Gå til innhold
Hundesonen.no

Ene hunden min beit nesten et barn...


Recommended Posts

Skrevet

Hvorfor sier du det? Påstår du at jeg har gitt uttrykk for at "hunder er leketøy"?

Du lot barn leke med de, flere ganger. Regner med det var det Ida siktet til.

Skrevet

Nå vet jeg ikke om jeg skal le eller ikke. Seriøst? Hunder elsker lek. Skal man ikke leke med ball, dra-leker og pinner osv med de? Er det blitt pedagogisk ukorrekt innen hunde-verdenen nå, eller...?

Folk her på forumet bl.a. bruker lek med hunden som belønning i trening. Nettopp fordi hunder elsker lek. Og alle leker med hundene sine nå og da på en eller annen måte.

Og så skal ikke folk få leke med hundene i hagen eller ute, f.eks. med ballkasting, uten at noen surmulende skal påstå at "hunden er ikke noe leketøy"?

Hvis noen for alvor hevder at man ikke skal leke med hunder, så værsågod. Det stemmer bare ikke med verden forøvrig sin oppfattelse av hva man kan gjøre sammen med hunden sin.

Skrevet

Men...hvem vil la et barn være en "forsøksdukke" og la h*n hilse på en hund som har vist seg ikke å være å stole på rundt barn??

Selvom hundeeier mener å ha kontroll på hunden så ville jeg aldri latt mitt barn få hilse på en sånn hund.

Chicka har aldri gjort noe i mot barn, men pga hennes opplevelser med barn så lar jeg hun få slippe å bli klappet av dem.

Og har man en hund som man ikke vil ha omgang med barn så, belive me, jeg har i alle fall stål kontroll på om det er barn i nermeste omkrets, man lærer seg til å "sveipe" øynene over der man er for å orientere seg ;)

Det var en gang vi gikk igjennom en tunell og da vi nesten var ute av den kom det en psykiskutviklingshemmet gutt som et prosjektil mot Chicka og kastet seg rundt halsen hennes.

Chicka stod som en prest og lot gutten kose med hun, han satt seg ned på asfalten og Chicka la seg ned tett ved siden av han.

Så man kan aldri være 100% sikker på å ikke møte et barn og ting kan skje.

Noen ganger lurer jeg litt på om jeg er litt for streng med Chickas omgang med barn, men vi har så lite barn i omgangskretsen vår og det er svært få barn som spørr om å klappe hun, kanskje pga den sorte fargen og de blå øynene??

Hadde jeg hatt en hund som var såpass ustabil at den kom til å bite et barn dersom det kom tilfeldighvis bort til hunden, så hadde jeg nok avlivet hunden, det ansvaret ville jeg ikke hatt.

Ikke at hunden til Mio er sånn, virker ikke som hun er såpass ustabil, jeg bare nevner hvor streken hadde gått for meg.

Det er et veldig godt poeng, jeg må ærlig innrømme at jeg ikke tenkte på det :P

Samtidig virker ikke hunden til MiO som SÅ ustabil, altså. Bikkja mi elsker alle mennesker, men jeg kan ikke garantere at han ikke ville nafsa mot en innpåsliten unge som ikke lot han være ifred når han ville være ifred. Det tror jeg man kan si om de fleste hunder dersom "mindre tydelige" signaler ikke blir tatt på alvor, uten at de er farlige av den grunn. Mens når det skjer på hundens premisser så er det trygt.

Men jeg forstår MiO (og deg :) ) veldig godt dersom det er å foretrekke å heller unngå barn. Jeg har jo heller aldri vært i en situasjon som denne selv, så jeg skal ikke skrive i stein at det jeg skriver at virker fornuftig NÅ, er det jeg ville gjort dersom det faktisk var min hund det var snakk om. (Så "skjermer" jeg også hunden min for barn; ingen barn får hilse på han uten at foreldrene er med, ingen får leke med han løs selv om de gjerne kan være i nærheten når han er løs, de får kose på han men kun om han kommer bort til dem, og jeg følger alltid med med falkeblikk dersom Meesha og et barn interacter i tilfelle ungen blir for voldsom – eller hunden blir for voldsom).

