Gå til innhold
Hundesonen.no

Lancashire Heeler vs D/S gårdhund


Trixi
 Share

Recommended Posts

Det finnes få rasebøker om LH'en. Den som regnes som den beste er The Lancashire Heeler: The second book av Kathy Kidd. Dessverre er det en haug av dårlige rasebeskrivelser på nettet (og i enkelte rasebøker). Dette er fordi rasen ikke er så tallrik, den er heller ikke registrert i FCI (enda, men søknad ligger inne, den er dog ikke behandlet enda). Amerika har ingen linjer å snakke om. Det er svært få av rasen i USA. De som er der er fra England, og har det gemytt som en "normal" LH skal ha. Den kan være reservert ovenfor fremmede og rett og slett ikke være interessert i andre enn familien, men den skal ikke være aggressiv. Noen linjer har dog et dårligere gemytt enn hva de fleste ønsker hos rasen. Dessverre er der noen som mener at rasen ikke bør være med barn pga deres gemytt (hundenes altså), men dette mener jeg bunner i at deres hunder ikke har vært riktig skrudd sammen.

I mine øyne er genpolen her i Skandinavia ganske liten. For meg virker det litt som at man er mer interessert i å safe seg når man avler fremfor å ta sjanser på nytt blod og nye linjer.

Når det kommer til helse så er det patella luksasjon, noe foreldredyrene skal være sjekket for. Videre PLL, CEA, PHPV og PPM på øynene. Enkelte linjer har emaljefeil, og så har man linjer som har CECS. Emaljefeilen forsøker man kartlegge og få ordnet en test tilsvarende hva man har på italiensk mynde. Spikes virker det som at man ikke vil rote så mye i.

Mine LH'er har god av/på knapp. De kan godt være i full aktivitet hele dagen om jeg skulle ønske det, men de tar gjerne en dag i sofaen også uten at dette gjør dem stressede eller masete.

En god oppdretter vil kjenne valpene og vil kunne hjelpe til i valget ditt, eller velge for deg etter hva du måtte ha for ønsker/krav.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips om oppdretter... Hadde vært fint å fått høre forskjellen på disse to rasene fra en som kjenner begge to... Er to spennende og fine raser jeg gjerne vil lære mere om.... Heeleren har jo en størrelse som gjør det lett å ta den med på fly også....

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min begrensede erfaring med begge rasene sier at Heeleren er generelt "mer" enn dsg. Mer intens, mer aktiv, mer leken, mer "alt". Både dsg og heeler syns jeg paser inn i beskrivelsen av det dere ønsker i en hund. Herlige aktive raser begge to. :)

Og så bør man ta med i vurderingen om man vil ha rase med dvergvekst og forholdsvis lang rygg, med det det kan (må ikke) medføre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så generelt sett er kanskje heeleren hakker mere "på" enn dsg? Har fortsatt til gode å lese noe steder at heeleren har problemer med ryggen grunnet de korte beina.... Generelt sett ønsker jeg en hund så frisk som mulig og ikke avlet på "feil", slik som lang rygg, korte føtter, flat nese etc...men siden det ikke står noe sted om dette på heeleren, har jeg tenkt at de ikke er så ekstrem avlet at ryggen er noe problem.... Nå flyr jeg ikke så alt for ofte, så er ikke avgjørende om det passer i flyet, men et pluss er det jo.... Har akkurat vært å reist, og hadde jeg hatt hund nå, ville jeg tatt den med meg.... Var en dame på flyet som hadde med seg en japansk spisshund på flyet, og de er vel ikke så veldig mange cm lavere enn dsg.... Det som vil bli avgjørende er altivitetsnivået og helsa.... Vil jo ha en sporty liten hund, men ikke sånn typisk ADHD hund.... Jeg bikker litt mere på dsg akkurat nå, mest fordi jeg er litt skeptisk til dette med gjeter instinktet til heeleren...er mye reinsdyr rett utenfor hytta vår, er redd den skal drive å fly etter de hele tiden.... Jeg har forstått det slik at begge rasene har kort radius, og med litt trening og god innkalling, så vil begge gå greit å ha løse uten at de flyr over til naboen hele tiden.... På hytta er vi mye ute, og rundt omkring på tomta...er kjedelig om hunden må være i bånd da, er god tumleplass, og sikkert mere koselig å tumle etter familien enn å stå fast i bånd.... Hjemme har vi hage, så håper å slippe å bruke bånd hjemme også... Og på fjellet hadde det vært greit å kunne spasere litt uten bånd, så lenge reinsdyrene får gå ifred.... Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Dsg - jeg har begrenset erfaring med rasen, men kjenner noen få - to stykk som drar på jakt så fort de ser anledningen og kan godt finne på å være borte hele dagen. De andre jeg kjenner er late - og ikke spesielt villige til å lære seg noe som helst i form av lydighet osv. Jeg har ikke sett de løs, de siste - de går alltid i bånd og de går alltid båndets lenge BAK eier. Alle er for øvrig sosiale og trivelige - men jeg synes nok de mangler "sprut" - men jeg vil jo gjerne ha litt fart og fres jeg da :)

Heeler - herlige, kvikke, aktive hunder - lettlærte, lekne og flokkorientert. - i alle fall de jeg kjenner. Nå bor rett nok heeleren fra H der jeg bor, men det kommer nok mer av at han er en pyse heller enn at han er sinna. Med heeler har man samme problematikken som med en del andre gjeterhundraser, de kan være engstelige.

