Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggresjon ovenfor ball


litchi
 Share

Recommended Posts

Jeg spurte tidligere i våres om hva jeg skulle gjøre ang. en hendelse der omplasseringshunden min beit meg over en ball. Tråden om dette kan leses her:
http://hundesonen.no/forum/topic/73984-hunden-beit-meg/?hl=bitt

I dag skjedde det igjen, men i annerledes situasjon der hunden helt uprovosert gikk til angrep. Stefaren min prøvde å kaste ball til henne, men hun brøy seg ikke. Da ropte stefaren min på henne slik at hun skulle komme tilbake til han. Hun kommer uten ballen, for den brøy hun seg ikke om, men hun er knurrende og aggresiv mot han. Så går hun på armen hans og biter før han klarer å få lagt henne i bakken.

Hva er dette for noe? De tidligere 5 leveårene hennes har hun aldri hatt noe problem med ball. Det er en litt frustrerende situasjon når hun har gått på et menneske uten en tydelig grunn. Jeg er redd dette vil utvikle seg til å skje i andre situasjoner uten ball. Kan det være helsemessige årsaker? Hva hadde du gjort? Dette føles litt håpløst i og med at jeg har null erfaring med problemhunder, og aner ikke hvordan jeg skal reagere.

Det er liksom ikke bare å lære byttelek med henne når hun faktisk ikke har lyst på ballen. Hun deler gjerne ball med andre hunder, det er ikke noe problem. Håper noen har mer erfaring enn meg og kan svare. Jeg interessert i å høre hva dere hadde gjort.

-Helene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja, selfølgelig, det er sånn det blir nå... Altså har ikke tenk å kaste noe mer ball med henne akkurat. :icon_redface: Likevel er jeg bekymret for at denne aggresjonen skal komme frem i andre situasjoner, da jeg vet lite om dette. Ballkasting i sjøen med den andre hunden min er forresten ikke noe problem.. jeg skjønner virkelig ikke hva greia er... :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja, selfølgelig, det er sånn det blir nå... Altså har ikke tenk å kaste noe mer ball med henne akkurat. :icon_redface: Likevel er jeg bekymret for at denne aggresjonen skal komme frem i andre situasjoner, da jeg vet lite om dette. Ballkasting i sjøen med den andre hunden min er forresten ikke noe problem.. jeg skjønner virkelig ikke hva greia er... :hmm:

Neppe stor grunn til bekymring at den ballgreia skal komme fram i andre situasjoner. Om det kan være noen form for trøst:

Den nevnte 9-åringen har alltid vært en kødd dersom han har fått en "innmari innmari god godbit" eller han fant igjen noe som han hadde gravd ned. Det er HANS :mad: !! Løste den floken med å la være å gi slike typer godbiter og sørge for at han ikke fikk gravd ned noe. Det gikk helt greit. Han var/er ikke sånn med "vanlig godbiter." :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første, hvorfor tror du det er knyttet til ballen om ballen ikke har noe med det og gjøre? Den første episoden forstår jeg at du knytter til ballen, men denne sier du jo hun ikke bryr seg om ballen.

Hvordan bitt er det snakk om? Advarsel? Hull i huden? Istykker revne klær? Holder lenge før hun slipper?

Sikker på at ingenting annet skjedde(kan være helt normale ting som dere ikke tenker over kan oppfattes truende eller trigge gjeting/stress, var han streng/maste han, var han selv litt stresset etc)? Spør ikke om sistnevnte for å bagatelisere altså, bare forsøker å få et syn på hva som kan ha skjedd så jeg kan svare deretter.

