han vanligvis ikke reagerer på alle de andre gangene vi går her. Vi har gått samme tissetur hver gang vi er ute med siden vi fikk han, så han kjenner område godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd det på valper og unghunder, ja. De har gjerne noen fryktperioder i blandt, og da kan ting som har vært trygt plutselig bli skummelt.

Jeg ville senket skuldrene og ikke tenkt så mye mer på det, og bare fortsette med rutinene. Er han litt skvetten i mørket, så later du bare som ingenting. Det kommer til å gå over!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo hende den er det, er jo ikke så unaturlig iom at man blir mer var lyder osv når man ikke ser så godt lengre. Og valpen er jo bare liten. Jeg ville fortsatt å ta den med ut på en runde på kvelden, helst hver kveld, i kjente omgivelser, bare så den får bli vant og trygg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oki, da bare går vi slik vi har gjort (: kveldstur blir det uansett, selvom han går på do når han kommer inn igjen ;p vi tar den samme runden hver kveld, da det er en grusvei rett bak blokken som er veldig fin å gå korte turer med han på (: når det er mørkt inne bryr han seg ikke, men har nok kanskje med at her er det lyder han hører hver dag uansett tid på døgnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oki, da bare går vi slik vi har gjort (: kveldstur blir det uansett, selvom han går på do når han kommer inn igjen ;p vi tar den samme runden hver kveld, da det er en grusvei rett bak blokken som er veldig fin å gå korte turer med han på (: når det er mørkt inne bryr han seg ikke, men har nok kanskje med at her er det lyder han hører hver dag uansett tid på døgnet.

:| mener du at han får lov til å gå på do inne?? Eller missforstod jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er bare 13 uker gammel, da hender det vel at de både tisser og bæsjer inne fortsatt.

Ja, det skjønner jeg, det hørtes bare ut som han fikk gå på do inne. Er mange som har sandkasser osv til hundene sine inne så de kan gå på do der, som kattene har ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det skjønner jeg, det hørtes bare ut som han fikk gå på do inne. Er mange som har sandkasser osv til hundene sine inne så de kan gå på do der, som kattene har ;)

haha.. Jeg tror ikke hun vil lære terven at det er lov å gjøre fra seg inne, de legger fra seg litt mer enn miniatyrer - og det er vel bare de jeg har hørt som tillater hundene sine sånt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det skjønner jeg, det hørtes bare ut som han fikk gå på do inne. Er mange som har sandkasser osv til hundene sine inne så de kan gå på do der, som kattene har ;)

hahaha, nei, han får ikke lov å gå på do inne, men uhell skjer jo enda xD

Om kveldene når han virker redd, så holder han seg heller til vi kommer inn igjen og da går på do i trygge omgivelser, selvom han går på ute på dagtid (:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

haha.. Jeg tror ikke hun vil lære terven at det er lov å gjøre fra seg inne, de legger fra seg litt mer enn miniatyrer - og det er vel bare de jeg har hørt som tillater hundene sine sånt ;)

Å nei, det er store hunder også som går inne på sand eller avispapir, noe skikkelig gris ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår på 3mnd er også "mørkredd", om kvelden går vi rett utenfor huset og da skal jeg si han gjør fra seg fort :teehe: Og etter det så står han å titter opp på meg og står med to bein på knærne mine for at jeg skal løfte han opp :P

Tror bare det er i perioder.. ikke opplevd det sånn med eldre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vår kjære Pomeranian valp som er snart 10 uker satt på fanget til en venn ved spisebordet i går, han sa først at hun prøvde å hoppe ned.. senere sa han att hun falt ned. I fallet/hoppet landet hun med hode først… Hun pep veldig uten stopp og holdt en pote opp, og jeg så på hele henne at hun ble kjempe redd. Aldri sett henne slik før og gjorde vondt å se henne så redd. Hun fortsatte å pipe når jeg løftet henne opp, men ga seg når jeg fikk roet henne ned. Da ble hun også trøtt og sovnet.    Jeg klemte først på poter, beina, halen magen/bryst og lett rundtomkring i ansiktet uten noen antydning til at hun fikk vondt. fordi jeg først ikke viste at hun landet med hode først.. Når jeg litt senere fikk vite att hun landet på hodet klemte jeg igjen rundtomkring i hele hode hennes. Da ga hun et lite pip og vred seg unna når jeg klemte på ene siden av kjeven. Dette skjedde et par ganger til når jeg klemte igjen på samme sted utover dagen. Når samboer tittet på henne virket hun helt fin og pep ikke. Senere på kvelden gikk mamma nøye over hele henne og hun syntes valpen virket helt fin og hun var nøye med hode og valpen piper ikke når hun klemmer rundt kjeven.  Hun lekte, bet biteleker og spiste på kvelden i går og har lekt masse i dag. Tror dere valpen kan ha fått noen skader av fallet? Eller at hun «bare» fikk vondt og ble redd? For en valp er det jo veldig høyt… og burde hun bli tatt med til veterinær, Selvom hun virker hel og pen i dag?
    • Du skrev selv i startinnlegget at du er kjent med littermate syndrome, så da har du allerede en del av svaret. Klart de kommer til å ha trygghet i hverandre den første tiden, men er det verdt utfordringene som kan vare langt forbi valpetiden og ut i voksenlivet også? Det krever store mengder arbeid for å unngå at de blir emosjonelt avhengige av hverandre, og begge valpene vil derfor kreve individuell tid til trening og sosialisering. To kullsøsken kommer til å plukke opp hverandres uvaner like raskt som vaner, som kan være vanskelige å få bukt med fordi de forsterker hverandre. (For ikke å snakke om renslighetstrening av to valper samtidig...)
    • Det er mer enn dobbelt så mye jobb. Fordi de trekker hverandre opp når de er lekne, overtrøtte, overgira, ufokuserte osv. og det gjør det vanskeligere å trene dem sammen. Og som patricia nevner over, så må de dermed ha mye tid separat med en-til-en trening, tur, miljøtrening, i hovedsak alt man gjør med en valp av grunntrening, miljøtrening og hverdagslydighet må gjøres separat. Og det vil likevel være vanskeligere, fordi når de er sammen så vil de trekke hverandre opp og være mer opptatte av hverandre enn av deg.  
    • Ulempen er ( for kjøper) at valpene trenger mye tid hver for seg, med tanke på miljøtrening, oppdragelse , å oppleve verden på egen pote, kort sagt, å bli to selvstendige, sosiale, veloppdragne individer. Enkelt sagt, dog så vanskelig og tidkrevende.  
    • Hva er ulempene da? Fordelene er at valpene har hverandre og de har trygghet i hverandre når de blir tatt vekk fra valpemor og de andre søsknene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...