Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

og som kan fortelle litt om campinglivet?

Er der hvor jeg har innmari lyst til å kjøpe hytte, men de steder jeg har sett på er steder hvor det er lite barn. De steder de er mye barn, har en prisklasse som ikke helt er i min gate. Derfor titter jeg litt på campingvogn.
Har vært og tittet på et par vogner på en camping hvor det er en del barn, bl.annet en klassevenninne til poden. Vogna ligger ganske usjenert til, noe som kler meg godt, men det er allikevel litt for folksomt etter min mening da (er visst ikke verdens mest sosiale person).

Så jeg lurer vel egentlig på om dere som har campingvogn på fast sted, eller har hatt, kan fortelle litt om campinglivet. Kanskje spesielt også siden dere og har hund/hunder. Det er en del hunder der jeg har vært og tittet, men lite gneldring, og det snakkes visst om at det skal lages treningsbane for hunder der, hva de nå måtte legge i det.

Fortell gjerne også om vedlikehold av vogn og spikertelt/isocamp.

Skrevet

Jeg kan ikke fortelle deg stort om hvordan det er med vedlikehold osv. siden det var mine foreldre som gjorde det, men jeg kan fortelle litt om hvordan det har vært å "vokse opp" på campingplass.

Nesten så langt tilbake jeg kan huske har vi hatt campingvogn, og med unntak av de første årene har vi vært på samme sted hele tiden. Det er en stor campingplass med plass til 600 vogner (ifølge nettsiden), i tillegg er det plasser for campingvogner på døgnplasser + combicamper/telt. Det er også noen hytter på området, men de er i veldig mindretall.
Campingplassen er som sagt stor, og også velholdt med flotte toalett- og dusjfasiliteter (ihvertfall i sammenligning med andre steder jeg har vært) og de er flinke med renhold. På plassen er det en liten butikk, kiosk og gatekjøkken.

Det er både fotballbane (inngjerdet) og flere lekeplasser, og det var alltid noe å finne på. Det var masse unger på plassen, og i tillegg var det lett å bli kjent med de "lokale gutta" som bodde i nærheten. Som regel var det familier som hadde fast plass, så det var mer eller mindre de samme som kom hvert år - noe som var veldig hyggelig og som gjorde at man gledet seg til å komme dit om våren.

Det er klart at det er mange folk, men det kommer helt an på hvor man får sette vogna, og hvem man får som naboer, tenker jeg. Vi lå de første årene på et "jorde", som vil si at det var et diiigert flatt område hvor vognene stod nokså tettpakket. Etter noen år fikk vi ny plass (stod på venteliste en stund), og da kom vi til et fin plass som både ga oss skygge - og litt mer privatliv siden det var i en sving - og de andre vognene av praktiske hensyn ikke kunne stå helt inntil.

Min opplevelse er at det er en egen stemning på campingplasser, og du naturlig nok finne folk som er i overkant sosiale og pratsomme. Samtidig er det mange som deg, som kanskje ikke har lyst til å være oppå folk hele tiden. Jeg er ingen spesielt sosial person selv, men synes det alikevel er hyggelig å ha folk rundt meg på et sånt sted. Man smiler til hverandre, og hilser på de man "kjenner" - og de blir det jo bare flere og flere av etterhvert som tida går. Jeg opplevde aldri at vi ikke fikk fred, men det kunne selvfølgelig hende at noen hang over gjerdet og ville prate en gang eller to når vi satt ute og spiste middagen vår ;-) For meg gjorde det ingenting, det er endel av pakka - og endel av sjarmen synes jeg. Jeg tror de fleste både merker fort, og respekterer at noen vil være litt alene.

Det stedet man derimot ikke får privatliv er forsåvidt når man skal dusje eller gå på do.. Litt avhengig av tidspunktet man velger å gå naturligvis, men som regel er det noen andre der - og man kan risikere å stå i kø (særlig for tannpuss og dusj på morgenen i helgene er min erfaring), men har man mulighet til å gå litt før eller etter så er det sjelden noe problem.

