Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg liker og lese om medisin og psykologi, gjerne forskning, men jeg sliter med å finne opp gode artikler. Jeg føler ikke akkurat at jeg treffer blink når jeg prøver meg på google. Ift akuttmedisin har vi gode interne sider på jobben jeg kan bruke, men min interesse strekker seg ut over det feltet. Har noen gode tips til fine søkemotorer? Evt viktige ord og ha med?

Guest Bølla
Skrevet

Googlescholar.

Og lær deg god søketeknikk, det er mange millioner av artikler der ute, det kan fort gå noen timer om man først begynner å søke.

Skrevet

Schoolar.google.com er google sin versjon. Der er mye åpent. Sciencedirect og Webofscience er også fine. Det er vel de tre jeg pleier å bruke. Men de fleste artiklene koster ofte penger, hvertfall på de to siste søkemotorene. Evt at man er innlogget enten via et nettverk (universitet e.l.) som gir tilgang eller med egen innlogging. Stort sett kan man lese sammendragene da.

  • Like 1
Skrevet

Googlescholar.

Og lær deg god søketeknikk, det er mange millioner av artikler der ute, det kan fort gå noen timer om man først begynner å søke.

Har du noen raske tips til meg? :)

Skrevet

Schoolar.google.com er google sin versjon. Der er mye åpent. Sciencedirect og Webofscience er også fine. Det er vel de tre jeg pleier å bruke. Men de fleste artiklene koster ofte penger, hvertfall på de to siste søkemotorene. Evt at man er innlogget enten via et nettverk (universitet e.l.) som gir tilgang eller med egen innlogging. Stort sett kan man lese sammendragene da.

Inneholder noen av disse også norske artikler?

Skrevet

Schoolar.google.com er google sin versjon. Der er mye åpent. Sciencedirect og Webofscience er også fine. Det er vel de tre jeg pleier å bruke. Men de fleste artiklene koster ofte penger, hvertfall på de to siste søkemotorene. Evt at man er innlogget enten via et nettverk (universitet e.l.) som gir tilgang eller med egen innlogging. Stort sett kan man lese sammendragene da.

Men ofte kan man finne gratis pdf'er ved å søke på google etter å ha funnet noe interessant. Ikke alt, såklart, men mye. Om det er moralsk riktig kan vel diskuteres, men det er en annen sak.

Bruker denne også: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed

For det meste på engelsk.

  • Like 1
Guest Bølla
Skrevet

Har du noen raske tips til meg? :)

Avgrens så mye som mulig.

Er det et emne som forskes mye på kan du med fordel konsentrere deg om de siste 3-5 årene, det er litt dumt å bruke tid på artikler fra 1950 når det finnes mer interessante og banebrytende resultater..

Avansert søk

Google Scholar støtter de fleste av de avanserte operatorer som finnes ved Google-websøk:

  • operatoren "+" sørger for at resultatene dine omfatter vanlige ord, bokstaver og tall som Googles søketeknologi vanligvis ser bort fra, som i [+de knuth]
  • operatoren "-" utelater alle resultater som omfatter dette søkeordet, som i [flowers -author:flowers]
  • uttrykkssøket returnerer bare resultater som omfatter den eksakte setningen, som i ["as you like it"]
  • operatoren "ELLER" returnerer resultater som omfatter ett av søkeordene dine, som i [stock call OR put]
  • operatoren "tittel:" som i [intitle:mars] viser bare resultater som inneholder søkeordet i dokumentets tittel
Skrevet

Inneholder noen av disse også norske artikler?

det kan dukke opp, men forholdsvis lite. Det meste av artikler som blir publisert annerkjente steder, blir skrevet på engelsk uansett forfatterens nationalspråk. Skal du begrense deg til kun norsk, sitter du dessverre igjen med veldig lite.

Og - ikke bare bør du lære deg god søketeknikk, du bør og lære deg å være kritisk til innholdet. Det er dessverre mye dårlig forskning der ute, så det er lurt å lese mange artikler om en sak før du danner deg en mening om hva som er sant. Veldig ofte så ser man at forskerne finner det de leter etter, fordi de jobber mot dét, og ikke nødvendigvis mot den totale sannhet. I tillegg kan konklusjoner bli dratt på for lite eller feil grunnlag. Typ "liker du mango? Ja? Og du har ikke kreft? Ergo er folk som liker mango mindre utsatt for kreft". Litt satt på kanten, men du skjønner greia ;) Vær kritisk, og bruk gjerne litt tid på å tenke igjennom hva som kunne vært gjort bedre, altså hva som er potensielle feilkilder :)

  • Like 1
Skrevet

det kan dukke opp, men forholdsvis lite. Det meste av artikler som blir publisert annerkjente steder, blir skrevet på engelsk uansett forfatterens nationalspråk. Skal du begrense deg til kun norsk, sitter du dessverre igjen med veldig lite.

