Gå til innhold
Hundesonen.no

Lancashire Heeler vs D/S gårdhund


Trixi
 Share

Recommended Posts

Det finnes få rasebøker om LH'en. Den som regnes som den beste er The Lancashire Heeler: The second book av Kathy Kidd. Dessverre er det en haug av dårlige rasebeskrivelser på nettet (og i enkelte rasebøker). Dette er fordi rasen ikke er så tallrik, den er heller ikke registrert i FCI (enda, men søknad ligger inne, den er dog ikke behandlet enda). Amerika har ingen linjer å snakke om. Det er svært få av rasen i USA. De som er der er fra England, og har det gemytt som en "normal" LH skal ha. Den kan være reservert ovenfor fremmede og rett og slett ikke være interessert i andre enn familien, men den skal ikke være aggressiv. Noen linjer har dog et dårligere gemytt enn hva de fleste ønsker hos rasen. Dessverre er der noen som mener at rasen ikke bør være med barn pga deres gemytt (hundenes altså), men dette mener jeg bunner i at deres hunder ikke har vært riktig skrudd sammen.

I mine øyne er genpolen her i Skandinavia ganske liten. For meg virker det litt som at man er mer interessert i å safe seg når man avler fremfor å ta sjanser på nytt blod og nye linjer.

Når det kommer til helse så er det patella luksasjon, noe foreldredyrene skal være sjekket for. Videre PLL, CEA, PHPV og PPM på øynene. Enkelte linjer har emaljefeil, og så har man linjer som har CECS. Emaljefeilen forsøker man kartlegge og få ordnet en test tilsvarende hva man har på italiensk mynde. Spikes virker det som at man ikke vil rote så mye i.

Mine LH'er har god av/på knapp. De kan godt være i full aktivitet hele dagen om jeg skulle ønske det, men de tar gjerne en dag i sofaen også uten at dette gjør dem stressede eller masete.

En god oppdretter vil kjenne valpene og vil kunne hjelpe til i valget ditt, eller velge for deg etter hva du måtte ha for ønsker/krav.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips om oppdretter... Hadde vært fint å fått høre forskjellen på disse to rasene fra en som kjenner begge to... Er to spennende og fine raser jeg gjerne vil lære mere om.... Heeleren har jo en størrelse som gjør det lett å ta den med på fly også....

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min begrensede erfaring med begge rasene sier at Heeleren er generelt "mer" enn dsg. Mer intens, mer aktiv, mer leken, mer "alt". Både dsg og heeler syns jeg paser inn i beskrivelsen av det dere ønsker i en hund. Herlige aktive raser begge to. :)

Og så bør man ta med i vurderingen om man vil ha rase med dvergvekst og forholdsvis lang rygg, med det det kan (må ikke) medføre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så generelt sett er kanskje heeleren hakker mere "på" enn dsg? Har fortsatt til gode å lese noe steder at heeleren har problemer med ryggen grunnet de korte beina.... Generelt sett ønsker jeg en hund så frisk som mulig og ikke avlet på "feil", slik som lang rygg, korte føtter, flat nese etc...men siden det ikke står noe sted om dette på heeleren, har jeg tenkt at de ikke er så ekstrem avlet at ryggen er noe problem.... Nå flyr jeg ikke så alt for ofte, så er ikke avgjørende om det passer i flyet, men et pluss er det jo.... Har akkurat vært å reist, og hadde jeg hatt hund nå, ville jeg tatt den med meg.... Var en dame på flyet som hadde med seg en japansk spisshund på flyet, og de er vel ikke så veldig mange cm lavere enn dsg.... Det som vil bli avgjørende er altivitetsnivået og helsa.... Vil jo ha en sporty liten hund, men ikke sånn typisk ADHD hund.... Jeg bikker litt mere på dsg akkurat nå, mest fordi jeg er litt skeptisk til dette med gjeter instinktet til heeleren...er mye reinsdyr rett utenfor hytta vår, er redd den skal drive å fly etter de hele tiden.... Jeg har forstått det slik at begge rasene har kort radius, og med litt trening og god innkalling, så vil begge gå greit å ha løse uten at de flyr over til naboen hele tiden.... På hytta er vi mye ute, og rundt omkring på tomta...er kjedelig om hunden må være i bånd da, er god tumleplass, og sikkert mere koselig å tumle etter familien enn å stå fast i bånd.... Hjemme har vi hage, så håper å slippe å bruke bånd hjemme også... Og på fjellet hadde det vært greit å kunne spasere litt uten bånd, så lenge reinsdyrene får gå ifred.... Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Dsg - jeg har begrenset erfaring med rasen, men kjenner noen få - to stykk som drar på jakt så fort de ser anledningen og kan godt finne på å være borte hele dagen. De andre jeg kjenner er late - og ikke spesielt villige til å lære seg noe som helst i form av lydighet osv. Jeg har ikke sett de løs, de siste - de går alltid i bånd og de går alltid båndets lenge BAK eier. Alle er for øvrig sosiale og trivelige - men jeg synes nok de mangler "sprut" - men jeg vil jo gjerne ha litt fart og fres jeg da :)

