Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ymse er så og si perfekt på alle områder, bortsett fra noe vesentlig. Han kan ikke være alene hjemme. Hverken helt alene eller sammen med Kua.

Han er nå 11 mnd. Vil ikke si han har separasjonsangst for han er ikke febrilsk. Men han raserer rolig (kjeder deg fryktelig). Vi får ha hunder "på nåde" og de må ligge i bur når vi ikke er hjemme.

Ymse ligger utmerket godt i bilen alene i timesvis. Hjemme, not so much. Han bryter seg ut og raserer. Ødelegger ikke, bare drar med seg alt mulig, han åpner dører og skap :lol:

Så, han har fått utbrytsikkert bur, som resulterer i nydelige vorstehsanger som hele dalen hører :)

Det går fint en time, har prøvd å utvide sakte med en time er altså maks.

Med tiden skal vi flytte og da får de hundegård. Og kan være løse, om han slutter å rote :lol:

Det er ikke noe kjempestort problem, annet enn at det er ugunstig at jeg må ha han med overalt, mannen kan ikke ha han med på jobb så hvis jeg f.eks skal på kurs med de andre eller hjem til mor på ferie må han være med.

Tips og råd ønskes.

Prøvd med kong

Prøvd å slite han ut fysisk og mentalt.

Guest lijenta
Skrevet

Siden våres er i slekt.

Jeg flyttet buret tre ganger før han fant roen i buret. Måtte huske på å bruke buret ofte nok. I starten både natt og dag. Etter hvert faset jeg ut natt. Nå så har jeg kommet til at han faktisk kan være hjemme alene i ca 4 timer uten bur med full tilgang til hele huset og en malerull var hentet. Han er nå snart 17 måneder og begynner å bli voksen.

Skrevet

Bare en tanke; men liker han å se ut, kanskje? Ha oversikt, liksom? Støverdyret er sånn (hun er også 11 mnd) Tidligere lå hun i bur når jeg ikke var hjemme, for hun er litt kleptoman. Nå har jeg kuttet ut det, og hun oppfører seg fin-fint så lenge hun får ligge høyt. Favorittplassen er oppå hundeburene, for da ser hun rett ut av vinduet.

Kanskje prøve å bygge opp buret, hvis du ikke kan ha ham løs?

Skrevet

Siden våres er i slekt.

Jeg flyttet buret tre ganger før han fant roen i buret. Måtte huske på å bruke buret ofte nok. I starten både natt og dag. Etter hvert faset jeg ut natt. Nå så har jeg kommet til at han faktisk kan være hjemme alene i ca 4 timer uten bur med full tilgang til hele huset og en malerull var hentet. Han er nå snart 17 måneder og begynner å bli voksen.

Brukte bur veldig mye en periode (da han var syk) men han ble ikke noe roligere av den grunn. Hadde samme tanken. "overtrene" i bur.

Bare en tanke; men liker han å se ut, kanskje? Ha oversikt, liksom? Støverdyret er sånn (hun er også 11 mnd) Tidligere lå hun i bur når jeg ikke var hjemme, for hun er litt kleptoman. Nå har jeg kuttet ut det, og hun oppfører seg fin-fint så lenge hun får ligge høyt. Favorittplassen er oppå hundeburene, for da ser hun rett ut av vinduet.

Kanskje prøve å bygge opp buret, hvis du ikke kan ha ham løs?

Han elsker å stå i vinduet og kikke ut så det var neimen ikke dumt!

Kan bygge det opp med europaller kanskje, da har han full oversikt over fuglebrettet :lol: (hans favorittplass i hele verden).

Skulle helst hatt han løs, og det tror jeg ikke vil være noe problem når vi flytter og han blir litt eldre. Her kastes vi ut om det oppdages.

Nå er han ikke alene overhode. Kanskje han glemmer det litt samtidig som han blir eldre. Han er litt i buret nå og da når vi er hjemme, får all mat der samt tyggebein.

Og tenker å prøve litt igjen om noen mnd. Enn så lenge er han med på jobb.

