Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som spiser stein


Martesofie
 Share

Recommended Posts

Hei! :)
Valpen min på 10 uker driver hele tiden og skal ta store & små steiner i munnen :s Det blir ett stress å passe på alt han får inn i munnen sin, og jeg lurte på hva jeg skulle gjøre med det? Er det farlig om han knasker småstein? Hva om han svelger en stor stein? :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Småstein kan bli liggende i magesekken uten å komme seg videre i systemet, store steiner like så, om de ikke setter seg fast på vei ned. Hvis mye tungt blir liggende i magesekken øker sjansen for magedreining drastisk, evt må det opereres ut. I værste fall.

Valper spiser på ting, og grus og stein er slett ikke uvanlig. Jeg valgte å lære valpen min en slipp-kommando først, slik at det var greit å hente ting i munnen frem til han skjønte at han skulle spytte ut frivillig. Begynte med bytteleker - leker, pinner, alt han hadde i munnen skulle til meg, eller jeg få ta i bytte med noe annet. Etterhvert kunne vi bare si 'nei, slipp' om han tok noe han ikke fikk lov til, deriblant grus. Når han ble noen uker eldre prøvde han seg innimellom å spise på enkelte ting han kom over, da gav jeg bare beskjed om at det ikke er lov :)

Edit: Må legge til at slipp-kommandoen ikke ble trent inn på grunnlag av småspising, men ettersom at han skulle bli en konkurransehund var leking og slipp noe jeg prioriterte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår elsket å spise småstein da han var liten. Jeg sa "nei, slipp" og tok steinen ut av munnen hans, så fikk han ros etterpå. Plukker han opp noe ulovlig ute nå kan jeg som regel bare si "slipp" og han slipper :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du lar han knaske små stein så vil tennene etterhvert bli så slitt ned at de bare er å trekke til slutt, vindt er det for hunden også, altså noe den ikke bør få lov til.

Å spise steiner trodde jeg faktisk at sa seg selv at det IKKE er greit å gjøre!!!

Steinene kan hope seg opp i magen, hunden får store smerter og må operere ut steinene som sitter fast i magen, buk operasjoner ansees også som noe av det mest smertefulle for hunden å gå igjennom, bare sånn at du er obs på det ;)

Du må enten lære deg å holde bedre øye med valpen når dere er ute eller ta på den munnkurv så den ikke får spist stein, "slipp" kommandoen er også veldig lurt å lære den så tidlig som mulig.

Håper du får orden på spisingen til den lille banditten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gi valpen tyggepinner som smaker godt hjemme, og som han kan bruke til å stille tannfellingskløen i munnen med. Litt tidlig for tannfelling riktig ennå, men det kan være på gang og en grunn til at valpen tar fremmedlegemer i munnen hele tiden.

Jeg passet på å ha tyggepinner av tørket ku-muskel og lignende liggende beleilige plasser sånn at jeg alltid hadde en eller flere innen rekkevidde, og så fort valpen forsøkte å tygge eller gnage på noe, så stappet jeg en sånn tyggepinne inn i munnen på den. Forsøkte valpen å spytte den ut og gå tilbake og tygge på f.eks. bordbeinet, så ga jeg meg ikke - dyttet inn tyggepinnen på nytt og på nytt, til valpen(e) tok hintet og ga seg i kast med tyggepinnen istedet. Det tok ikke lange tiden før begge mine hunder som valper lærte seg at det kun var tyggepinnene og lekene som var lov å tygge på.

Du kan evt finne en favorittleke til hunden og ta med den ut på tur, som valpen kan bære i munnen og som dere kan leke litt med underveis. Det vil kanskje avspore den fra å plukke stein i munnen, hvis den allerede er opptatt med noe mer populært. Du må lære valpen at det er en lovlig og morsom leke hjemme først, og belønne rikelig med ros og gjerne en godbit når valpen frivillig tar den bestemte leken i munnen. Da forbinder den nettopp den leken med noe veldig positivt.

Klarer du å få valpen med på leken og den har det kjempemorsomt med de/den leken(e) du har valgt ut, blir nok steinene etterhvert forhåpentligvis ganske uinteressante å plukke opp. Pass på og hold øye med valpen konstant ute på tur ; vift med leken hver gang du ser at valpen kikker ned og tenker tanken på å plukke opp småstein og avled oppmerksomheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Småstein kan bli liggende i magesekken uten å komme seg videre i systemet, store steiner like så, om de ikke setter seg fast på vei ned. Hvis mye tungt blir liggende i magesekken øker sjansen for magedreining drastisk, evt må det opereres ut. I værste fall.

