Gå til innhold
Hundesonen.no

Mørkeredd?


Wachita
 Share

Recommended Posts

De to første ukene vi hadde Khal så var han ikke særlig gira på å gå tur generelt og prøvde å sette seg ned og stoppe opp. Nå er dette omtrent borte, og går veldig ofte foran oss på tur. Men på kvelden når det begynner å bli mørkt ute stritter han virkelig imot når vi har gått en ca 50m bak blokken hvor vi går tur hver eneste dag. Typ at han hopper bak over og virker generelt redd. Kan dette være tilfelle, og isåfall hva gjør vi med det?

Han blir ekstra varsom på alle lyder og alt som kan potensielt være farlig. Og det er kun på kveldstur jeg har sett det. Han har ille vist slik "frykt" på noe før, så er litt usikker på om han er mørkeredd eller ikke. Noen som har tips hva som kan gjøres?

Han er nesten 13 uker nå.

Akkuratt nå sitter vi på stien mot skogen og bare ser på livet. Men han reagerer nå på ting som han vanligvis ikke reagerer på alle de andre gangene vi går her. Vi har gått samme tissetur hver gang vi er ute med siden vi fikk han, så han kjenner område godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd det på valper og unghunder, ja. De har gjerne noen fryktperioder i blandt, og da kan ting som har vært trygt plutselig bli skummelt.

Jeg ville senket skuldrene og ikke tenkt så mye mer på det, og bare fortsette med rutinene. Er han litt skvetten i mørket, så later du bare som ingenting. Det kommer til å gå over!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo hende den er det, er jo ikke så unaturlig iom at man blir mer var lyder osv når man ikke ser så godt lengre. Og valpen er jo bare liten. Jeg ville fortsatt å ta den med ut på en runde på kvelden, helst hver kveld, i kjente omgivelser, bare så den får bli vant og trygg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oki, da bare går vi slik vi har gjort (: kveldstur blir det uansett, selvom han går på do når han kommer inn igjen ;p vi tar den samme runden hver kveld, da det er en grusvei rett bak blokken som er veldig fin å gå korte turer med han på (: når det er mørkt inne bryr han seg ikke, men har nok kanskje med at her er det lyder han hører hver dag uansett tid på døgnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oki, da bare går vi slik vi har gjort (: kveldstur blir det uansett, selvom han går på do når han kommer inn igjen ;p vi tar den samme runden hver kveld, da det er en grusvei rett bak blokken som er veldig fin å gå korte turer med han på (: når det er mørkt inne bryr han seg ikke, men har nok kanskje med at her er det lyder han hører hver dag uansett tid på døgnet.

:| mener du at han får lov til å gå på do inne?? Eller missforstod jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er bare 13 uker gammel, da hender det vel at de både tisser og bæsjer inne fortsatt.

Ja, det skjønner jeg, det hørtes bare ut som han fikk gå på do inne. Er mange som har sandkasser osv til hundene sine inne så de kan gå på do der, som kattene har ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det skjønner jeg, det hørtes bare ut som han fikk gå på do inne. Er mange som har sandkasser osv til hundene sine inne så de kan gå på do der, som kattene har ;)

haha.. Jeg tror ikke hun vil lære terven at det er lov å gjøre fra seg inne, de legger fra seg litt mer enn miniatyrer - og det er vel bare de jeg har hørt som tillater hundene sine sånt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det skjønner jeg, det hørtes bare ut som han fikk gå på do inne. Er mange som har sandkasser osv til hundene sine inne så de kan gå på do der, som kattene har ;)

hahaha, nei, han får ikke lov å gå på do inne, men uhell skjer jo enda xD

Om kveldene når han virker redd, så holder han seg heller til vi kommer inn igjen og da går på do i trygge omgivelser, selvom han går på ute på dagtid (:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

haha.. Jeg tror ikke hun vil lære terven at det er lov å gjøre fra seg inne, de legger fra seg litt mer enn miniatyrer - og det er vel bare de jeg har hørt som tillater hundene sine sånt ;)

Å nei, det er store hunder også som går inne på sand eller avispapir, noe skikkelig gris ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår på 3mnd er også "mørkredd", om kvelden går vi rett utenfor huset og da skal jeg si han gjør fra seg fort :teehe: Og etter det så står han å titter opp på meg og står med to bein på knærne mine for at jeg skal løfte han opp :P

Tror bare det er i perioder.. ikke opplevd det sånn med eldre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...