Er din havanais alene hjemme?

19. Juni 2014

Jeg kjenner ingen havanaiser med seperasjonsangst.

Jeg tror det ligger mest i at det er selskapskjære hunder som knytter seg til menneskene sine og derfor synes oppdrettere det er urettferdig at de skal være hjemme alene hele arbeidsdagene, hver dag. Nå var havanais inntill for noen år siden en liten rase så oppdretterene kunne velge og vrake i valpekjøpere - det er nå blitt masse masse mer avl på de så nå vil jeg tro at kravet om at en av familien må være hjemmeværende faller mer og mer bort. Du kan jo ta kontakt med oppdrettere på mail eller telefon og spørre hvordan de stiller seg til dette, om seperasjonsangst er utbredt hos de eller om det er fordi de ikke vil at hundene skal være hjemme alene?

Så lenge havanaisen får nok trim, kos og tid med menneskene sine etter jobb og gjerne litt hjernetrim, så kan jeg ikke forestille meg at du skal få et problem.

Jeg beklager, men jeg kjøper ikke argumentet om at de er seskapskjære og knytter seg til menneskene sine. Det er ikke unikt for selskapshunder. Gjeterhunder f.eks er avlet stort sett for å samarbeide tett med fører gjerne hele dagen, og er orienterte mot og følsomme for eiers signaler, samme hvor diskret de er. Det er ikke noe argument for at de skal ha separasjonsangst det, selv om det ikke er totalt ukjent at det finnes på rasene.

Jeg er en anelse fordomsfull mot oppdrettere som unnskylder brister i mentaliteten med at de skal være "sånn" fordi de er avlet til ditt eller datt, og det er særlig utbredt blant selskapshund-rasene. En usikker hund er en usikker hund, samme hva den er avlet til. En hund som ikke takler å være alene, er en usikker hund. En hund som ikke liker folk (som også er et stort problem på flere miniatyrhunder) er som regel redd fordi den er usosial og usikker, ikke fordi de er "enmannshunder". Reservert er ikke det samme som å være redd og/eller uhåndterbar. Og, om noen gruppe hund skulle være sosiale, så bør det være selskapshunder, det er ike mye selskap i en hund som ikke tør å omgås folk. Det er den samme fordummende greia når de diskuterer leveringstid - "de er så små at de ikke er modne for å flytte ut når de er 8 uker". Det er ironisk at de ikke kan flytte fra mor og søsken før de er 12 uker fordi de er så umodne, når de mer enn gjerne avler på 18 mnd gamle hunder fordi de blir så fort modne.

Som sagt, det er forskjell på personlige preferanser hos oppdretter og et raseproblem. Å skjule raseproblemer og hevde det er for hundens beste, er en form for svindel. Hvis de lager så usikre hunder, så får de avle bedre mentalitet, ikke unnskylde det med at de skal være sånn.

Mud · 19. Juni 2014

Vi klatrer en hel masse, det er der de fleste raser med korte bein faller gjennom. Normale turer er selvsagt helt urpoblematisk, men vi liker nå disse klatreturene. (Og jeg vil helst slippe å løpe etter noe som helst gjennom skogen. )

Nå tror jeg du undervurderer kortbente raser litt Min jrt ( av den mest kortbente typen) , fikk seg langt lettere frem i særdeles kupert terreng enn min langbente groenendael

Jeg ser ingen fysiske egenskaper hos en Shiba som ikke Jonas kunne tangert eller tilmed toppet

19. Juni 2014

Siden du gjerne vil ha havanais så hadde jeg sjekket rundt og funnet en oppdretter som syntes det er helt greit at hundeeier har jobb.

Kjenner ikke til hva denne oppdretteren har gitt av valper emn veta t hun jobber og har to barn så du kan jo sjekke den opp http://www.dolcehavana.no/index.php

roxie88 · 19. Juni 2014

Jeg beklager, men jeg kjøper ikke argumentet om at de er seskapskjære og knytter seg til menneskene sine. Det er ikke unikt for selskapshunder. Gjeterhunder f.eks er avlet stort sett for å samarbeide tett med fører gjerne hele dagen, og er orienterte mot og følsomme for eiers signaler, samme hvor diskret de er. Det er ikke noe argument for at de skal ha separasjonsangst det, selv om det ikke er totalt ukjent at det finnes på rasene.