Skrevet

Nå vet jeg ikke om jeg skal le eller ikke. Seriøst? Hunder elsker lek. Skal man ikke leke med ball, dra-leker og pinner osv med de? Er det blitt pedagogisk ukorrekt innen hunde-verdenen nå, eller...?

Folk her på forumet bl.a. bruker lek med hunden som belønning i trening. Nettopp fordi hunder elsker lek. Og alle leker med hundene sine nå og da på en eller annen måte.

Og så skal ikke folk få leke med hundene i hagen eller ute, f.eks. med ballkasting, uten at noen surmulende skal påstå at "hunden er ikke noe leketøy"?

Hvis noen for alvor hevder at man ikke skal leke med hunder, så værsågod. Det stemmer bare ikke med verden forøvrig sin oppfattelse av hva man kan gjøre sammen med hunden sin.

Jeg drar en stor linje mellom å leke med EIER(E) (og da også familiemedlemmer) og fremmede små jenter som kan nada om hundespråk eller kjenner hundene.

  • Like 8
Skrevet

Tror ikke det kom frem klart at jeg stod og så på jentene lekte hele tiden, rett ved siden av. Jeg lot dem ikke styre på aleine med hundene mine altså. Synes derfor det var greit at de kastet den ballen litt seg i mellom og til hundene.

Noe annet jeg ikke nevnte er at det har skjedd et par ganger tidligere at jeg har latt barn som kommer og spør få lov til det samme, og da har det gått helt fint. Men kun et par ganger, det er ganske slitsomt, jeg er ikke så glad i å passe på andres unger (man må jo selvsagt følge med når barn og hund omgås).

Skrevet

Hvorfor sier du det? Påstår du at jeg har gitt uttrykk for at "hunder er leketøy"?

Jeg ville ikke latt barna få komme inn i hagen så mange ganger, selv ikke med hannen som er veldig ok med barn.

En gang er nok, og vil barna komme og leke mer så kan de komme en annen dag og da hadde jeg skjermet tispen inne så hun slapp å forholde seg til barna.

Skrevet

Nå vet jeg ikke om jeg skal le eller ikke. Seriøst? Hunder elsker lek. Skal man ikke leke med ball, dra-leker og pinner osv med de? Er det blitt pedagogisk ukorrekt innen hunde-verdenen nå, eller...?

Folk her på forumet bl.a. bruker lek med hunden som belønning i trening. Nettopp fordi hunder elsker lek. Og alle leker med hundene sine nå og da på en eller annen måte.

Og så skal ikke folk få leke med hundene i hagen eller ute, f.eks. med ballkasting, uten at noen surmulende skal påstå at "hunden er ikke noe leketøy"?

Hvis noen for alvor hevder at man ikke skal leke med hunder, så værsågod. Det stemmer bare ikke med verden forøvrig sin oppfattelse av hva man kan gjøre sammen med hunden sin.

Poenget er nok ikke at lek er galt, men at det er galt å "la unger leke med hunden som de vil". Jeg rister på hodet av de som mener at å kaste ball og pinne, og å ha dralek med tau og løpe rundt med hunden sin og dytte i den mens den hopper oppetter beina mine, er stressfremkallende og negativt for hunden. Hunden min elsker det og er sjelden så "på" som når jeg har en ball i hånda, han elsker ball og pinnelek og er nede på jorda igjen med en gang jeg sier at nå er leken slutt.

Å la hunder leke med barn er ikke nødvendigvis galt i seg selv det heller. Men man må gjerne forklare barna hvordan det fungerer når man leker med en hund, i så enkle ordelag man bare får til slik at barnet forstår det. For eksempel at dersom hunden går vekk fra deg, så skal du ikke følge etter den, for da vil den ikke leke mer akkurat nå. Og at det skjer under oppsyn er viktig.

