Gå til innhold
Hundesonen.no

The Rottador


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

Det skal kanskje være slik, men realiteten er noe helt annet. Når man ikke kjenner ribbeina på hunder som nettopp vant BIR/BIM eller B*K-plassering (schæfer, golden, labrador, mops) og mynder som tydelig har et kilo eller flere for mye er ikke sjeldent å se akkurat.

Edit: Nå sier jeg ingenting om denne hunden.

Det du sier det om schæfer er en skremmende trend ... De blir feitere og feitere. Jeg stiller med hunder i god kondisjon og uten fettlag, og havner alltid bak en bælfeit en. Disse får kastet cert etter seg. Sikkert andre ting som er flott med disse hundene, men det bør slåes ned på tjukke hunder! Så ja, skummel trend hos schæferen som er relativt ny

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 224
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Bare en bikommentar til at de som driver med fugle/retrieverjakt ikke kjøper renraset labrador - jo de gjør det, men de kjøper fra jaktmeritterte avlsdyr som de har sett/opplevd på simulert eller prak

Jepp. Er veldig vanlig. Så vanlig at man kan få kjøpt ting som det her:

En ting jeg ser går igjen i omtrent alle rasetråder, båder her, på facebook og andre forum, er at, hvor det er en oppdeling av rasen, at man står og kaster stein på hverandre fra hver sine leirer. Jeg

Posted Images

Guest Bølla

Det du sier det om schæfer er en skremmende trend ... De blir feitere og feitere. Jeg stiller med hunder i god kondisjon og uten fettlag, og havner alltid bak en bælfeit en. Disse får kastet cert etter seg. Sikkert andre ting som er flott med disse hundene, men det bør slåes ned på tjukke hunder! Så ja, skummel trend hos schæferen som er relativt ny

Jeg kan bare gjenta meg selv; overvektige hunder er veldig lett å gjøre noe med. At en og annen schæfer bærer 5 kg ekstra er ikke et avlsmessig problem, det at den har et kryss som ligger nærmere bakken enn nakken i høydelinje vil jeg heller påstå er et nokså alvorlig avlsmessig og ikke minst funksjonelt problem. Schæferen er jo i manges øyne "ødelagt" på grunn av ekstrem avl på eksteriør.

Ja dette er jeg klar over :) Jeg ble bare overrasket over at den var så mye tykkere enn den så ut som da jeg så på hunden. Andre labbiser jeg har kjent på har også hatt tykk pels med underull, men ikke så tykk som denne her.

Det er ganske stor forskjell om hunden er i full pels eller ikke, og dette kommer også an på årstid osv. Røytemønsteret til labradorer av gul, brun og sort farge er også forskjellig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan bare gjenta meg selv; overvektige hunder er veldig lett å gjøre noe med. At en og annen schæfer bærer 5 kg ekstra er ikke et avlsmessig problem, det at den har et kryss som ligger nærmere bakken enn nakken i høydelinje vil jeg heller påstå er et funksjonelt problem. Schæferen er jo i manges øyne "ødelagt" på grunn av ekstrem avl på eksteriør, dog finnes det selvfølgelig flotte individer der også.

Fremelsking av fedme er ett problem jo ;) Dette gidder jeg ikke å diskutere med deg, da denne tråden handler om feite labradorer, det folk unnskylder det.

Edit: Hva tror du skjer når feite dyr stadig blir satt forran?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Fremelsking av fedme er ett problem jo ;) Dette gidder jeg ikke å diskutere med deg, da denne tråden handler om feite labradorer, det folk unnskylder det.

Denne tråden handler ikke om fete labradorer per se nei, den handler om at labradoren avles større med kraftigere benstruktur, bredere ribbeinsbue, større hoder, kortere overarm og bredere overkropp - alle faktorer som bidrar til labradorens virke og funksjon som brukshund. Det er slettes ikke det samme som fedme, og det er vel ingen som unnskylder det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Det hadde vært interessant å sett røntgenbilder av labradoren før og nå? Noen som har det?