Og - ikke bare bør du lære deg god søketeknikk, du bør og lære deg å være kritisk til innholdet. Det er dessverre mye dårlig forskning der ute, så det er lurt å lese mange artikler om en sak før du danner deg en mening om hva som er sant. Veldig ofte så ser man at forskerne finner det de leter etter, fordi de jobber mot dét, og ikke nødvendigvis mot den totale sannhet. I tillegg kan konklusjoner bli dratt på for lite eller feil grunnlag. Typ "liker du mango? Ja? Og du har ikke kreft? Ergo er folk som liker mango mindre utsatt for kreft". Litt satt på kanten, men du skjønner greia ;) Vær kritisk, og bruk gjerne litt tid på å tenke igjennom hva som kunne vært gjort bedre, altså hva som er potensielle feilkilder :)

Ja lærte jo alt det når jeg gikk på universitetet, men føler det blir noe helt annet og skulle søke på slike åpne sider. Universitetet hadde jo utrolig stort base, men den har jeg ikke tilgang til lenger :hmm:

  • Like 1
Skrevet

Dette kan du sikkert fra før, men det jeg pleier å gjøre er å sjekke hvilke stikkord som brukes i artiklene - ofte har de en annen ordlyd enn hva jeg i utgangspunktet tenker.

Men når du sier medisin og psykologi, mener du da i forhold til dyr eller mennesker? Hvis du tenker på mennesker så har du tilgang til mange databaser via helsebiblioteket.no, men dyr har jeg ingen anelse om dessverre.

  • Like 1
Skrevet

Jeg liker best å ta utgangspunkt i en artikkel jeg synes er interessant og søke videre på de artiklene det blir henvist til. Enten at jeg leter opp artikkelen det referes til når jeg leser noe interessant, eller rett og slett leser gjennom referanselista til slutt. Føler det er mye lettere å finne interessant lesestoff ved å søke direkte etter en artikkel i stedet for et "generelt" google søk.

Noen bommerter blir det dog, for alt ligger jo ikke åpent tilgjengelig, men det er utrolig hva man faktisk får tak i åpent altså! :)

  • Like 1
Skrevet

Dette kan du sikkert fra før, men det jeg pleier å gjøre er å sjekke hvilke stikkord som brukes i artiklene - ofte har de en annen ordlyd enn hva jeg i utgangspunktet tenker.

Men når du sier medisin og psykologi, mener du da i forhold til dyr eller mennesker? Hvis du tenker på mennesker så har du tilgang til mange databaser via helsebiblioteket.no, men dyr har jeg ingen anelse om dessverre.

Tenker i utgangspunktet mennesker :) Glemte forresten kosthold.

Jeg liker best å ta utgangspunkt i en artikkel jeg synes er interessant og søke videre på de artiklene det blir henvist til. Enten at jeg leter opp artikkelen det referes til når jeg leser noe interessant, eller rett og slett leser gjennom referanselista til slutt. Føler det er mye lettere å finne interessant lesestoff ved å søke direkte etter en artikkel i stedet for et "generelt" google søk.

Noen bommerter blir det dog, for alt ligger jo ikke åpent tilgjengelig, men det er utrolig hva man faktisk får tak i åpent altså! :)

Det er en veldig god ide, men noen ganger bare popper det inn ting i hodet mitt jeg vil lese mer om, uten at jeg har noe relevant oppe :P

Skrevet

Tenker i utgangspunktet mennesker :) Glemte forresten kosthold.

Som sagt har du tilgang til en haug med databaser fra helsebib. (du registrerer deg bare med mailadresse), f.eks. kan du få direkte tilgang til fulltekst via pubmed/medline. Jeg søker som regel etter sykepleieforskning, men mange av databasene inneholder medisin (og også ernæring). Cluet er gode søkeord ;)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
    • Kan hunden gå på varm asfalt før den skal bade? Usikker om jeg skal ta de med fordi redd for potene, Tar hånda mot asfalt og føles ikke varm, Men hvor varmt er det før deres hund ikke går på asfalt?
    • Hvilke langhårete hunder krever minst pelsstell? Og mest pelsstell? Kun for kjekt å vite.
    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
    • Hvis han faktisk er blanding av havanais og malteser så er han ikke en maltipoo i det hele tatt. Maltipoo er blanding av malteser og puddel (poodle, derav -poo-delen av navnet).  For det første bør han sjekkes for alle arvelige helseproblemer som forekommer både hos havanais og malteser. Det er vel noe allergi, øyeproblemer og kneledd/albueledd ihvertfall. Så bør du ha oversikt over gemytt og helse hos begge foreldrene og helst søskenene og gjerne halvsøsken eller andre nære slektninger til hunden. Det hjelper ikke at din hund er snill og frisk, hvis han er unntaket i kullet. Da risikerer du å avle videre på problematiske gener, selv om det ikke har vist seg hos din hund. Dette er hovedårsaken til at raseavl er lettere å gjøre på en god måte, fordi man har registrert statistikk over helsedata i flere generasjoner. Hvis du tenker å få valper så kan det uansett også være greit å gå NKKs oppdretterskole, det er mye viktig informasjon der uavhengig av om du avler på renraset eller blandingshund. https://www.nkk.no/kurs-utdannelse-og-aktiviteter/kursoversikt-alle/ Generelt tenker jeg at det er veldig mange hunder som omplasseres og unødvendig å avle om man ikke har noe målrettet tanke for det, som de fleste seriøse oppdrettere har for rasehunder når de studerer helse- og utstillingsresultater. Det finnes mange gode og snille hunder som trenger et hjem.       
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...