Edit: Ser i siste innlegget ditt at jeg har misforstått deg litt, jeg trodde du lå i gresset og slappet av uten å følge særlig med. Beklager dersom jeg har skrevet noe som har gått helt på tvers av det, det var ikke meningen.

Skrevet

Om et fremmed barn kommer å spør om å leke med en fremmed hund, så ser det barnet på hunden som en morsomhet - ergo blir hunden et leketøy til dets fornøyelse.

  • Like 2
Skrevet

Nei, hunder er ikke leketøy, men de kan lekes med. Seriøst folkens, dere ser forskjellen dere og. Jeg ser også an hvem som får leke med våre, men selv Nora, som kan være ganske så intens og små-frekk i leken, får leke med barn så lenge jeg er der og følger med.

---

Jeg ville ikke stolt på en hund som glefser etter unger i stedet for å fortsette å prøve å gå bort. Nå har hun alt erfart at det hjelper, så jeg ville ikke latt barn hilse på henne mer. De kunne få lekt med hannen da, om han syns at det er greit å leke med barn.

MED, folkens.

Skrevet

Når du er 6-7 år vet du ikke hvordan hunder oppfører seg, men du vil gjerne klappe den deilige pelsen. Og på TV er alle hunder kosedyr. Ikke rart at hun ikke tok signalene fra hunden, og ikke rart at hunden svarte på den måten, når den ikke liker barn. Greit, det kommer ikke til å skje igjen med din hund - men tenk om jenta ble redd? Det er ingenting som er så bad news for hundeeiere (og hunder) enn unger (og voksne) som er redd for hunder.

Jeg ville besøkt jentene igjen med den snille hunden, og spurt hvordan det gikk, og forklart hva som skjedde. At hunden ikke liker barn, og at det var dumt at ingen voksne så det før hunden måtte si fra selv - og at ikke alle hunder er sånn. Gjerne en ting eller to om å lese kroppsspråk.

Det er en gyllen mulighet til å lære barn hvordan man skal håndtere og respektere dyr :)

  • Like 2
Skrevet

Nå er jeg litt i overkant sær og mangler det "hællandussansåherligmedunger-genet," så jeg hadde vel aldri noen gang latt noen unger få komme inn i hagen og leke med bikkjene mine i det hele tatt jeg da. :)

Jeg liker ikke unger noe større sjøl, men de som spør får både hilse på, gi godbiter og leke med mine hunder allikevel, fordi det koster meg sånn omtrent 5 minutter å gi både unger og hunder en god opplevelse av hverandre.

Det er vondt å være redd, enten man er hund eller barn. Jeg syns den delen med å skape trygghet er viktig nok til å klare å overse min (stadig voksende) motvilje mot fremmede unger.

Skrevet

Henger meg på Madam Mim her. Ingen fremmede barn ville fått komme inn i hagen for å leke med hundene mine.Av flere grunner,store hunder,fort gjort å slå en liten overende osv.

Møter jeg barn som vil hilse når vi er på tur så får de gjerne det.

  • Like 2
Skrevet

Klem til deg, for en kjip situasjon å havne i. Barn og hund er vanskelig syns jeg når barna ikke vet hvordan de skal oppføre seg med hunder. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har måttet gi ekstremt tydelige beskjeder til barn om at det betyr at hunden vil ha fred, før de faktisk forstår det.