Vi hadde hund der, og da vi fikk denne plassen med skygge og privatliv var det aldri noe problem å ha hunden der. Vi gikk fra henne når hun var på terrassen (altså med gjerder og port lukket), og det skjedde aldri noe tull. Hun koste seg, og hun fikk være i fred. Det var endel hunder rundt på plassen, men jeg kan ikke huske at det var verken gneldring eller bråk egentlig.

Jeg er veldig glad for at jeg fikk tilbringe sommerne på campingplass, og ville mer enn gjerne fortsatt med det! Det er litt trangt, litt folksomt og litt lite privat - men innmari koselig. Det jeg synes var fint, og som jeg vet at også mine foreldre satte pris på da vi var små, er at det alltid er "kjentfolk" rundt som har et øye med ungene. Det er mange nabokjerringer som bryr seg rett og slett, på godt og vondt.
Som sagt - jeg ville ALDRI byttet det bort. Og jeg ville gjerne gjort det igjen :)

edit: Legger til at dette er utelukkende en sommer-campingplass ved sjøen. Vintercamping har jeg ingen erfaring med.

  • Like 1
Skrevet

Mens dere er igang, kanskje noen har forslag til campingplasser som tilbyr faste plasser? (Og som anbefales) Eller kanskje jeg bør lage en egen tråd? :-)

Omlidstranda!! :D

Skrevet

I min familie har vi hatt campingplass siden ca 1998, altså siden jeg var 6. Helt kanon! Lite privatliv, men annet enn det må jeg si at selve campingopplevelsen er super. Ingenting jeg ville byttet ut! Det er intimt. Alle kjenner alle, og de fleste campingplasser har et par "sladrekjerringer" som kan å skape liv. Men sånn er det vel kanskje overalt?

Nå har jeg ikke vært "fast" på campingplassen siden jeg var ca 15-16, men den er fri til å benytte når som helst og det er helt superb med et fristed tilgjengelig :)

Det er mange hunder der min familie har campingplass. Men det er stort sett bare koselig! Dyra overalt blir vant til hverandre, og støy fra dyr forekommer ikke så ofte som en skulle forvente. Et lite bjeff i ny og ne, men selv de mest anerkjente "gneldrerasene" er stort sett stille.

Hva det angår telt og denslags, så er det jo sesongtelt eller helårstelt. I alle år har vi hatt sesongtelt. Tas opp på våren, og ned igjen om høsten. De er designa for vår/sommer-vær. Det kjipe med det er selvfølgelig opp- og nedmontering av telt, og det at man må stappe alle teltmøbler inn i vogna ved sesongens ende og ut igjen til våren. Som kan være et h*lvete uten like, om man irriterer seg over sånt. Dette året har vi fått opp helsårstelt, som igjen vil si at telt og møbler står fast hele året, og vi trenger egentlig ikke bry oss noe videre : ) helårstelt tåler ca 1-1,5 meter snø på taket før det risikerer å ta noen skade.

Jeg vet ikke helt hvordan det er med nyere eller mye eldre vognmodeller. Vi har selv en hobby deluxe easy fra 2005, tror jeg. Der gjelder det å fylle på vann i vannbeholderen, samt en sånn snasen "porta potti" WC-duppedings som må tømmes i ny og ne, om man bruker innedoen. Utvendig stell: skyld over med vann med mulig rengjøringsmiddel når vogna begynner å se skitten ut! Høyttrykksspyler gjør sikkert susen der.

Mine observasjoner er ut fra hva jeg har sett blitt gjort, så mye primærerfaring jeg ikke, da jeg alltid har vært "kidden" med på campingtur.

Skrevet

Jeg husker det ikke helt likt som andre her - men vi var 3 -5 familier som kjente hverandre fra før og hadde fast plass på samme camping fra jeg var gammel nok til å huske det. Var 3 familier som var "faste" og to som vekslet litt. Men vi hang liksom sammen vi stort sett - var lite vi hadde med andre å gjøre egentlig. Men jeg var ikke så fryktelig gammel da.

Vet vi brukte Furuholmen i flekkefjord(?), Ogna, Brusand og Ådneram (vinterstid)

Skrevet

Min farmor har hatt campingvogn på Oven i Østfold i over 20 år, og jeg har alltid trivdes supergodt der. :) Men mer om dette kan jeg ikke :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...