Skrevet

har samme problemet med Pi, men er mest min egen feil fordi jeg glemte det litt når jeg var hjemme så lenge med hun :P Hun sover og bryr seg zip nada i bilen. putter jeg hun hjemme løper hun rundt, uler, bråker og kjefter og smeller, jeg har hun på kamera og ser at hun er ikke redd, hun er mer trassig og "dust". Nå som Lani har kommet hit så er de på kjøkkenet sammen, Pi i stort bur og lani løs. Er litt bedre men ikke mye. Pi holder konsert i varierende grad iløpet av dagen. Alt hun får av kong, mat, godis, tyggesaker osv bryr hun seg ikke om og graver bare ned og legger seg oppå og uler/gråter også sover litt også uler også sover. veldig sjarmerende..

Vil ikke ha de sammen før jeg er helt trygge på de (mtp ny hund osv :) ) men de har jo selskap i hverandre ser jeg på kamera for lani kommer bort og flørter og tuller når Pi er rolig, men når pi synger så går lani i et hjørne og legger seg ned med sure ører :lol:

så om noen hadde en mirakelkur :aww: De er hjemme 2-3 halve dager i uka så blir jo ikke hver dag og konsekvent eller noe.. :P

  • Like 1
Skrevet

Ehm, atte. Vi hadde en periode med Nansen (etter den første sommerferien med ham) hvor han fikk det for seg at han ikke kunne være hjemme alene lengre. Det var masse bråk og spetakkel, men helt tydelig ingen redsel. Det var ingen tvil om at han bjeffa og herja i et slags opprør mot å være hjemme alene.

En dag ble jeg dritlei, storma opp trappene og inn døra og brølte til ham i affekt. Han sto og så på meg i total forbløffelse, før han logra litt og gikk og la seg… Ingen lyd siden :lol:

  • Like 1
Skrevet

Ehm, atte. Vi hadde en periode med Nansen (etter den første sommerferien med ham) hvor han fikk det for seg at han ikke kunne være hjemme alene lengre. Det var masse bråk og spetakkel, men helt tydelig ingen redsel. Det var ingen tvil om at han bjeffa og herja i et slags opprør mot å være hjemme alene.

En dag ble jeg dritlei, storma opp trappene og inn døra og brølte til ham i affekt. Han sto og så på meg i total forbløffelse, før han logra litt og gikk og la seg… Ingen lyd siden :lol:

Hehe, det gjorde instruktøren vår også med sin hund. Hun vil ikke prøve det ut i begynnelsen, i fare for at hunden så på det som oppmerksomhet og bare ville fortsette. Hun hadde problem med dette i flere mnder tror jeg, før hun en dag ble så irritert at hun løp opp og kjeftet på hunden. Den ble stille og problemet var løst :P Men den var heller ikke redd, bare bråkte fordi den syntes eieren var kjip.

  • Like 2
Skrevet

Ehm, atte. Vi hadde en periode med Nansen (etter den første sommerferien med ham) hvor han fikk det for seg at han ikke kunne være hjemme alene lengre. Det var masse bråk og spetakkel, men helt tydelig ingen redsel. Det var ingen tvil om at han bjeffa og herja i et slags opprør mot å være hjemme alene.

En dag ble jeg dritlei, storma opp trappene og inn døra og brølte til ham i affekt. Han sto og så på meg i total forbløffelse, før han logra litt og gikk og la seg… Ingen lyd siden :lol:

Hehe, det gjorde instruktøren vår også med sin hund. Hun vil ikke prøve det ut i begynnelsen, i fare for at hunden så på det som oppmerksomhet og bare ville fortsette. Hun hadde problem med dette i flere mnder tror jeg, før hun en dag ble så irritert at hun løp opp og kjeftet på hunden. Den ble stille og problemet var løst :P Men den var heller ikke redd, bare bråkte fordi den syntes eieren var kjip.

Pi legger seg paddeflat om jeg snur med en gang hun bråker for hun vet jo at det ikke er akseptert.. men jeg har vurdert som dere sier, problemet er at hun hører meg før jeg rekker å overraske :P så da ligger hun jo søt og snill og bare venter... duste hunden! :P

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...