Som med ALLE raser så er det viktig å være nøye med oppdretter - skygg unna enhver oppdretter som f.eks. hevder at heeleren SKAL være sky. Det er et dårlig tegn. Dra på besøk til oppdretter - om hundene ikke hilser på deg så snu og dra igjen. Gjelder begge raser.

Sånn ut ifra rasenes opphav så vil jeg tro at Dsg er mer trolig å dra ut på tur alene enn heeleren som er laget for å samarbeide med folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Så generelt sett er kanskje heeleren hakker mere "på" enn dsg?Har fortsatt til gode å lese noe steder at heeleren har problemer med ryggen grunnet de korte beina.... Generelt sett ønsker jeg en hund så frisk som mulig og ikke avlet på "feil", slik som lang rygg, korte føtter, flat nese etc...men siden det ikke står noe sted om dette på heeleren, har jeg tenkt at de ikke er så ekstrem avlet at ryggen er noe problem.... Nå flyr jeg ikke så alt for ofte, så er ikke avgjørende om det passer i flyet, men et pluss er det jo.... Har akkurat vært å reist, og hadde jeg hatt hund nå, ville jeg tatt den med meg.... Var en dame på flyet som hadde med seg en japansk spisshund på flyet, og de er vel ikke så veldig mange cm lavere enn dsg...Det som vil bli avgjørende er altivitetsnivået og helsa.... Vil jo ha en sporty liten hund, men ikke sånn typisk ADHD hund.... Jeg bikker litt mere på dsg akkurat nå, mest fordi jeg er litt skeptisk til dette med gjeter instinktet til heeleren...er mye reinsdyr rett utenfor hytta vår, er redd den skal drive å fly etter de hele tiden.... Jeg har forstått det slik at begge rasene har kort radius, og med litt trening og god innkalling, så vil begge gå greit å ha løse uten at de flyr over til naboen hele tiden...På hytta er vi mye ute, og rundt omkring på tomta...er kjedelig om hunden må være i bånd da, er god tumleplass, og sikkert mere koselig å tumle etter familien enn å stå fast i bånd.... Hjemme har vi hage, så håper å slippe å bruke bånd hjemme også... Og på fjellet hadde det vært greit å kunne spasere litt uten bånd, så lenge reinsdyrene får gå ifred.... Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2
Det er ikke sånn at raser som har opprinnelse som gjeterhunder har lettere for å stikke etter dyr enn andre. En del gjeterraser har en del jaktlyst, men de er ofte også mer interessert i eier og trening og dermed enklere å lære inn kontroll og lydighet på. Du kan nok oppleve at både heeler og dsg stikker på jakt etter dyr, men du kommer neppe til å slite med at heeleren drar for å gjete rein.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dsg - jeg har begrenset erfaring med rasen, men kjenner noen få - to stykk som drar på jakt så fort de ser anledningen og kan godt finne på å være borte hele dagen. De andre jeg kjenner er late - og ikke spesielt villige til å lære seg noe som helst i form av lydighet osv. Jeg har ikke sett de løs, de siste - de går alltid i bånd og de går alltid båndets lenge BAK eier. Alle er for øvrig sosiale og trivelige - men jeg synes nok de mangler "sprut" - men jeg vil jo gjerne ha litt fart og fres jeg da :)

Heeler - herlige, kvikke, aktive hunder - lettlærte, lekne og flokkorientert. - i alle fall de jeg kjenner. Nå bor rett nok heeleren fra H der jeg bor, men det kommer nok mer av at han er en pyse heller enn at han er sinna. Med heeler har man samme problematikken som med en del andre gjeterhundraser, de kan være engstelige.

Som med ALLE raser så er det viktig å være nøye med oppdretter - skygg unna enhver oppdretter som f.eks. hevder at heeleren SKAL være sky. Det er et dårlig tegn. Dra på besøk til oppdretter - om hundene ikke hilser på deg så snu og dra igjen. Gjelder begge raser.

Sånn ut ifra rasenes opphav så vil jeg tro at Dsg er mer trolig å dra ut på tur alene enn heeleren som er laget for å samarbeide med folk.

Late dsg? I all verden! De fleste dsg jeg kjenner og har møtt er relativt våkne og aktive hunder, og morsomme å trene med, selv om de ikke nødvendigvis har voldsomt med motor.

Men heeleren har nok mer motor og er mer førerorientert, det er jeg enig i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...