Gå til innhold
Hundesonen.no

Faste eller ikke?


Recommended Posts

I forbindelse med en annen diskusjon et annet sted kom temaet faste ved magesjau opp. Jeg har alltid hørt, lært og forholdt meg til å faste hunden et døgn mens den får zoolac / canikur eller lignende før man gradvis innfører skånekost. Så sier noen at det skal man ikke gjøre og jeg googler litt og finner dette:

http://www.dyrebar.no/artikkel/boer-hunden-faste-22127376

http://www.nettdyrlegen.com/artikler/hund/fordoyelsessystemet/akutt-mage-og-tarmbetennelse-hund/253

Mens andre igjen sier dette:

http://artikler.eksperthjelp.no/sykdommer-hos-hund/hund-med-oppkast-og-diar(ea)(q)

http://landhundeklubb.wordpress.com/2010/04/07/temakveld-med-veterin%C3%A6r-hallvor-%C3%B8iestad/

http://dyrlegene-norderhov.no/2011/08/oppkast-og-diare-hos-hund/

Så - er det noe jeg ikke har fått med meg her? Enlighten me please!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på et foredrag om førstehjelp for hund i fjor der diarè ble tatt opp. Der sa vetrinæren at det var ikke nødvendig å faste hundene, for allerede 20-30 min etter "behandling" med probiotika ville tarmene begynne så smått å bedres. I tillegg forsto jeg det sånn at prosessen ble mer effektiv om hunden fikk små porsjoner med skånefòr noen ganger daglig.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før mente man det var best å faste, for at tarmene skulle få fred og ro. Det er i senere tid bevist at det er bedre med små hyppige måltider, slik at tarmtottene ikke uttørkes. I tillegg vil man fortere bli kvitt virus/bakterie om det er det som forårsaker uggen mage, da det blir presset ut med avføring, istedenfor å formere seg fritt i ubrukt tarm.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid, helt ukvalifisert, ment at det er ulogisk å faste en hund som renner den ene eller andre veien, nettopp pga de aspektene som listes over her, og ikke mint det at de blir så slappe i tillegg til å være uvel. For meg har det alltid fungert med en liten håndfull rå kjøttdeig mot diaré, og masse vann og bittelitt bløtfôr under oppkast.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg faster dyret om han bare spyr(flere ganger), i tilfelle rottefelle at han har spist noe farlig og må åpnes! Han har spist mye rart tidligere, og vi har vært mange ganger til vetrinæren for å tømme magen, med risikoen for å måtte åpne han, men har sluppet unna sålangt.. såvidt.

Kommer det ut begge ender, regner jeg det som magasjau, og har får da tilbudet om mat(bare litt i gangen). Men min streiker helt i matveien om han er dårlig i magen, så blir fasting da også;p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med at min mor alltid prøvde å få i meg litt mat og drikke da jeg hadde magsjau eller spysjuka, og tror at jeg ubevisst har videreført det til hundene mine. Så lenge de orker, så får de litt å spise. Orker de ikke, så prøver jeg likevel å få i dem littegrann, som regel med håndforing og masse skryt hvis de tar en liten munnfull.

Heldigvis har jeg hunder som er så glad i mat at de skal være ganske alvorlig syke før de sier nei til noe å spise.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka hadde sin første (!!! 12år gammel liksom...) skikkelige store magesjau i vinter, "bæsjen" bare stod som et prosjektil ut av rompa hennes, stakkars.

Jeg ble rådet til å faste hun, men siden hun er så matvrak og ikke er vant med "æsj i magen" (som vi kaller det så fint hjemme) så fikk hun betydelig mindre mat, men allikevel litt mat, jeg tenker sånn at jeg vil ikke tørke ut de tarmtottene helt heller ;)

Prøvde Zoolac først, men den hjalp ikke i det hele tatt, gikk over på Canicur, ganske desperat siden Zoolac ikke stoppet det, Caninkuren stoppet det helt etter jeg ga hun andre pillekuren på kvelden...og da gikk det 14timer før hun bæesjet igjen, jeg var nesten redd for at hun var blitt forstoppet :|

Så jeg kommer til å fortsette med bittelitt mat og Canicur, Canicur er altså noe av det beste jeg har vært borti av medisiner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid, helt ukvalifisert, ment at det er ulogisk å faste en hund som renner den ene eller andre veien, nettopp pga de aspektene som listes over her, og ikke mint det at de blir så slappe i tillegg til å være uvel. For meg har det alltid fungert med en liten håndfull rå kjøttdeig mot diaré, og masse vann og bittelitt bløtfôr under oppkast.

Har gjort det samme, helt til whippeten fikk skikkelig magasjuke, som varte og varte. Hun ble ikke bra før vi fastet henne, og så sakte men sikkert begynt å gi mer og mer mat igjen.

Tror ikke det er noe fasit på det her, må nesten bare se det an. Så er det jo også det faktum at det alle meste (tilsynelatende) fungerer - hunden vil i de fleste tilfeller bli raskt bra, uavhengig av hvordan eier behandler eller ikke behandler den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Hos min hund med skikkelig magesyke er det helt klart faste som fungerer best. Introduserer jeg mat før det verste har gitt seg blir det bare verre.

Har det derimot vært stabilt en god stund (opptimot et halvt døgns tid, og da ikke et helt) introduserer jeg gjerne enten lett mat, som mager fisk, eller beinrikt rått mat (som han er vant til å få) i en liten mengde og ser om det går bra da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver å unngå fasting så langt som mulig :-) Har fastet eldstemann to ganger, den ene gangen virket det som magen faktisk trengte litt fred for å komme seg. Den andre gangen spydde han og klarte ikke å holde på hverken mat eller vann, så å gi han mat at all trigget oppkast og kvalme... Han gikk rundt og siklet og var kvalm i over ett døgn :-/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...