Hvordan er hunden ellers? Stresset? Viste den noe som helst tegn på at den var ukomfortabel/sint/stresset? Eller kom den bare løpende å beit med en gang?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spurte tidligere i våres om hva jeg skulle gjøre ang. en hendelse der omplasseringshunden min beit meg over en ball. Tråden om dette kan leses her:

http://hundesonen.no/forum/topic/73984-hunden-beit-meg/?hl=bitt

I dag skjedde det igjen, men i annerledes situasjon der hunden helt uprovosert gikk til angrep. Stefaren min prøvde å kaste ball til henne, men hun brøy seg ikke. Da ropte stefaren min på henne slik at hun skulle komme tilbake til han. Hun kommer uten ballen, for den brøy hun seg ikke om, men hun er knurrende og aggresiv mot han. Så går hun på armen hans og biter før han klarer å få lagt henne i bakken.

Hva er dette for noe? De tidligere 5 leveårene hennes har hun aldri hatt noe problem med ball. Det er en litt frustrerende situasjon når hun har gått på et menneske uten en tydelig grunn. Jeg er redd dette vil utvikle seg til å skje i andre situasjoner uten ball. Kan det være helsemessige årsaker? Hva hadde du gjort? Dette føles litt håpløst i og med at jeg har null erfaring med problemhunder, og aner ikke hvordan jeg skal reagere.

Det er liksom ikke bare å lære byttelek med henne når hun faktisk ikke har lyst på ballen. Hun deler gjerne ball med andre hunder, det er ikke noe problem. Håper noen har mer erfaring enn meg og kan svare. Jeg interessert i å høre hva dere hadde gjort.

-Helene

Bare for å få klarhet i hva som faktisk skjedde. For jeg vet ikke skjønner ikke helt. Stefaren din kastet ball - hunden løp ut, men ikke etter ballen, stefar roper normalt på hunden - som kommer og går til angrep?

Hvor var ballen? Stod stefar rett opp og ned og ropte på henne? Var han sint? Truende? Blid?

Syns ikke den situasjonen høres noe ålright ut i det heletatt, men det kan godt hende jeg leser innlegget ditt feil og oppfatter det mye verre enn det var. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var litt forvirret selv siden jeg ble gjenfortalt historien av min mor, men her er det som skjedde:

Han kastet ball og hun gikk løs rundt i hagen

Hun gikk bort etter ballen

Hun plukket den opp 1 sek før hun slapp den

Han tenkte okei, hun vil ikke det og kalte hun inn med helt vanlig stemme.
Da kom hun løpende knurrende mot han og han skjønte at hun kom til å angripe han.
Han ville ikke løpe med tanke på at han trodde hun skulle bite og dermed ville bli festet i leggen hans, så han gikk heller i mot henne og fikk blokkert med underarmen der hun beit. Så vrei han armen ut og la hun i bakken. Der han måtte holde hun i to min før hun var rolig, da lekte hun "bestevenn" med han igjen.

Jeg synes ikke dette er greit i det hele tatt nei. Det skal også nevnes at hunden er kjempeglad i stefaren min og han i henne også. Det kan hende episoden ikke har noe med ballen å gjøre nei, men koplet det litt sånn siden forrige bitt skjedde med ball. Hva burde vi gjøre nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg ser det har dere to valg beholde hunden, men da selvfølgelig alltid ha den usikkerheten hengende, og så lenge dere ikke vet hva som trigger det eller hvorfor er det ganske vanskelig og forebygge. Dere kan selvfølgelig sette i til henne når det skjer og fortelle med store bokstaver at det der IKKE er greit, men da må dere jo først vente til det skjer noe, og ingen vet hva som skjer i mellomtiden.. Så kan dere jo trene bytting osv så mye dere vil, men om dere ikke vet hva som trigger adferden så er jo det ganske håpløst, i beste fall.

Eller dere kan kvitte dere med hunden, enten tilbake til tidligere eier, eller avliving. Jeg hadde ikke omplassert denne hunden til en ny husholdning.