Heeler - herlige, kvikke, aktive hunder - lettlærte, lekne og flokkorientert. - i alle fall de jeg kjenner. Nå bor rett nok heeleren fra H der jeg bor, men det kommer nok mer av at han er en pyse heller enn at han er sinna. Med heeler har man samme problematikken som med en del andre gjeterhundraser, de kan være engstelige.

Som med ALLE raser så er det viktig å være nøye med oppdretter - skygg unna enhver oppdretter som f.eks. hevder at heeleren SKAL være sky. Det er et dårlig tegn. Dra på besøk til oppdretter - om hundene ikke hilser på deg så snu og dra igjen. Gjelder begge raser.

Sånn ut ifra rasenes opphav så vil jeg tro at Dsg er mer trolig å dra ut på tur alene enn heeleren som er laget for å samarbeide med folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Så generelt sett er kanskje heeleren hakker mere "på" enn dsg?Har fortsatt til gode å lese noe steder at heeleren har problemer med ryggen grunnet de korte beina.... Generelt sett ønsker jeg en hund så frisk som mulig og ikke avlet på "feil", slik som lang rygg, korte føtter, flat nese etc...men siden det ikke står noe sted om dette på heeleren, har jeg tenkt at de ikke er så ekstrem avlet at ryggen er noe problem.... Nå flyr jeg ikke så alt for ofte, så er ikke avgjørende om det passer i flyet, men et pluss er det jo.... Har akkurat vært å reist, og hadde jeg hatt hund nå, ville jeg tatt den med meg.... Var en dame på flyet som hadde med seg en japansk spisshund på flyet, og de er vel ikke så veldig mange cm lavere enn dsg...Det som vil bli avgjørende er altivitetsnivået og helsa.... Vil jo ha en sporty liten hund, men ikke sånn typisk ADHD hund.... Jeg bikker litt mere på dsg akkurat nå, mest fordi jeg er litt skeptisk til dette med gjeter instinktet til heeleren...er mye reinsdyr rett utenfor hytta vår, er redd den skal drive å fly etter de hele tiden.... Jeg har forstått det slik at begge rasene har kort radius, og med litt trening og god innkalling, så vil begge gå greit å ha løse uten at de flyr over til naboen hele tiden...På hytta er vi mye ute, og rundt omkring på tomta...er kjedelig om hunden må være i bånd da, er god tumleplass, og sikkert mere koselig å tumle etter familien enn å stå fast i bånd.... Hjemme har vi hage, så håper å slippe å bruke bånd hjemme også... Og på fjellet hadde det vært greit å kunne spasere litt uten bånd, så lenge reinsdyrene får gå ifred.... Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2
Det er ikke sånn at raser som har opprinnelse som gjeterhunder har lettere for å stikke etter dyr enn andre. En del gjeterraser har en del jaktlyst, men de er ofte også mer interessert i eier og trening og dermed enklere å lære inn kontroll og lydighet på. Du kan nok oppleve at både heeler og dsg stikker på jakt etter dyr, men du kommer neppe til å slite med at heeleren drar for å gjete rein.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dsg - jeg har begrenset erfaring med rasen, men kjenner noen få - to stykk som drar på jakt så fort de ser anledningen og kan godt finne på å være borte hele dagen. De andre jeg kjenner er late - og ikke spesielt villige til å lære seg noe som helst i form av lydighet osv. Jeg har ikke sett de løs, de siste - de går alltid i bånd og de går alltid båndets lenge BAK eier. Alle er for øvrig sosiale og trivelige - men jeg synes nok de mangler "sprut" - men jeg vil jo gjerne ha litt fart og fres jeg da :)