Veldig god tanke. Jeg har sett bilder av "lovende" dyr med en benstruktur som "oppdretter aldri har sett makan til før", og jeg har jo bilder av mine egne hunder opp igjennom, om jeg får tak i de førstnevnte blir kanskje verre. Men det går an å høre med fornuftige folk :-)

Kraftig, feit eller kanskje begge deler, gitt :P Minner veldig om britiske ponniraser, dette. De har ikke bra muskelmasse før man har dem i minst 50 kg. overvekt. Men at de er feite, det er det aldri snakk om. Bare kraftig bygget :innocent: Og fôrer man på dem så de omtrent triller - da er de "noe lavstilte"... Det er bygningen, seff... Ikke flesket :huh: Og slanker man dem ned til normalt brukshold, da er de lettbygde og ikke rasetypiske. Øyet vil bedras, sånn er det bare...

Det er åpenbart veldig vanskelig for mange å forstå hva en kraftigere benstruktur er, og hva som gjør at dyr blir større og større. Jeg har ikke på noe tidspunkt gitt uttrykk for å støtte overvekt (jeg opprettet da vitterlig tråden for å sette et kritisk lys på avl av showlabradorer). Den veldige kraftige bygningen (og med det mener jeg benstrukturen, større hode, større generelt vidde - ikke fedme). Disse kraftige vinnerne kan du ikke slanke til å se ut som Sandylands Mark, for det er de for store.

Showstandarden er muligens 1-2 kg tyngre enn hva hundene er i normalt hold, men det er på ingen måte snakk om 20 kg ekstra fett for å få hundene til å se ut som de gjør. Du har misforstått poenget med hele tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden handler ikke om fete labradorer per se nei, den handler om at labradoren avles større med kraftigere benstruktur, bredere ribbeinsbue, større hoder, kortere overarm og bredere overkropp - alle faktorer som bidrar til labradorens virke og funksjon som brukshund. Det er slettes ikke det samme som fedme, og det er vel ingen som unnskylder det.

My bad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er åpenbart veldig vanskelig for mange å forstå hva en kraftigere benstruktur er, og hva som gjør at dyr blir større og større. Jeg har ikke på noe tidspunkt gitt uttrykk for å støtte overvekt (jeg opprettet da vitterlig tråden for å sette et kritisk lys på avl av showlabradorer). Den veldige kraftige bygningen (og med det mener jeg benstrukturen, større hode, større generelt vidde - ikke fedme). Disse kraftige vinnerne kan du ikke slanke til å se ut som Sandylands Mark, for det er de for store.

Showstandarden er muligens 1-2 kg tyngre enn hva hundene er i normalt hold, men det er på ingen måte snakk om 20 kg ekstra fett for å få hundene til å se ut som de gjør. Du har misforstått poenget med hele tråden.

Nei da, jeg leser utmerket godt at du er bekymret for Labradorens utvikling mot svært kraftige og grovbygde individer. Men, som mange påpeker er de ikke KUN grovbygde, men i tillegg feite. Derfor brukte jeg en sammenligning som jeg kan godt. Og som faktisk har nøyaktig samme type bygning (overført til hest). Ja, de er kraftig bygget. Med bredde og beinstamme. Men OGSÅ feite. Et såpass kraftig bygget dyr (om det er Lab eller Welsh) ser faktisk ikke særlig tiltalende ut i slank utgave. De runde formene blir "kantete", og underlinja ikke særlig pen. En annen ting de har til felles er en enorm matlyst, samtidig som de legger lett på seg :wink: (og jeg tar meg selv i å holde min egen hest akkurat slik - hun er fra oppdretters side avlet fram for å være bred og grov, og er rett og slett penest i overvekt..... Og at de SKAL være sånn, er jo en god unnskyldning for å ikke slanke? :innocent: )

Og ja, jeg har da tatt i div. utst. labradorer. Tidligere nabo hadde en haug av dem. Smellfeite, hele gjengen, etter min målestokk :P Men det var visst sånn de skulle være, ellers er de ikke labradorer. Så ja, jeg VET at utst.laben er svært kraftig bygget, har tykk pels. Men det hindrer ikke at de i TILLEGG blir holdt i overvekt..... (det samme gjelder for så vidt Golden. Når eierene påstår de er i perfekt kondisjon, så sliter i hvertfall jeg med å kjenne ribbeina deres :icon_redface: )