Jeg syns du har fått mange fine svar og noen mindre fine. Det er klart, hunden burde kanskje ikke vært i den situasjonen i det hele tatt når den er redd barn. Men jeg tror du overreagerer litt. Jeg er enig med din mann og kompisen. Det skjedde jo faktisk ingenting :) Den beit ikke, så ikke tenk på det scenario lengre. Ønsker du at hunden skal få en hyggelig opplevelse med barn igjen, så likte jeg de som sa at da kan du la hunden hilse på barn, ikke la barn hilse på hunden. Ellers burde du bare la hannhunden leke med barna i fremtiden, og la tispen få fred :)

  • Like 3
Skrevet

Vil bare presisere at jeg surmuler ikke. Stort sett er jeg ganske blid :) Men hunden din hadde prøvd å gå unna. Jenta fulgte på og der snudde situasjonen og hunden ble et leketøy. Ser du hva jeg mener?

Selv når mine hunder som aldri har vist annet enn glede i møte med barn, går unna, får ungene som hilser (det er en greie her oppe. Alle unger kommer styrtende, så jeg sier nei til hilsing rett som det er, for å i det hele tatt komme oss videre) beskjed om at når en hund går unna, må de ikke følge etter. Barna får beskjed om å stå i ro og la hundene komme til seg. Selvfølgelig er det ikke alle som hører og det er noen som skvetter og rygger unna når hundene kommer, fordi de egentlig syns det er litt skummelt, men kompisene skulle på død og liv bort og kose på hundene, mens andre følger etter hundene og fortsetter og klå, samma hva jeg sier og da går jeg.

Men hadde jeg hatt en litt engstelig hund, hadde jeg hatt stålkontroll på alle hilsesituasjoner og selvfølgelig lagt opp til at alle møter med barn skulle være kjempekule. For hunden.

Som sagt, jeg er ikke surmulende, men jeg forstår at du ble redd. Jeg ser også hvordan du kan unngå at noe sånt skjer i framtiden. Det er vel det du ville ha tips om, er det ikke? Vil du bare ha trøst, kan du få det, også :hug:

  • Like 3
Skrevet

Jeg har en sheltie selv som ikke får være rundt barn. Hun har gjort det samme som din, omtrent, og er rett og slett redd og utrygg rundt unger. Det er ikke noe problem i hverdagen i det hele tatt faktisk, og jeg tenker ikke over det en gang lenger. Du har ikke plutselig fått en annen hund i huset nå, du har den samme fine tispen - hun må bare skjermes for barn herfra og ut. Dette går bra. Dessuten - hvis hun virkelig ville bitt hadde hun gjort det selv om jenta vred seg bort. Dette var nok bare en tydelig beskjed fra en presset hund.

  • Like 2
Skrevet

Takk for alle innlegg, alle slags innlegg og meninger :) Jeg har samlet meg litt i dag, og ser ikke fullt så dystert på det. Nå vet jeg iallefall med klinkende klar sikkerhet at

a) ingen unger får noengang innpass i hagen igjen for å leke

b) unger som skal hilse på og klappe får nei

Jeg kjenner en liten vond klump i magen over at det må bli sånn, men hvis det kan redde hunden fra å bli avlivet fordi hun har bitt en innpåsliten unge, så får det bare bli sånn. Tror nok hunden er glad for å slippe unger, selv om jeg synes det er litt trist. Jeg synes på en måte at hunder og barn som leker er utrolig flott, jeg da. Det hører liksom med i barndommen. Glade sommerdager med lek med ball og hund.

Men nå får unger finne andres hunder å leke med, mine er off limit nå. Selv om hannhunden ikke har noe problem med hverken unger eller fremmede, tvertimot, han elsker dem, så blir det enklere å holde begge unna, enn bare èn.

Takk igjen for alle svar.

Skrevet

Dersom hannhunden elsker det går det jo ann å la han leke med barn du kjenner og skjerme tispa?
Hos meg bor det tre, 2 elsker barn og en liker ingen mennesker hun ikke kjenner. Sistnevnte slipper å være med på besøk, de andre får fordi de liker det :)

Skrevet

Syns du har en god plan jeg. Og jeg ser heller ikke problemet med at barn får leke med trygge gode hunder, under kontroll. Nå var ikke denne tispa trygg, og det burde ikke skjedd. Men det skjedde - det gikk bra. Du har lært og det vil neppe skje igjen.