Forutsatt at det er akkurat slik det høres ut så er det ikke noe jeg ville hatt i hus. Det er ikke normal adferd, og som sagt, når man ikke vet hvor det kommer fra er det heller ikke noe som er lett å trene på.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja.. det er slik jeg ser det også. Men før jeg avliver denne hunden, som er så god på alle andre måter, så må jeg prøve å teste henne. Prøve å sette henne i situasjonen og se om jeg klarer å stoppe det. Evnt. med munnkurv så ingen blir bitt igjen. Vi er jo glad i henne, men jeg vil ikke ha det sånn heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja.. det er slik jeg ser det også. Men før jeg avliver denne hunden, som er så god på alle andre måter, så må jeg prøve å teste henne. Prøve å sette henne i situasjonen og se om jeg klarer å stoppe det. Evnt. med munnkurv så ingen blir bitt igjen. Vi er jo glad i henne, men jeg vil ikke ha det sånn heller.

Det må være helt opp til deg hva som er riktig og gjøre, men med så diffuse årsaker og så lenge imellom er jeg redd det fort kan være en tikkende bombe. Og ikke minst er jeg ikke så sikkker på at dette er ressursforsvar, noe som betyr at det da er noe annet. Noe som ikke kommer ofte og virker tilfeldig, kanskje en viss fare for at det er noe fysisk mer enn mentalt. det kan være bra, om det er noe som kan fikses, eller mindre bra om det er snakk om svulst på hjernen eller noe slikt.

Få en hundetrener eller noe til å se på situasjonen og ta med hunden til dyrlegen for en sjekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Bare et lite spørsmål: Hvorfor legger faren din hunden i bakken? Er det noe han pleier å gjøre? Det er skikkelig truende for en hund og kan lett føre til aggressivitet.

Venter du på at en hund som biter deg skal slutte bite og gå sin vei?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venter du på at en hund som biter deg skal slutte bite og gå sin vei?

Jeg leser det slik som at han hadde tenkt å legge henne i bakken fordi hun kom knurrende og truende, men rakk det ikke før hun bet. Det kan sikkert leses på flere måter.

"Hun kommer uten ballen, for den brøy hun seg ikke om, men hun er knurrende og aggresiv mot han. Så går hun på armen hans og biter før han klarer å få lagt henne i bakken. "

Om han pleier å legge henne i bakken som en del av oppdragelsen så kan det hende hunden er drittredd og biter i forsvar. En omplasseringshund som enda ikke er trygg på sitt nye hjem og familie? Det er ikke så far fetched.

Om det er noe kan kan/ønsker å jobbe med er en annen sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leser det slik som at han hadde tenkt å legge henne i bakken fordi hun kom knurrende og truende, men rakk det ikke før hun bet. Det kan sikkert leses på flere måter.

"Hun kommer uten ballen, for den brøy hun seg ikke om, men hun er knurrende og aggresiv mot han. Så går hun på armen hans og biter før han klarer å få lagt henne i bakken. "

Om han pleier å legge henne i bakken som en del av oppdragelsen så kan det hende hunden er drittredd og biter i forsvar. En omplasseringshund som enda ikke er trygg på sitt nye hjem og familie? Det er ikke så far fetched.

Om det er noe kan kan/ønsker å jobbe med er en annen sak.

Det er forklart litt annerledes lengre ned:

"Da kom hun løpende knurrende mot han og han skjønte at hun kom til å angripe han.

Han ville ikke løpe med tanke på at han trodde hun skulle bite og dermed ville bli festet i leggen hans, så han gikk heller i mot henne og fikk blokkert med underarmen der hun beit. Så vrei han armen ut og la hun i bakken. Der han måtte holde hun i to min før hun var rolig, da lekte hun "bestevenn" med han igjen."

Der leser jeg det slik at han legger hunden i bakken fordi den henger fast i arma.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Det er forklart litt annerledes lengre ned:

"Da kom hun løpende knurrende mot han og han skjønte at hun kom til å angripe han.

Han ville ikke løpe med tanke på at han trodde hun skulle bite og dermed ville bli festet i leggen hans, så han gikk heller i mot henne og fikk blokkert med underarmen der hun beit. Så vrei han armen ut og la hun i bakken. Der han måtte holde hun i to min før hun var rolig, da lekte hun "bestevenn" med han igjen."

Der leser jeg det slik at han legger hunden i bakken fordi den henger fast i arma.

Slik leste jeg det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...