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Nei da, jeg leser utmerket godt at du er bekymret for Labradorens utvikling mot svært kraftige og grovbygde individer. Men, som mange påpeker er de ikke KUN grovbygde, men i tillegg feite. Derfor brukte jeg en sammenligning som jeg kan godt. Og som faktisk har nøyaktig samme type bygning (overført til hest). Ja, de er kraftig bygget. Med bredde og beinstamme. Men OGSÅ feite. Et såpass kraftig bygget dyr (om det er Lab eller Welsh) ser faktisk ikke særlig tiltalende ut i slank utgave. De runde formene blir "kantete", og underlinja ikke særlig pen. En annen ting de har til felles er en enorm matlyst, samtidig som de legger lett på seg :wink: (og jeg tar meg selv i å holde min egen hest akkurat slik - hun er fra oppdretters side avlet fram for å være bred og grov, og er rett og slett penest i overvekt.... Og at de SKAL være sånn, er jo en god unnskyldning for å ikke slanke? :innocent: )

Og ja, jeg har da tatt i div. utst. labradorer. Tidligere nabo hadde en haug av dem. Smellfeite, hele gjengen, etter min målestokk :P Men det var visst sånn de skulle være, ellers er de ikke labradorer. Så ja, jeg VET at utst.laben er svært kraftig bygget, har tykk pels. Men det hindrer ikke at de i TILLEGG blir holdt i overvekt.... (det samme gjelder for så vidt Golden. Når eierene påstår de er i perfekt kondisjon, så sliter i hvertfall jeg med å kjenne ribbeina deres :icon_redface: )

Jeg tror ikke din tidligere nabos hunder definerer alle utstillingslabber, jeg har sett svært mange i godt hold (la oss kalle det utstillingshold 1-2 kg ekstra), underlinjen og buklinjen er som den skal, innsving i livet er tilstedeværende og du kan skimte ribbeina når de løper. Det er ingen hemmelighet at mange stiller fete hunder i håp om at de skal ligne disse kraftige utgavene (det er jo det som har blitt "korrekt" å vise frem) og noen stiller hunder som er både kraftige og fete. Men å diskutere fedme føler jeg blir både fåfengt og feil da det er rimelig lett å fikse på, ødelagt kroppsform er noe helt annet og veldig alvorlig. De eierne som holder overvektige bikkjer burde få seg en smekk på fingrene, men det er dessverre ikke ulovlig.

At dommere, ansvarlige i NKK og NRK tillater at standarden flyter slik ut og på lang sikt ødelegger en utmerket bruksrase er i mine øyne utilgivelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Når jeg vet hvor mange kg folk som faktisk bruker og konkurrerer med sine utstillingslabradoren legger på hundene i forhold til idealveka de presterer under i lydighet/bruks før utstilling, så er jeg ikke ett sekund i tvil om at feite labradorer premieres frem. Å legge på en sund, godt trent lita labradortispe 4 kg for så å gjøre det bra i utstilling er ille. Og så må den slankes ned igjen (og fortsatt er ingen ribbein synlig og hunden har det berømte tynne spekklaget) etterpå for å prestere og ikke få belastningsskader. Sent fra min C6603 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke din tidligere nabos hunder definerer alle utstillingslabber, jeg har sett svært mange i godt hold (la oss kalle det utstillingshold 1-2 kg ekstra), underlinjen og buklinjen er som den skal, innsving i livet er tilstedeværende og du kan skimte ribbeina når de løper. Det er ingen hemmelighet at mange stiller fete hunder i håp om at de skal ligne disse kraftige utgavene (det er jo det som har blitt "korrekt" å vise frem) og noen stiller hunder som er både kraftige og fete. Men å diskutere fedme føler jeg blir både fåfengt og feil da det er rimelig lett å fiske på, ødelagt kroppsform er noe helt annet og veldig alvorlig. De eierne som holder overvektige bikkjer burde få seg en smekk på fingrene, men det er dessverre ikke ulovlig.

At dommere, ansvarlige i NKK og NRK tillater at standarden flyter slik ut og på lang sikt ødelegger en utmerket bruksrase er i mine øyne utilgivelig.