Skrevet

Jeg har selv en hund av, for meg, stor str. Jeg er også mamma til to gutter på 8 og 11 år.

Utrolig trist når slike ting skjer. Og hunden, slik jeg ser det, ga nok signaler på at dette ikke var greit. Trist hvis den skal skjermes for barn resten av livet, men hvis eier blir anstrengt og redd for at ting skal skje så er nok dette den beste måten å gjøre det på. Hunden merker at det er noe.

Jeg hadde selv ei tispe som ikke akkurat elsket barn som kom løpende og ville kaste seg over henne, men kom gjerne bort til dem hvis de satte seg ned og hun fikk hilse på hennes premisser.

Ingen barn, inkl. Mine egne, får leke med hunden min. Derimot kan de leke sammen med han, hvis dere skjønner. De kan kaste en pinne og han hente, de kan gi kommendo som ligg, sitt o.l og gi godbiter, men de kan desverre ikke gå tur med han da han er altfor sterk for dem.

Jeg syntes det er like viktig å eksponere hunder til barn som andre miljøer. Fra de er små altså. Men det er viktig å eksponere dem til dette under kontroll. Jeg er en av de mødrene som lærer ungene sine at hunder ikke er leketøy, men en hund.

I alle slike diskusjoner om barn og hund er det som regel 50/50 ca som mener at man ikke har ansvaret for å lære barne om hund for man ikke eier en selv. Jeg personlig syntes dette er trist. Man lærer ungene at de ikke skal terge veps eller orm (feks), men man lærer de aldri hvordan de skal oppføre seg rundt hund.

Det er så mange som eier hund pr idag og NKK har så vidt jeg vet et infoprogram om hund for 3 kl på skolen, men skjelden blir dette brukt.

Kanskje det er fordi jeg har barn selv, og hund, men jeg tror at man kan samleve i samfunnet så lenge man lærer ungene sine at hund er dyr, ikke leketøy. Og at man kan leke med hunden hvis den leker med deg og det skjer på hundens premisser. (Kanskje dårlig fortalt, men håper dere skjønner)

Skrevet

Skjønner at det er trist når sånne ting skjer og at det er veldig lett å overtenke når det skjer sånne ting. Men nå var det jo faktisk ingen som ble skadet. Så slutt med det!

Jeg har også en hund som er skeptisk til barn. Hun ble skremt da hun var liten og jeg har skjermet henne for alle barn etter det. Hun får gå selv som hun vil bort til barn når hun er løs om det er barn som spørr om de kan hilse. Det går greit og hun trekker seg når hun synes det er nok. I tillegg er jeg VELDIG streng på hvordan barna skal oppføre seg rundt henne.

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Skjønner at du blir usikker jeg, det er så ekkelt når sånt skjer, man blir så stressa i etterkant også. Men som mange andre her sier så var det jo ingen alvorlig greie, og hun kan helt sikkert få hilse pent på i ordnede situasjoner. Det er jo forskjell på å få hilse på en hund, og å løpe med de. Jeg har en selv som jeg ikke tørr la barn hilse på lengre what so ever, han sorterer barn ut fra folkemenger med øya liksom, følger veldig med. Likevel prøver han seg ikke på noe hvis det er litt større barn (8+ år) som overser han, ikke hilser, bøyer eller klapper han, men for min egen del så er ikke jeg helt der enda at jeg gidder styre med det- for jeg blir drit nervøs av det og er livredd for at noe skal skje, det gjør liksom ikke situasjonen noe bedre. Du styrer det selv, synes du det er ekkelt hvis hun skal hilse på barn, blir du stressa av det så dropper du det helt :) Synes hunden din høres fornuftig ut jeg, den hadde nok fått inn et bitt om den ville, men ikke press deg selv til hverken det ene eller andre :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...