Heeler - herlige, kvikke, aktive hunder - lettlærte, lekne og flokkorientert. - i alle fall de jeg kjenner. Nå bor rett nok heeleren fra H der jeg bor, men det kommer nok mer av at han er en pyse heller enn at han er sinna. Med heeler har man samme problematikken som med en del andre gjeterhundraser, de kan være engstelige.

Som med ALLE raser så er det viktig å være nøye med oppdretter - skygg unna enhver oppdretter som f.eks. hevder at heeleren SKAL være sky. Det er et dårlig tegn. Dra på besøk til oppdretter - om hundene ikke hilser på deg så snu og dra igjen. Gjelder begge raser.

Sånn ut ifra rasenes opphav så vil jeg tro at Dsg er mer trolig å dra ut på tur alene enn heeleren som er laget for å samarbeide med folk.

Late dsg? I all verden! De fleste dsg jeg kjenner og har møtt er relativt våkne og aktive hunder, og morsomme å trene med, selv om de ikke nødvendigvis har voldsomt med motor.

Men heeleren har nok mer motor og er mer førerorientert, det er jeg enig i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det er viktig at du tar dette på alvor. Hun signaliserer at hun ønsker avstand, og om det ikke respekteres kan det eskalere. Jeg ville som det sies over fått henne grundig sjekket for om hun kan ha smerter. Ville også vurdert å lære inn en fast liggeplass som er litt unna folk, som du kan kommandere henne til når du tenker at det kan oppstå knurring.
    • Jeg hadde tatt henne til en kiropraktor/rehab og fått en skikkelig gjennomgang. Er hun røntget (hofter/albuer/rygg)? Det KAN være hun har vondt, og rett å slett knurrer fordi hun er redd folk skal komme for nærme. Knurring er jo ett signal på at hun ønsker å være i fred.
    • Dette står på DKK's sider: Visse kategorier af hunde kan ikke udstilles: Hunde, der mangler den ene eller begge testikler (kryptorchister) kan ikke udstilles. (Testikler skal være normale og på normal plads). Undtagelse: For hunde, som har fået fjernet den ene eller begge testikler på grund af en skade eller sygdom, er det muligt at søge dispensation hos DKK. Dette foregår ved at søge om dispensation fra dopingreglerne ved at udfylde en særskilt dispensa- tionsansøgning, som ligger på DKK’s hjemmeside – link: https://www.dkk.dk/alle-emner/sundhed- og-sygdom/doping Sammen med dispensationsansøgningen skal der indsendes dokumentation for, at hunden har haft ”normale testikler på normal plads” før operationen. Dette kan være i form af en dyrlægeer- klæring eller dokumentation fra tidligere deltagelse på udstillinger eller prøver, hvor hundens te- stikelstatus er blevet tjekket. Herudover skal der vedlægges dokumentation fra en dyrlæge, hvor den præcise årsag til fjernelsen af den ene eller begge testikler fremgår. Det er kun i tilfælde af tilskadekomst eller alvorlig sygdom (f.eks. kræft), at hunden kan opnå dispensation, og det altid er op til DKK at vurdere, om den bag- vedliggende årsag og/eller den indsendte dokumentation er tilstrækkelig. Den dispensation, DKK kan give, gælder alene hundens mulighed for at deltage på en udstilling el- ler en prøve. Det vil sige, at dommeren ikke kan undlade at bedømme hunden eller diskvalificere hunden pga. testikelmangel. Det vil dog stadig være op til den enkelte dommer at vurdere, om der f.eks. er fejl (ud over testi- kelmangel), som ikke længere kan konstateres grundet indgrebet, så DKK vil aldrig kunne forud- sige, hvordan en hund, der mangler den ene eller begge testikler, vil blive bedømt. Kopi af dispensationen skal vedhæftes hundens tilmelding eller indsendes til arrangøren inden til- meldingsfristens udløb - og medbringes på selve udstillingen.