DET er jeg helt enig med deg. Men desværre er det nå slik at mange dommere (som andre) sliter med å skille kraftig og fet. De fleste tror at fet er kraftig (derav ponnieksempelet)

Jeg er enig med deg at problemet er at "kraftig" framelskes på bekosting av funksjon. Det er jo åpenbart hos lab. Men de er jo ikke den eneste rasen som opplever akkurat dette. Det er faktisk en ganske vanlig trend hos mange raser. Over nevner Margrete Schäfer. Jo, mulig de "bare" er feite i dag. Men hva tror du skjer i avlen når feite bikkjer settes opp gang på gang? - Man avler dem også kraftigere og tyngre, selvsagt!

Hva man skal gjøre med problemet? Nei, det aner jeg ikke.... Noen vil alltid overtype, og så lenge slikt vinner, vil noen alltid fortsette med det :hmm:

Red: eller jo, brukskrav som virkelig monner, vil hjelpe på problemet overtyping. Men, gud bedre for en motstands vei å gå :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De eierne som holder overvektige bikkjer burde få seg en smekk på fingrene, men det er dessverre ikke ulovlig.

De kunne begynt med å plassere dem bak ;) Det holder nok som smekk på fingrene for mange :)

At dommere, ansvarlige i NKK og NRK tillater at standarden flyter slik ut og på lang sikt ødelegger en utmerket bruksrase er i mine øyne utilgivelig.

Hvilket jeg er helt enig med deg i!

Jeg er enig med deg at problemet er at "kraftig" framelskes på bekosting av funksjon. Det er jo åpenbart hos lab. Men de er jo ikke den eneste rasen som opplever akkurat dette. Det er faktisk en ganske vanlig trend hos mange raser. Over nevner Margrete Schäfer. Jo, mulig de "bare" er feite i dag. Men hva tror du skjer i avlen når feite bikkjer settes opp gang på gang? - Man avler dem også kraftigere og tyngre, selvsagt!

Hva man skal gjøre med problemet? Nei, det aner jeg ikke.... Noen vil alltid overtype, og så lenge slikt vinner, vil noen alltid fortsette med det :hmm:

Og det var mitt poeng :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Når jeg vet hvor mange kg folk som faktisk bruker og konkurrerer med sine utstillingslabradoren legger på hundene i forhold til idealveka de presterer under i lydighet/bruks før utstilling, så er jeg ikke ett sekund i tvil om at feite labradorer premieres frem. Å legge på en sund, godt trent lita labradortispe 4 kg for så å gjøre det bra i utstilling er ille. Og så må den slankes ned igjen (og fortsatt er ingen ribbein synlig og hunden har det berømte tynne spekklaget) etterpå for å prestere og ikke få belastningsskader. Sent fra min C6603 via Tapatalk

Vedkommende er en dårlig hundeeier, hvis ikke eieren har baller nok til å vise frem en veltrent labrador i normal brukskondisjon kan man like gjerne holde seg hjemme. 4 kg for en liten tispe er svært mye og det der høres bare utrolig uansvarlig ut. Ingen av de jeg kjenner holder på sånn iallefall, de gir hunden litt ekstra mat fra onsdag-fredag kveld, det er det.

DET er jeg helt enig med deg. Men desværre er det nå slik at mange dommere (som andre) sliter med å skille kraftig og fet. De fleste tror at fet er kraftig (derav ponnieksempelet)

Jeg er enig med deg at problemet er at "kraftig" framelskes på bekosting av funksjon. Det er jo åpenbart hos lab. Men de er jo ikke den eneste rasen som opplever akkurat dette. Det er faktisk en ganske vanlig trend hos mange raser. Over nevner Margrete Schäfer. Jo, mulig de "bare" er feite i dag. Men hva tror du skjer i avlen når feite bikkjer settes opp gang på gang? - Man avler dem også kraftigere og tyngre, selvsagt!

Hva man skal gjøre med problemet? Nei, det aner jeg ikke.... Noen vil alltid overtype, og så lenge slikt vinner, vil noen alltid fortsette med det :hmm:

Helt klart. Noe må være galt med både hvordan dommere læres opp, trenes og oppdateres ift rasens helsestatus osv, det er jo der hovedproblemet ligger. De hundene som vinner blir mest brukt i avl, og det er de som blir førende standarder for hva andre avler etter (heldigvis ikke alle).

