Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er ny på dette forumet, og prøvde å søke etter en tråd om denne rasen uten hell.

Vil gjerne høre erfaringer med rasen (evt link til tråd om det finnes noen). :) Er min mor som kikker litt, hun er først og fremst ute etter en selskapshund, som kan være med på feks fjelltur fra tid til annen. Synes lynnet på rasen virker helt fantastisk, men hørt så mye dårlig om helse? Er det mulig å finne relativt friske eksemplarer av rasen? :)

På forhånd takk for eventuelle svar. :)

Skrevet

Cavalieren må være en av verdens beste raser! :) så det er ett godt valg om man vil ha en liten venn som kan være med på alt mulig.

Jeg mistet min cavalier i april i år pga hjertefeil. Han ble ti år noe som er ganske normalt for rasen.

Jeg driver selv å snakker med oppdrettere av rasen og jeg anbefaler deg å sjekke rundt og spørre de forskjellige om helsen på deres hunder.

De oppdretterne jeg har snakket med tar helsen veldig seriøst og jobber med å få den bedre. Men som de fleste sier, så kan de ikke garantere at man får en hund uten problemer, da dette gjerne kommer da hunden blir eldre.

Kan anbefale deg å sjekke ut kennel Longways i sverige. Hun virker som en veldig seriøs oppdretter med veldig friske hunder.

Ellers er det også veldig greit å ta kontakt med raseklubben!

Lykke til :)

Skrevet

Jeg er også helt enig. Cavalier er en utrolig herlig hund! Snill, vennlig og er med på alt! Den forrige cavalieren vi hadde hjemme, ble 13 år og egentlig ikke noen spesielle problemer, så det finnes friske hunder :) undersøk nøye med oppdretter på helsen til hundene deres.

Skrevet

Ja, det finnes friske cavalierer. Det er en fantastisk rase når den er frisk. :wub: Men helseproblemene er såpass store at man bør i det minste ha noen ufravikelige krav før man kjøper.

Se etter valper etter voksne foreldre. Hannen bør være så gammel som mulig, og minimumsalder, og da mener jeg virkelig minimum, på tispa er 3 år. Helst 4 - 5. Da utelukker man mange førstegangsfødende og veldig mange kull, men det er verd det. Årsaken til dette er at både hjerteproblemer og syringomyelia gjerne ikke viser seg mens hunden er ung. Sjelden man ser syringomyelia på hunder under 3 år, selv om det definitivt forekommer.

Snakk med oppdretter om både hjerteproblemer og syringomyelia - stiller oppdretter seg uforstående til en eller begge - styr unna! ALLE linjer har enten hjerteproblemer eller syringomyelia (det betyr ikke at alle hunder har det, men det finnes over alt), så en oppdretter som aldri har hørt om eller plent nekter at sånt forekommer er enten fryktelig naiv eller rett ut lyver.

Når det er sagt så kjenner jeg en mor og en datter som nå er 13 og 10. Begge er friske men gamle. :wub:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...