Gå til innhold
Hundesonen.no

Avtale / kontrakt og vilkår kjøp av hund


Stine L

Recommended Posts

Skrevet
Vi betalte full pris for Alex, og avtalte med oppdretter at vi skulle stille han

ut for at han skulle kunne brukes i avl senere om han ble godt premiert...

Det er ingen sånne feil som kan sees i den alderen en kjøper... Baller kan

trekke seg opp igjen, da ville vi fått penger igjen... Bittet kunne blitt skjevt,

og hadde det blitt til problem for hunden hadde vi også da fått penger

igjen. Men nå som det er ett øre som henger på halv åtte, får vi altså

ingenting, og heller beskjed om at vi kan få lov å selge han...

Jeg har problemer med å lage en stor sak utav det, for vi har ett godt

forhold til oppdretterne, og de har hjulpet meg mye med trimming o.l.

Det er her jeg mener det moralske kommer inn. Om jeg nå hadde solgt deg denne valpen her, så hadde jeg tatt meg en samtale med deg sånn at du og jeg hadde kommet til enighet. Avslaget hadde nok ikke vært så stort som i de tilfellene hvor det er bittfeil/ballefeil fordi dette gjør ikke hunden syk og hunden har ingen problemer med å leve av denne feilen. Her går det på din interesse og klart som oppdretter hadde jeg nok tilbudt deg en kompensasjon for denne feilen. Men dette er nok ikke så ofte oppdrettere gjør, i hvert fall ikke for en sånn feil som dette siden oppdrettere ikke kan forutse dette (om man ikke har avlet bevisst på en hund med svake ører da!). Men selv hadde jeg nok lagt meg på en sånn linje som dette overfor utstillingsinteresserte valpekjøpere fordi jeg vet at dette kan gagne meg også i lengden.. Men overfor valpekjøpere som ikke ønsker å stille hunden eller vil bruke den i avl, så hadde jeg ikke sagt at de skal få igjen penger av meg. For her ser jeg ingen hensikt med å gjøre det. Disse folkene bryr seg ikke om hunden har hengeøre eller ei..

Skrevet

Man kan det fordi kjøpsloven ikke gjelder ved en sedvane/vanlig praksis.

Forbrukermyndighetene (forbrukerrådet, forbrukertvistutvalget mfl) har i flere avgjørelse konkretisert at kjøp av hund fra oppdretter reguleres av

forbrukerkjøpsloven og ikke kjøpsloven.

Her kan man lese et eksempel:

http://www.ht.no/incoming/article11611.ece

Etter forbrukerkjøpsloven kan man ikke sette slike vilkår du hevder.

Les§3 ;Det kan ikke avtales eller gjøres gjeldende vilkår som er ugunstigere for forbrukeren enn det som følger av loven her.

Å kreve "hd-røntken" eller øyeavlesning i kontrakten er et urimelig vilkår og vil ikke føre frem i en tvistesak.

Nei Cockerjente dine eksempler vil etter forbrukerkjøpsloven i en norsk rett ikke føre frem.

Her ser man flere saker om hund fra Forbrukertvistutvalgets (FTU):

Som et eksempel sier FTU i en sak [1] mellom en kjøper av hund og en

oppdretter følgende:

-Utvalget legger til grunn at innklagde driver hundeoppdrett, som må

anses som næringsvirksomhet. Forholdet reguleres dermed av

forbrukerkjøpsloven av 21.06.2002 nr. 34, jf. lovens § 1.

http://www.forbrukertvistutvalget.no/index...?Saknr=20050243

http://www.forbrukertvistutvalget.no/index...?Saknr=20050332

http://www.forbrukertvistutvalget.no/index...?Saknr=20040334

http://www.forbrukertvistutvalget.no/index...?Saknr=20030536

Man må heller ikke misforstå begrepet "næring" ,selger man valper(oppdretter) er man næring uansett om man driver "firma" eller ikke iht forbrukerkjøpsloven.

Forbrukerkjøpsloven er preseptorisk, dvs. den kan ikke fravikes ved

avtale, mens kjøpsloven er deklaratorisk, dvs. den kan fravikes ved

avtale. Forbrukerkjøpsloven gir derfor kjøper (forbruker) et vern mot

urimelig avtaler

Det som sikkert skaper noe forvirring, er at man ofte sammenblander

begrepet næringsdrivende ift skatt/avgifter -- sett hen mot

samme begrep i kjøpssammenheng. Det er vidt ulike definisjoner som

legges til grunn, som for uvante øyne kan virke motstridende,

selv om de ikke er det.

