Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny familiehund


Mincha
 Share

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

Jeg tror trådstarter har større sannsynlighet for å få den hunden hun vil ha om hun velger noe annet enn toller og aussie i alle fall. For det første trenger de en del hjernetrim og for det andre er desverre sjansen for å ende opp med "problemhund" litt for stor..

Vil tro både toller og aussie også kan passe jeg. De aller, aller fleste tollere og aussier lever jo bare som familiehunder og funker utmerket til det. Ulempen med disse, og spesielt aussien er jo hvis man først får en dårlig hund (eller ikke klarer å oppdra og håndtere den), så får det gjerne større konsekvenser enn med f.eks en collie. En mentalt dårlig og usikker collie blir ofte unnvikende og redd, mens en tilsvarende aussie ofte vil bite og forsvare. Men dette er selvfølgelig veldig generalisert og ingen av rasene skal være sånn. Men går det galt går det gjerne værre med en rase som aussien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tror jeg vi må gå litt tilbake og lese hva jeg skriver :-) Mannen synes ikke golden faller helt i smak, da de er ganske standard familiehunder. Han utelukker og avfeier den ikke! Men vi har såpass god tid til å både se på eventuelle raser, og hilse på de rasene vi kunne ha tenkt oss, at hvorfor ikke prøve å finne noe alle ønsker og liker i første omgang? Det må da være flere hunder der ute enn bare golden, til oss? :)

Viser det seg at golden er desidert den sikreste etter hvert som familien har sett på rasene litt mer live, og ikke bare bilder - så er han selvfølgelig med på å anskaffe seg en golden!

Så har jeg vært i kontakt med klubben til Australsk Sheperd, og vi velger nok ikke denne rasen. Fantastiske fine hunder, men jeg er redd for at det fort kan bli litt for mye. De kunne attpåtil være skarpere enn collie i "gale" hender, det tør jeg ikke å satse på med barn i hus.

Jeg har også veldig dårlig erfaring med toller, og det som blir beskrevet over her gjør meg ikke noe mindre usikker i min oppfatning av rasen. Vi kan evt prøve å finne en seriøs og dreven oppdretter for å hilse på :) Nå har jeg jo møtt bare noen tilfeller av rasen selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...