Gå til innhold
Hundesonen.no

Those that kill, but won't correct


Emilie
 Share

Recommended Posts

http://www.boundangels.org/those-that-kill-but-wont-correct/

"Last month I was in Prescott Arizona working with the humane society. On my last day I was asked to work with a dog that was set to be put down for aggression. I’ve worked with my share of aggressive dogs in shelters and in my private work, so people often refer to me when dealing with these type dogs. More often than not, the cookie trainers have turned their backs and some activists say that if you need to use compulsion to correct a dog it’s better to put that dog down. Well, some compassionate humane societies are standing up against that concept, the Yavapai Humane Society is one of them. Nacho had been at the shelter for over 70 days."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg vet at det finnes atferdskonsulenter med mye erfaring og utdannelse som har spesialisert seg på ekstremt aggressive hunder uten å bruke straff/ubehag/smerte på hunden, så stiller jeg meg på litt skeptisk til påstander om aggressive hunder som ikke kan trenes uten straff.

Merk at jeg ikke påstår bastant at det er feil i alle situasjoner. Jeg sier at jeg stiller meg skeptisk. Og at jeg dermed verken kan eller ønsker og forholde meg til slike uttalelser som vedkommende i artikkelen kommer med overhodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg vet at det finnes atferdskonsulenter med mye erfaring og utdannelse som har spesialisert seg på ekstremt aggressive hunder uten å bruke straff/ubehag/smerte på hunden, så stiller jeg meg på litt skeptisk til påstander om aggressive hunder som ikke kan trenes uten straff.

Merk at jeg ikke påstår bastant at det er feil i alle situasjoner. Jeg sier at jeg stiller meg skeptisk. Og at jeg dermed verken kan eller ønsker og forholde meg til slike uttalelser som vedkommende i artikkelen kommer med overhodet.

Hvorfor ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke?

Fordi når jeg vet det finnes atferdseksperter som klarer å trene aggresjon og annen problematferd så stiller jeg meg skeptisk til påstanden om at disse ikke kan trenes på den måten. Men kan godt se for meg at man på slike rescues ikke har den tiden og de ressursene som kreves for å gjøre dette.

Samtidig, hvis problemet er så stort at man sliter med positiv trening, så lurer jeg da på om ikke straff bare vil kamuflere problemet. En usikker hund som straffes fordi den utagerer vil ikke bli mindre usikker, den vil bare ikke tørre å vise det.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi når jeg vet det finnes atferdseksperter som klarer å trene aggresjon og annen problematferd så stiller jeg meg skeptisk til påstanden om at disse ikke kan trenes på den måten. Men kan godt se for meg at man på slike rescues ikke har den tiden og de ressursene som kreves for å gjøre dette.

Samtidig, hvis problemet er så stort at man sliter med positiv trening, så lurer jeg da på om ikke straff bare vil kamuflere problemet. En usikker hund som straffes fordi den utagerer vil ikke bli mindre usikker, den vil bare ikke tørre å vise det.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

En usikker hund som ikke får bekreftelse på sin usikkerhet, som ikke får lov til å kave seg høyere og høyere opp i stress, er faktisk et ganske ok alternativ.

Jeg har en slik hund. Hun vil alltid være usikker, men hun er tryggere nå enn det hun var for åtte år siden. Usikkerheten styrer ikke livet hennes - det er det jeg som gjør. Frem til hun var tre, var det ganske annerledes.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et ok alternativ til hva? Formålet med positiv trening av usikre hunder er jo nettopp det og sørge for at de blir tryggere slik at de ikke kaver seg opp i stress. Forskjellen med det og å trene med straff ser ut til å være at man ikke tenker at hunden "ikke får lov" til og kave seg opp i stress, men at man endrer assosiasjonene hunden har og faktisk gjør den tryggere innenfra slik at den ikke lenger har behov for og stresse seg opp.

Jeg har også en slik hund.

Men dette er vel kanskje litt på siden av tema, jeg har ikke tenkt og starte - eller bli med på - en diskusjon om positiv trening kontra straff. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et ok alternativ til hva? Formålet med positiv trening av usikre hunder er jo nettopp det og sørge for at de blir tryggere slik at de ikke kaver seg opp i stress. Forskjellen med det og å trene med straff ser ut til å være at man ikke tenker at hunden "ikke får lov" til og kave seg opp i stress, men at man endrer assosiasjonene hunden har og faktisk gjør den tryggere innenfra slik at den ikke lenger har behov for og stresse seg opp.

Jeg har også en slik hund.

Men dette er vel kanskje litt på siden av tema, jeg har ikke tenkt og starte - eller bli med på - en diskusjon om positiv trening kontra straff. :)

Jeg vet ikke helt hva du mener med at du har en slik hund, men du har åpenbart ikke funnet løsningen?

En genetisk usikker hund blir ikke trygg av kun gode assosiasjoner. Man må faktisk klare å spille på flere strenger for å komme i mål. Jeg har en hund som var redd og fikk i forsvar på både barn og voksne. Utagere på mennesker, selv de som sto 100 m unna og sprutet analkjertelvæske om hun fikk kave seg nok opp. Jeg trente positivt i tre år med henne. Prøvde å bygge opp gode assosiasjoner til alt, gikk kurs, tok privattimer, hadde biff i lommene osv.