Det har syntes her flere ganger, at man ikke alltid evner å se at en

oppdretter i skatte-/avgiftssammenheng, ofte _ikke_ bedømmes som

næringsdrivende. Siste er imidlertid ikke til hinder for at man i

kjøpssammenheng (FTU), ved valg av regelverk, bedømmes som en

/profesjonell/ (og næringsdrivende) part -- og følgelig at

kjøpet derved reguleres av forbrukerkjøpsloven.

Les noten nedenfor om evt formell registrering og privatpersoner.

---

Setter inn litt av note fra Karnov (Norsk lovkommentar) -- om

begrepet /næringsvirksomhet/ i kjøpssammenheng:

---------------------------------------------------------------

Tradisjonelt har forbrukerkjøpsdefinisjonen forutsatt kjøp fra

"yrkesselger". Endringen til "næringsvirksomhet" er skjedd for å

oppnå tilpasning til EF-terminologien i det siste tiårs

direktivtekster om forbrukervern, men den nye språkbruk i

forbrukerkjøpsloven er ikke ment å skulle endre rettstilstanden

i forhold til kjl. 1988, prp. s. 156. "Yrkesselger" betyr her

ikke nødvendigvis at selgeren er formelt registrert som

næringsdrivende, jf. Direktivets uttrykksmåte Art. 1.2.© "...in

the course of his trade, business or profession" som stadig kan

omfatte salg som bierverv i egen næring - på heltid eller deltid

over kortere eller lengre tidsrom. Særlig strenge krav kan det ikke

være tale om; har forholdet preg av å være ervervsmessig omsetning

bør forbrukervernereglene gjelde selv om selgeren er privatperson

og driver på siden av annet yrke eller næring.

Jeg setter strek her.

Skrevet

Her ser man flere saker om hund fra Forbrukertvistutvalgets (FTU):

Som et eksempel sier FTU i en sak [1] mellom en kjøper av hund og en

oppdretter følgende:

-Utvalget legger til grunn at innklagde driver hundeoppdrett, som må

anses som næringsvirksomhet. Forholdet reguleres dermed av

forbrukerkjøpsloven av 21.06.2002 nr. 34, jf. lovens § 1.

http://www.forbrukertvistutvalget.no/index...?Saknr=20050243

http://www.forbrukertvistutvalget.no/index...?Saknr=20050332

http://www.forbrukertvistutvalget.no/index...?Saknr=20040334

http://www.forbrukertvistutvalget.no/index...?Saknr=20030536

Man må heller ikke misforstå begrepet "næring" ,selger man valper(oppdretter) er man næring uansett om man driver "firma" eller ikke iht forbrukerkjøpsloven.

Forbrukerkjøpsloven er preseptorisk, dvs. den kan ikke fravikes ved

avtale, mens kjøpsloven er deklaratorisk, dvs. den kan fravikes ved

avtale. Forbrukerkjøpsloven gir derfor kjøper (forbruker) et vern mot

urimelig avtaler

Det som sikkert skaper noe forvirring, er at man ofte sammenblander

begrepet næringsdrivende ift skatt/avgifter -- sett hen mot

samme begrep i kjøpssammenheng. Det er vidt ulike definisjoner som

legges til grunn, som for uvante øyne kan virke motstridende,

selv om de ikke er det.

Det har syntes her flere ganger, at man ikke alltid evner å se at en

oppdretter i skatte-/avgiftssammenheng, ofte _ikke_ bedømmes som

næringsdrivende. Siste er imidlertid ikke til hinder for at man i

kjøpssammenheng (FTU), ved valg av regelverk, bedømmes som en

/profesjonell/ (og næringsdrivende) part -- og følgelig at

kjøpet derved reguleres av forbrukerkjøpsloven.

Les noten nedenfor om evt formell registrering og privatpersoner.

---

Setter inn litt av note fra Karnov (Norsk lovkommentar) -- om

begrepet /næringsvirksomhet/ i kjøpssammenheng:

---------------------------------------------------------------

Tradisjonelt har forbrukerkjøpsdefinisjonen forutsatt kjøp fra

"yrkesselger". Endringen til "næringsvirksomhet" er skjedd for å

oppnå tilpasning til EF-terminologien i det siste tiårs

direktivtekster om forbrukervern, men den nye språkbruk i

forbrukerkjøpsloven er ikke ment å skulle endre rettstilstanden

i forhold til kjl. 1988, prp. s. 156. "Yrkesselger" betyr her

ikke nødvendigvis at selgeren er formelt registrert som

næringsdrivende, jf. Direktivets uttrykksmåte Art. 1.2.© "...in

the course of his trade, business or profession" som stadig kan

omfatte salg som bierverv i egen næring - på heltid eller deltid

over kortere eller lengre tidsrom. Særlig strenge krav kan det ikke

være tale om; har forholdet preg av å være ervervsmessig omsetning

bør forbrukervernereglene gjelde selv om selgeren er privatperson

og driver på siden av annet yrke eller næring.

