Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I forbindelse med en annen diskusjon et annet sted kom temaet faste ved magesjau opp. Jeg har alltid hørt, lært og forholdt meg til å faste hunden et døgn mens den får zoolac / canikur eller lignende før man gradvis innfører skånekost. Så sier noen at det skal man ikke gjøre og jeg googler litt og finner dette:

http://www.dyrebar.no/artikkel/boer-hunden-faste-22127376

http://www.nettdyrlegen.com/artikler/hund/fordoyelsessystemet/akutt-mage-og-tarmbetennelse-hund/253

Mens andre igjen sier dette:

http://artikler.eksperthjelp.no/sykdommer-hos-hund/hund-med-oppkast-og-diar(ea)(q)

http://landhundeklubb.wordpress.com/2010/04/07/temakveld-med-veterin%C3%A6r-hallvor-%C3%B8iestad/

http://dyrlegene-norderhov.no/2011/08/oppkast-og-diare-hos-hund/

Så - er det noe jeg ikke har fått med meg her? Enlighten me please!

Skrevet

Jeg var på et foredrag om førstehjelp for hund i fjor der diarè ble tatt opp. Der sa vetrinæren at det var ikke nødvendig å faste hundene, for allerede 20-30 min etter "behandling" med probiotika ville tarmene begynne så smått å bedres. I tillegg forsto jeg det sånn at prosessen ble mer effektiv om hunden fikk små porsjoner med skånefòr noen ganger daglig.

  • Like 2
Skrevet

Før mente man det var best å faste, for at tarmene skulle få fred og ro. Det er i senere tid bevist at det er bedre med små hyppige måltider, slik at tarmtottene ikke uttørkes. I tillegg vil man fortere bli kvitt virus/bakterie om det er det som forårsaker uggen mage, da det blir presset ut med avføring, istedenfor å formere seg fritt i ubrukt tarm.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har alltid, helt ukvalifisert, ment at det er ulogisk å faste en hund som renner den ene eller andre veien, nettopp pga de aspektene som listes over her, og ikke mint det at de blir så slappe i tillegg til å være uvel. For meg har det alltid fungert med en liten håndfull rå kjøttdeig mot diaré, og masse vann og bittelitt bløtfôr under oppkast.

  • Like 1
Skrevet

Jeg faster dyret om han bare spyr(flere ganger), i tilfelle rottefelle at han har spist noe farlig og må åpnes! Han har spist mye rart tidligere, og vi har vært mange ganger til vetrinæren for å tømme magen, med risikoen for å måtte åpne han, men har sluppet unna sålangt.. såvidt.

Kommer det ut begge ender, regner jeg det som magasjau, og har får da tilbudet om mat(bare litt i gangen). Men min streiker helt i matveien om han er dårlig i magen, så blir fasting da også;p

Skrevet

Jeg har vokst opp med at min mor alltid prøvde å få i meg litt mat og drikke da jeg hadde magsjau eller spysjuka, og tror at jeg ubevisst har videreført det til hundene mine. Så lenge de orker, så får de litt å spise. Orker de ikke, så prøver jeg likevel å få i dem littegrann, som regel med håndforing og masse skryt hvis de tar en liten munnfull.

Heldigvis har jeg hunder som er så glad i mat at de skal være ganske alvorlig syke før de sier nei til noe å spise.

Skrevet

Chicka hadde sin første (!!! 12år gammel liksom...) skikkelige store magesjau i vinter, "bæsjen" bare stod som et prosjektil ut av rompa hennes, stakkars.

Jeg ble rådet til å faste hun, men siden hun er så matvrak og ikke er vant med "æsj i magen" (som vi kaller det så fint hjemme) så fikk hun betydelig mindre mat, men allikevel litt mat, jeg tenker sånn at jeg vil ikke tørke ut de tarmtottene helt heller ;)

Prøvde Zoolac først, men den hjalp ikke i det hele tatt, gikk over på Canicur, ganske desperat siden Zoolac ikke stoppet det, Caninkuren stoppet det helt etter jeg ga hun andre pillekuren på kvelden...og da gikk det 14timer før hun bæesjet igjen, jeg var nesten redd for at hun var blitt forstoppet :|

Så jeg kommer til å fortsette med bittelitt mat og Canicur, Canicur er altså noe av det beste jeg har vært borti av medisiner :)

Skrevet

Jeg har alltid, helt ukvalifisert, ment at det er ulogisk å faste en hund som renner den ene eller andre veien, nettopp pga de aspektene som listes over her, og ikke mint det at de blir så slappe i tillegg til å være uvel. For meg har det alltid fungert med en liten håndfull rå kjøttdeig mot diaré, og masse vann og bittelitt bløtfôr under oppkast.

Har gjort det samme, helt til whippeten fikk skikkelig magasjuke, som varte og varte. Hun ble ikke bra før vi fastet henne, og så sakte men sikkert begynt å gi mer og mer mat igjen.

Tror ikke det er noe fasit på det her, må nesten bare se det an. Så er det jo også det faktum at det alle meste (tilsynelatende) fungerer - hunden vil i de fleste tilfeller bli raskt bra, uavhengig av hvordan eier behandler eller ikke behandler den.

Guest Yellow
Skrevet

Hos min hund med skikkelig magesyke er det helt klart faste som fungerer best. Introduserer jeg mat før det verste har gitt seg blir det bare verre.

Har det derimot vært stabilt en god stund (opptimot et halvt døgns tid, og da ikke et helt) introduserer jeg gjerne enten lett mat, som mager fisk, eller beinrikt rått mat (som han er vant til å få) i en liten mengde og ser om det går bra da.

Skrevet

Jeg prøver å unngå fasting så langt som mulig :-) Har fastet eldstemann to ganger, den ene gangen virket det som magen faktisk trengte litt fred for å komme seg. Den andre gangen spydde han og klarte ikke å holde på hverken mat eller vann, så å gi han mat at all trigget oppkast og kvalme... Han gikk rundt og siklet og var kvalm i over ett døgn :-/

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...