Det var ikke før jeg satte henne fysisk på plass og straffet henne jeg fikk uttelling, SAMMEN med belønning og ros. Hun har pr i dag vært med som en del av behandlingen til et barn med hundefobi, med fantastiske resultater. Hun vil alltid være usikker, men hun er tryggere enn noen sinne tidligere. I følge dine forventninger burde hun vært en tikkende bombe med skralere nervekonstitusjon enn en nevrotisk border collie etter å ha fått skambank. Så - hadde du virkelig hatt en slik hund som min, som gikk fra å terrorisere alt og alle, utenfor og innenfor familien til å bli en drømmehund som gjør meg stolt, så tror jeg din påstand hadde vært nogot mer nyansert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en usikker hund, og jo, jeg har funnet en metode som fungerer for oss. Og en usikker hund kan bli tryggere i spesfikke situasjoner ved hjelp av og endre assosiasjonene. Det heter klassisk betinging.

Uansett blir det feil og diskutere enkelthistorier som dette, verken min eller din. Fordi ingen av oss har vært der og sett hverandres hunder, sett hvordan de var, hva vi gjorde og hvordan de er i dag. Det blir bare historier og anekdoter, fra begges sider. Jeg forholder meg til hva forskningen sier om konsekvensene av de ulike måter og trene hund på, og at jeg ser at dette fungerer på min hund, både når det kommer til problematferd og ren lydighetstrening. Og jeg ser at det er dyktige instruktører og atferdsspesialister der ute, som har både relevant utdanning og mange års erfaring, som kan trene svært problemfylte og aggressive hunder uten og bruke straff, og har gjort det i mange år.

Så, nei, jeg stiller meg fortsatt skeptisk til at det ikke er mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en usikker hund, og jo, jeg har funnet en metode som fungerer for oss. Og en usikker hund kan bli tryggere i spesfikke situasjoner ved hjelp av og endre assosiasjonene. Det heter klassisk betinging.

Uansett blir det feil og diskutere enkelthistorier som dette, verken min eller din. Fordi ingen av oss har vært der og sett hverandres hunder, sett hvordan de var, hva vi gjorde og hvordan de er i dag. Det blir bare historier og anekdoter, fra begges sider. Jeg forholder meg til hva forskningen sier om konsekvensene av de ulike måter og trene hund på, og at jeg ser at dette fungerer på min hund, både når det kommer til problematferd og ren lydighetstrening. Og jeg ser at det er dyktige instruktører og atferdsspesialister der ute, som har både relevant utdanning og mange års erfaring, som kan trene svært problemfylte og aggressive hunder uten og bruke straff, og har gjort det i mange år.

Så, nei, jeg stiller meg fortsatt skeptisk til at det ikke er mulig.

Og allikevel velger enkelte positive hundetrenere avliving fordi en del hunder med mye aggresjon, ikke passer inn i deres modell.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det å trekke inn min egen hund er ikke irrelevant, nettopp fordi vi har prøvd oss frem med to så ulike metoder i løpet av hundens 11 år lange liv. Så vidt jeg har fått med meg har ikke du en crossover-hund verken ene eller andre veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og allikevel velger enkelte positive hundetrenere avliving fordi en del hunder med mye aggresjon, ikke passer inn i deres modell.

De avlives ikke fordi de ikke passer inn i deres modell, men fordi ikke alle kan reddes, uansett metode.

Når det kommer til rescues, så spiller nok tid og ressurser også inn.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De avlives ikke fordi de ikke passer inn i deres modell, men fordi ikke alle kan reddes, uansett metode.

Når det kommer til rescues, så spiller nok tid og ressurser også inn.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Akkurat det kan faktisk diskuteres.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Når jeg vet at det finnes atferdskonsulenter med mye erfaring og utdannelse som har spesialisert seg på ekstremt aggressive hunder uten å bruke straff/ubehag/smerte på hunden, så stiller jeg meg på litt skeptisk til påstander om aggressive hunder som ikke kan trenes uten straff.

Hvem, hva, hvor, i Norge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem, hva, hvor, i Norge?

Jeg tenker først og fremst på Patricia McConnell, men i Norge så jobber i hvert fall Canis avd Stavanger med problemhunder. Mulig andre avdelinger også, det er jeg ikke sikker på.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jeg tenker først og fremst på Patricia McConnell, men i Norge så jobber i hvert fall Canis avd Stavanger med problemhunder. Mulig andre avdelinger også, det er jeg ikke sikker på.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

En avdeling av over hundre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En avdeling av over hundre.. 

At jeg bare kommer på de i farten betyr ikke at de er de eneste som gjør det.

Men, ja, det endres sent. Slik er det alltid med paradigmeskifter.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Kan ikke skylde på paradigmeskifte i det uendelige, skal man holde på med hund bør det inkludere å håndtere problemhunder ellers er det bare å legge opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...