Jeg er en anelse fordomsfull mot oppdrettere som unnskylder brister i mentaliteten med at de skal være "sånn" fordi de er avlet til ditt eller datt, og det er særlig utbredt blant selskapshund-rasene. En usikker hund er en usikker hund, samme hva den er avlet til. En hund som ikke takler å være alene, er en usikker hund. En hund som ikke liker folk (som også er et stort problem på flere miniatyrhunder) er som regel redd fordi den er usosial og usikker, ikke fordi de er "enmannshunder". Reservert er ikke det samme som å være redd og/eller uhåndterbar. Og, om noen gruppe hund skulle være sosiale, så bør det være selskapshunder, det er ike mye selskap i en hund som ikke tør å omgås folk. Det er den samme fordummende greia når de diskuterer leveringstid - "de er så små at de ikke er modne for å flytte ut når de er 8 uker". Det er ironisk at de ikke kan flytte fra mor og søsken før de er 12 uker fordi de er så umodne, når de mer enn gjerne avler på 18 mnd gamle hunder fordi de blir så fort modne.

Som sagt, det er forskjell på personlige preferanser hos oppdretter og et raseproblem. Å skjule raseproblemer og hevde det er for hundens beste, er en form for svindel. Hvis de lager så usikre hunder, så får de avle bedre mentalitet, ikke unnskylde det med at de skal være sånn.

Jeg har som sagt aldri møtt en havanais med seperasjonsangst, ikke hørt om noen heller, så jeg skjønner ikke helt at det skal være så utbredt. Det eneste jeg har hørt om dette er at det står over alt på internett at de "ikke fortjener å være hjemme alene en hel arbeidsdag". Om det er en penere måte å skrive at de har seperasjonsangst på det vet jeg jo ikke, men hadde majoriteteten av havanaiser i Norge hatt så kraftig seperasjonsangst at de aldri kan være alene så hadde man vel hørt om det tenker jeg?

Jeg er ikke uenig med deg ang dette med å unnskylde brister. Det var derfor jeg skriver til TS at hun burde ta kontakt med flere oppdrettere (og eiere) for å spørre og grave om hvordan de stiller seg til alene-hjemme problematikk og danne seg et bilde ut i fra det. Det finnes en facebookside som heter Norsk bichon havanais klubb - der kan du jo spørre om det samme som her @Trixi ? Mange havanaiseiere og oppdrettere der.

19. Juni 2014

Har sett enkelte Havanais med korte bein, men de fleste har jo helt normal benlengde, og enkelte er også langbeinte? Selvom sistnevnte nok ikke er helt innenfor standarden.

Jeg (tror) selskapshundene generelt er mer disponert for å utvikle seperasjonsangst enn andre raser, men aldri hørt at Havanais eller andre Bichons skal være noe verre enn de andre. Og jeg snakket selv ikke om sep.angst her selv, fordi det har jeg aldri måttet ha tatt stilling til heldigvis, og som sagt kan ikke en hund med dette bare være en halv/kvart arb.dag alene hver dag heller, er jo ikke sånn det fungerer.

Så de som ikke selger til noen som har full jobb, men til de med lavere prosent, tar jo ikke utgangspunkt i sep.angst hos hunden.

Trixi · 19. Juni 2014

Siden du gjerne vil ha havanais så hadde jeg sjekket rundt og funnet en oppdretter som syntes det er helt greit at hundeeier har jobb.
Kjenner ikke til hva denne oppdretteren har gitt av valper emn veta t hun jobber og har to barn så du kan jo sjekke den opp http://www.dolcehavana.no/index.php

takk for tips

har faktisk vært å snoket litt på hjemmesiden hennes før siden jeg bevisst leter etter oppdrettere som har egne barn,slik at valpene vokser opp med barnelyder rundt seg