Valper spiser på ting, og grus og stein er slett ikke uvanlig. Jeg valgte å lære valpen min en slipp-kommando først, slik at det var greit å hente ting i munnen frem til han skjønte at han skulle spytte ut frivillig. Begynte med bytteleker - leker, pinner, alt han hadde i munnen skulle til meg, eller jeg få ta i bytte med noe annet. Etterhvert kunne vi bare si 'nei, slipp' om han tok noe han ikke fikk lov til, deriblant grus. Når han ble noen uker eldre prøvde han seg innimellom å spise på enkelte ting han kom over, da gav jeg bare beskjed om at det ikke er lov :)

Edit: Må legge til at slipp-kommandoen ikke ble trent inn på grunnlag av småspising, men ettersom at han skulle bli en konkurransehund var leking og slipp noe jeg prioriterte.

Ok takk for tips :) Vi driver å øver på kommandoen og han er flink til å la meg ta tingene ut av munnen hans :) Lurte bre på om tips til å lære inn slipp kommandoen? Bytteleken blir vanskelig da han bare tar begge tingene i munnen :I

Vår elsket å spise småstein da han var liten. Jeg sa "nei, slipp" og tok steinen ut av munnen hans, så fikk han ros etterpå. Plukker han opp noe ulovlig ute nå kan jeg som regel bare si "slipp" og han slipper :)

Flink hunden din er :D Skal prøve å lære han dette:)

Om du lar han knaske små stein så vil tennene etterhvert bli så slitt ned at de bare er å trekke til slutt, vindt er det for hunden også, altså noe den ikke bør få lov til.

Å spise steiner trodde jeg faktisk at sa seg selv at det IKKE er greit å gjøre!!

Steinene kan hope seg opp i magen, hunden får store smerter og må operere ut steinene som sitter fast i magen, buk operasjoner ansees også som noe av det mest smertefulle for hunden å gå igjennom, bare sånn at du er obs på det ;)

Du må enten lære deg å holde bedre øye med valpen når dere er ute eller ta på den munnkurv så den ikke får spist stein, "slipp" kommandoen er også veldig lurt å lære den så tidlig som mulig.

Håper du får orden på spisingen til den lille banditten :)

Såklart får han ikke lov å spise småstein - og jeg tar dem ut av munnen hans så snart jeg ser han har tatt noe :) Så jeg lar han absolutt ikke gå å spise stein :P

Skal øve på slipp kommandoen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gi valpen tyggepinner som smaker godt hjemme, og som han kan bruke til å stille tannfellingskløen i munnen med. Litt tidlig for tannfelling riktig ennå, men det kan være på gang og en grunn til at valpen tar fremmedlegemer i munnen hele tiden.

Jeg passet på å ha tyggepinner av tørket ku-muskel og lignende liggende beleilige plasser sånn at jeg alltid hadde en eller flere innen rekkevidde, og så fort valpen forsøkte å tygge eller gnage på noe, så stappet jeg en sånn tyggepinne inn i munnen på den. Forsøkte valpen å spytte den ut og gå tilbake og tygge på f.eks. bordbeinet, så ga jeg meg ikke - dyttet inn tyggepinnen på nytt og på nytt. Det tok ikke lange tiden før begge mine hunder som valper lærte seg at det kun var tyggepinnene og lekene som var lov å tygge på.

Du kan evt finne en favorittleke til hunden og ta med den ut på tur, som valpen kan bære i munnen og som dere kan leke litt med underveis. Det vil kanskje avspore den fra å plukke stein i munnen, hvis den allerede er opptatt med noe mer populært. Du må lære valpen at det er en lovlig og morsom leke hjemme først, og belønne rikelig med ros og gjerne en godbit når valpen frivillig tar den bestemte leken i munnen. Da forbinder den nettopp den leken med noe veldig positivt.

Klarer du å få valpen med på leken og den har det kjempemorsomt med de/den leken(e) du har valgt ut, blir nok steinene etterhvert forhåpentligvis ganske uinteressante å plukke opp. Pass på og hold øye med valpen konstant ute på tur ; vift med leken hver gang du ser at valpen kikker ned og tenker tanken på å plukke opp småstein og avled oppmerksomheten.

Tusen takk for tips :D Skal prøve det :) - midlertidig så drar jeg stein ut av munnen hans og lærer slipp :D Siden han ikke har blitt vaksinert (veterinær anbefalte 12 ukers vaksina) :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...