    • Dette står på SKK's sider: Detta gäller vid kastrering Här finner du svar på frågor om kastrerade hundar och deras rätt att delta vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Nationella Dopingkommissionen berättar vad som gäller. Kastrerad hanhund Kirurgiskt kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats kirurgiskt medges generell dispens att delta vid prov, tävling eller beskrivning. Detta innebär att ansökan om dispens inte behöver ske. Kemiskt (medicinskt) kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats genom medicinsk behandling medges inte dispens för deltagande vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning, oavsett bakomliggande orsak till behandlingen. I begreppet beskrivning innefattas olika former av mentaltest/-beskrivningar. För hanhund som kastrerats via medicinsk behandling råder 6 månaders karenstid innan deltagande återigen kan ske vid någon form av utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Har den kemiska kastrationen skett med chipimplantatet Suprelorin gäller 6 månaders karenstid utöver angiven verkningstid enligt FASS vet. Vilket innebär för; Suprelorin 4,7 mg: Verkningstid enligt FASS vet 6 mån + 6 mån karenstid = 12 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Suprelorin 9,4 mg: Verkningstid enligt FASS vet 12 mån + 6 mån karenstid = 18 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Observera att verkningstid samt karenstid kvarstår oförändrat även om hanhunden under denna period blir kirurgiskt kastrerad. Veterinärintyg för kirurgiskt kastrerad hanhund När veterinärintyg åberopas för en kastrerad hanhund ska detta vara utfärdat på av SKK godkänd blankett (se exempelvis F145 Sveriges Veterinärförbund eller motsvarande). Uppgifter som ska finnas med för att intyget ska accepteras är: ras, registrerat namn, registreringsnummer, ID-nummer, vad ingreppet avser, åtgärd, anledning till åtgärd och kommentar om testiklarnas utseende och placering Hva andre land sier, vet jeg ikke. Vil tro det er likt DKK.
    • Hei! Jeg har verdens snilleste hund på 1,5 år. En labrador. Jeg har hatt veldig lite problemer med henne og hun er en veldig omgjengelig hund. Hun har derimot det siste halve året begynt å av og til knurre når folk kommer for nærme henne når hun slapper av. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg mistenker at dette skjer når hun er sliten og overstimulert. Skjønner at hun selvfølgelig skal få lov til å ligge i fred når hun er sliten, men dette er ikke alltid like lett i praksis når hun knurrer selv når vi går forbi flere meter ved siden av henne. Hun legger seg også gjerne der folk er som under spisebordet, og kan knurre om en person går fra bordet og så kommer tilbake for å sette seg. Forsøkt å få henne til å legge seg andre plasser, men da kommer hun tilbake ikke lenge etterpå. Dette kan også skje på utsiden når hun ligger en plass (er uten bånd) og folk kommer forbi flere meter ved siden av. Hun har aldri glefset men knurrer og kan av og til gi et bjeff. Selv om personen som går forbi ikke går direkte mot henne, men bare forbi. Dette skjer som sagt ikke ofte, men ønsker gjerne tips til hva som er best å gjøre slik at man kan få en god løsning før det evt blir verre. Hun er ellers veldig glad i folk, og liker best å være helt oppi folk. Hun har ikke noe fast plass hun legger seg (som hun vokter f.eks) men det kan være hvor som helst. Noen som har noen tips, og tanker om at det kan være som jeg tenker at hun er sliten og at hun knurrer for å forsikre seg om at hun blir værende i fred? Visst jeg roper på henne og får henne bort fra der hun ligger knurrer hun ikke lengre, og oppleves som glad. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...