Gå til innhold
Hundesonen.no

Er valpen min aggressiv?


Veronica Holme
 Share

Recommended Posts

Jeg og samboeren min har nettopp fått hjem en Jack Russell tispe på 8 uker. Hun er veldig snill, litt redd ukjente mennesker, men varmer fort opp. Foreløpig er det kun et problem som har oppstått, og det gjelder aggresjon mot en annen valp...

Mine foreldre har en Chihuahua hann på 13-14 uker, og han er veldig snill mot både mennesker og andre hunder. Vi trodde de skulle gå godt overens, men da de fikk hilse på hverandre gikk det galt... Tispa vår knurrer, glefser, flekker tenner og freser. Det høres ut som hun blir rasende når hun ser han. Jeg skjønner ikke hva som er årsaken til denne oppførselen. Han er den første hunden hun har møtt, og vi hadde ikke hatt noen dårlig opplevelse før dette.

Nå knurrer hun, glefser, flekker tenner og freser så fort hun får øye på han. Jeg er rimelig fortvilet da jeg ikke skjønner helt hvordan jeg skal ta tak i situasjonen, og hva jeg kan gjøre for å forebygge dette. I tillegg er jeg blitt veldig redd for at hun skal reagere slik på andre hunder enn denne hannen også. Jeg vil veldig gjerne ha en hund som går godt overens med andre hunder, og jeg ønsker i tillegg at hun skal ha et godt forhold til mine foreldres hund.

Alle råd tas imot med stor takk - og gjerne så fort som mulig! Jo fortere jeg kan ta tak i dette, jo bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Små valper er svært sjelden agressive. Jeg syns din høres redd ut. Andre her kan sikkert komme med bedre kvalifiserte råd enn meg, men jeg vil bare si at du bør i hvert fall ikke korrigere/straffe valpen din når hun gjør slik. Er hun redd og prøver å skremme vekk den hun blir redd for kan det gjøre vondt verre at du blir skummel i tillegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neppe aggressiv :) Det er umulig egentlig å si hva det er uten og ha sett det selv, fordi det er så forskjellig hvordan man tolker signaler og lyder. Men om vi går utifra at det er akkurat som du sier, så antar jeg at valpen din er litt usikker. Sett opp et skille (kompostbinger e.l.) slik at hundene kan observere hverandre litt uten å komme til hverandre. Og ta de gjerne med ut sammen, men i bånd/adskilt slik at de får være sammen uten at de kan barke sammen. De vil nok knytte bånd etterhvert.

Noe og tenke på til senere, om deres hunder er samme kjønn, er at det kan bli trøbbel med to gjevngamle hunder av samme kjønn. Og jacken er vell heller ikke kjent for å være den mildeste mot andre hunder. Men om dere er mye sammen (går tur osv), passer på at de ikke får noen negative opplevelser (slossing) og passer på så det ikke oppstår dumme situasjoner så burde dere ihvertfall ha det beste utgangspunktet for at hundene går fint sammen. Unngå negative opplevelser er nøkkelen, så går de ikke løse sammen (slik som nå) så finn på andre måter de kan være sammen på å prøv igjen litt senere når de har blitt litt bedre kjent, på avstand.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan møttes de første gangen? ute, inne, løse, i bånd? Hvordan var omgivelsene rundt?

Mitt beste råd er å melde dere på et valpekurs hos aktører som jobber med positiv forsterkning (hvis du skriver i hvilket område du bor, er det enklere å anbefale kurs) :)

Mitt nest beste råd er å gå sammen med den andre hunden i bånd, uten at de får bort til hverandre, la de gjerne gå parallelt (ha hundene på hver deres side med god avstand). Siden de er så små skal dere ikke gå noen lang tur, men gå frem og tilbake et sted, eller gå til et område med litt ulent terreng (type skog, eller jorde), og korte økter.

Ta med deg en masse gode godbiter og ros masse for at hunden din går sammen med deg og ikke bryr seg om den andre hunden. Det å gå sammen gjør at hilseritualet ikke blir så eksplosivt når de på et tidspunkt skal hilse. Ville ikke sluppet de sammen med det aller første, men bare gått sammen med den andre hunden. Varier avstanden mellom hundene - start på god avstand og gå nærmere, før dere øker avstanden igjen.

I tillegg bør dere finne et par-tre stødige, voksne hunder valpen deres kan sosialiseres med.

Det valpen din viser er avstandsøkende signaler, den trenger mer tid, ro og avstand for å bli kjent med hannhunden. Viktig å respektere det før man prøver å gå fram å få de til å gå overens :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For øvrig, valpen er 8 uker, da antar jeg den akkurat har flyttet til dere fra oppdretter? Det kan være en stor omveltning for mange, de er plutselig alene uten søsken og mor, ukjente folk, nye lukter, ny plass osv, det kan være ganske skremmende. La den få litt tid på seg til å bli trygg igjen så blir nok det meste mye bedre bare av det :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En valp på 8 uker er sjeldent aggresiv. Han høres ganske så redd ut! VI har forresten en jack russel terrier mix i vår, han virker verken sint eller redd på andre hunder. Men kanskje la han møte en eldre først? Så han blir vant med hunder og slikt :):frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...