Mennesker kan være noe syke dyr iblant. Noen som har sett eksempelet Sussex Spaniel? En utmerket bruksrase som dessverre ble helt ødelagt av menneskers trang til å skape hundedverger

sussex-spaniel.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

 

Vedkommende er en dårlig hundeeier, hvis ikke eieren har baller nok til å vise frem en veltrent labrador i normal brukskondisjon kan man like gjerne holde seg hjemme. 4 kg for en liten tispe er svært mye og det der høres bare utrolig uansvarlig ut. Ingen av de jeg kjenner holder på sånn iallefall, de gir hunden litt ekstra mat fra onsdag-fredag kveld, det er det. 

 

 

Helt klart. Noe må være galt med både hvordan dommere læres opp, trenes og oppdateres ift rasens helsestatus osv, det er jo der hovedproblemet ligger. De hundene som vinner blir mest brukt i avl, og det er de som blir førende standarder for hva andre avler etter (heldigvis ikke alle). 

 

Mennesker kan være noe syke dyr iblant. Noen som har sett eksempelet Sussex Spaniel? En utmerket bruksrase som dessverre ble helt ødelagt av menneskers trang til å skape hundedverger

 

Postet bilde

Det kan du forsåvidt ha rett i, det er helt galt å gjøre det mot hunden sin (selv om det er enda værre å gå så overvektig hele livet), men det sier jo ganske mye om dommerne når det funker da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vedkommende er en dårlig hundeeier, hvis ikke eieren har baller nok til å vise frem en veltrent labrador i normal brukskondisjon kan man like gjerne holde seg hjemme. 4 kg for en liten tispe er svært mye og det der høres bare utrolig uansvarlig ut. Ingen av de jeg kjenner holder på sånn iallefall, de gir hunden litt ekstra mat fra onsdag-fredag kveld, det er det.

Og det er helt normalt.... Absolutt ikke bare på retrivere. Har man en litt lett og uferdig unghund? Feite opp dyret. Så får den så fin masse i kroppen, vettu :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt at skylda plasseres hos dommerene, når det åpenbart er vanlig å feite opp bikkjer i ymse raser for at de skal vinne på utstilling. Hvem har skylda da? Joda, dommere foretrekker kanskje feite bikkjer, men om det å vinne er viktigere enn å ha bikkja i normalt hold, da ligger ikke skylda bare hos dommeren, altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Morsomt at skylda plasseres hos dommerene, når det åpenbart er vanlig å feite opp bikkjer i ymse raser for at de skal vinne på utstilling. Hvem har skylda da? Joda, dommere foretrekker kanskje feite bikkjer, men om det å vinne er viktigere enn å ha bikkja i normalt hold, da ligger ikke skylda bare hos dommeren, altså.

Hvis flere dommere fremmer hunder som enten er a) massive i str over det hele 2) passelig massiv og litt feit - hva tror du andre oppdrettere vil gjøre? Selvfølgelig vil de prøve å presentere hunder som ligner. Så lenge de store oppdretterne (som også er dommere) presenterer slike hunder vil jo resten følge på. Hadde dommerne dømt annerledes hadde ikke dette vært et problem.

Før i tiden var det mye snakk om at eksteriørdommere i brukshundraser også burde være prøvedommere i jakt og ha en dobbelautorisasjon nettopp for å sikre at eksteriørbedømmelsen gagnet bruksområdene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Morsomt at skylda plasseres hos dommerene, når det åpenbart er vanlig å feite opp bikkjer i ymse raser for at de skal vinne på utstilling. Hvem har skylda da? Joda, dommere foretrekker kanskje feite bikkjer, men om det å vinne er viktigere enn å ha bikkja i normalt hold, da ligger ikke skylda bare hos dommeren, altså. 