Jeg setter strek her.

Ja, her ser man en del eksempler hvor selgeren har måttet gi avslag i pris. Men det står også at selger kan heve kjøpet mot at valpen leveres tilbake og valpekjøper får tilbakebetalt det de har kjøpt valpen for. Om ikke valpekjøper vil levere tilbake valpen, har man krav på å få refundert en del av kjøpesummen. OG fremdeles kan jeg ikke ut i fra dette se at å skrive under på en kontrakt med at valpekjøper skal røntge hunden, er et urimelig krav- spesielt ikke om man har med depositum... :)

Skrevet

Hei

Nå tror jeg nesten aldri jeg har hørt om en oppdretter som selger en valp på 8 uker med utstilling "garanti".Hundene selges som selskaps hund. Man kan aldri forutse at en valp på 8 uker blir en utstillings hund. Man kan jo velge ut den man ser best ut, men det finnes aldri garantier. Og de fleste som kjøper seg valp kjøper som familie hund, ikke utstillings hund! Om man skal bruke hunden til utstilling så er det en sjanse og ta og kjøpe valp.

Skrevet

Jeg tok å ringte på forbrukerrådet i dag jeg for å høre hva som kan skrives i kontrakter og hvor gyldige de er.

Jeg fortalte at jeg ville at valper som jeg selger skal øyenlyses og hofterøntges, samt at jeg vil at valpekjøpere skal forsikre hundene sine. Jeg måtte høre om jeg kunne skrive dette på kontrakten min og hvor urimelig dette ville være for en valpekjøper. Vedkommende på Forbrukerrådet fortalte at dette ikke er noen urimelig krav. Det som er et urimelig krav er f.eks. om jeg forlanger at valpekjøpere skal reise flere hundre min for å delta på en utstilling eller konkurranse med hunden sin. I mitt tilfelle så vil dette være med å gagne rasen og være med å bidra til forbedringer for valpekjøpere.

Jeg sa også at jeg ville skrive på kontrakten at jeg ikke kom til å selge utstillingshunder, men selskapshund/familiehund og at jeg dermed ikke kan garantere for valpens videre utvikling med henhold til utstilling. Han sa det at så lenge jeg opplyser om dette og har det nedskrevet og valpekjøper er innforstått med dette, så er det skrevne ord gyldig. De gangene dette ikke var gyldig, var i forbindelse med f.eks. er testikkelmangel, bittfeil, navlebrokk osv. hvor valpekjøper da har rett til en refusjon/levere tilbake "varen".

Jeg lurte på hvilke rettigheter jeg hadde overfor en valpekjøper som ikke vil røntge hunden. Men som han sa, så visste valpekjøperen (forbrukeren) at oppdretter vil ha dette gjort og dermed er det kontraktbrudd om dette ikke blir overholdt. I verste fall kan jeg kjøpe tilbake hunden mot at valpekjøper får igjen hele beløpet som h*n betalte for valpen. Men dette er et litt "vagt" fordi de ikke har vært borti en sånn sak tidligere og for at jeg skulle være helt sikker, så anbefalte han meg å kontakte advokat...

Så det som er, er at det er forskjell på urimelig og urimelig.. :)

Og som det blir sagt over her, man har ingen garanti for at en fin valp blir en stor suksess i ringen når den blir stor. Men man vil selvfølgelig gjøre sitt

beste for at en valp både skal være sunn og frisk, ha et godt temperament, samt være rasetypisk!!

Skrevet
Hei

Nå tror jeg nesten aldri jeg har hørt om en oppdretter som selger en valp på 8 uker med utstilling "garanti".Hundene selges som selskaps hund. Man kan aldri forutse at en valp på 8 uker blir en utstillings hund. Man kan jo velge ut den man ser best ut, men det finnes aldri garantier. Og de fleste som kjøper seg valp kjøper som familie hund, ikke utstillings hund! Om man skal bruke hunden til utstilling så er det en sjanse og ta og kjøpe valp.

=D> så sant. En valp utvikler seg mye, og det er ikke alltid den utvikler seg sik man håper og tror. Vil man være garantert en utstillingshund, bør man kjøpe en voksen/unghund.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...