Nei, jeg skrev jo at det er dårlig gjort ovenfor hunden fra eiers side, men jeg mener helt klart dommerne har ett stort ansvar og en stor makt her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt at skylda plasseres hos dommerene, når det åpenbart er vanlig å feite opp bikkjer i ymse raser for at de skal vinne på utstilling. Hvem har skylda da? Joda, dommere foretrekker kanskje feite bikkjer, men om det å vinne er viktigere enn å ha bikkja i normalt hold, da ligger ikke skylda bare hos dommeren, altså.

Det er jo en grunn til at det er vanlig.... Så det blir vel en ond sirkel, dette. "Skyldspørsmålet" er selvsagt delt. Men om oppfetede hunder ble trukket ned på, i stede for fremelsket, så hadde vel ingen giddet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er oppdrettere som tar på seg jobben med å forvalte en rase, det er oppdrettere som velger avlsdyr. Det er oppdrettere som bør ha ansvaret for hvordan en rase utvikler seg. Det er ansvarsfraskrivelse å skylde på dommerene, i all den tid en raseklubb med deres oppdrettere kan ha dommerkonferanser og si at "nå vil vi at dere fremover skal dømme slik og slå ned på sånn" til dommere som dømmer rasen.

Å avle kun etter resultater, samme hva slags resultater vi snakker om, er å flytte ansvaret fra oppdrettere til utenforstående som kanskje ser bikkjene deres en gang eller fem i løpet av et hundeliv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er oppdrettere som tar på seg jobben med å forvalte en rase, det er oppdrettere som velger avlsdyr. Det er oppdrettere som bør ha ansvaret for hvordan en rase utvikler seg. Det er ansvarsfraskrivelse å skylde på dommerene, i all den tid en raseklubb med deres oppdrettere kan ha dommerkonferanser og si at "nå vil vi at dere fremover skal dømme slik og slå ned på sånn" til dommere som dømmer rasen.

Å avle kun etter resultater, samme hva slags resultater vi snakker om, er å flytte ansvaret fra oppdrettere til utenforstående som kanskje ser bikkjene deres en gang eller fem i løpet av et hundeliv.

Ja? Og oppdrettere = spesialdommere :P Det er gjerne de som er mest aktive i ringen selv, og vinner en del med sine hunder, som blir eksteriørdommere. Klart man dømmer opp hva som likner det en selv har (den typen hund man liker)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja? Og oppdrettere = spesialdommere :P Det er gjerne de som er mest aktive i ringen selv, og vinner en del med sine hunder, som blir eksteriørdommere. Klart man dømmer opp hva som likner det en selv har (den typen hund man liker)

Det er langt flere oppdrettere enn spesialdommere på mine raser, så det er strengt tatt ingen unnskyldning. At noen setter opp noe på en utstilling eller fem, betyr heller ikke at oppdrettere bør unnskyldes fra å tenke sjøl.

Men hey. Greit for meg. Får jeg pudler med så strake fronter at de går som små symaskiner, så er det selvsagt ikke min feil. Det er dommerne. Så ****** praktisk, a gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er oppdrettere som tar på seg jobben med å forvalte en rase, det er oppdrettere som velger avlsdyr. Det er oppdrettere som bør ha ansvaret for hvordan en rase utvikler seg. Det er ansvarsfraskrivelse å skylde på dommerene, i all den tid en raseklubb med deres oppdrettere kan ha dommerkonferanser og si at "nå vil vi at dere fremover skal dømme slik og slå ned på sånn" til dommere som dømmer rasen. 

 

Å avle kun etter resultater, samme hva slags resultater vi snakker om, er å flytte ansvaret fra oppdrettere til utenforstående som kanskje ser bikkjene deres en gang eller fem i løpet av et hundeliv.  

Joa, selvfølgelig er ansvaret for avlen oppdretterene sitt i bunn og grunn, men overvekt (eller oppfeting før utstilling) er ikke arvelig. Du kan ikke mene at dommere ikke har noe ansvar for utviklingen og ikke noe ansvar for hva de premierer frem? Det er fakta at dommere har enormt stor makt til å påvirke hva som er ønskelig i en rase blandt utstillingsinteresserte. Selv om hver enkelt eier hat ansvar for sitt dyrs helse og velferd vil jeg si at dommere har en stor del av ansvaret for at trenden innen mange raser blir som de blir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...