Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har campingvogn på fast plass her


Justisia
 Share

Recommended Posts

og som kan fortelle litt om campinglivet?

Er der hvor jeg har innmari lyst til å kjøpe hytte, men de steder jeg har sett på er steder hvor det er lite barn. De steder de er mye barn, har en prisklasse som ikke helt er i min gate. Derfor titter jeg litt på campingvogn.
Har vært og tittet på et par vogner på en camping hvor det er en del barn, bl.annet en klassevenninne til poden. Vogna ligger ganske usjenert til, noe som kler meg godt, men det er allikevel litt for folksomt etter min mening da (er visst ikke verdens mest sosiale person).

Så jeg lurer vel egentlig på om dere som har campingvogn på fast sted, eller har hatt, kan fortelle litt om campinglivet. Kanskje spesielt også siden dere og har hund/hunder. Det er en del hunder der jeg har vært og tittet, men lite gneldring, og det snakkes visst om at det skal lages treningsbane for hunder der, hva de nå måtte legge i det.

Fortell gjerne også om vedlikehold av vogn og spikertelt/isocamp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke fortelle deg stort om hvordan det er med vedlikehold osv. siden det var mine foreldre som gjorde det, men jeg kan fortelle litt om hvordan det har vært å "vokse opp" på campingplass.

Nesten så langt tilbake jeg kan huske har vi hatt campingvogn, og med unntak av de første årene har vi vært på samme sted hele tiden. Det er en stor campingplass med plass til 600 vogner (ifølge nettsiden), i tillegg er det plasser for campingvogner på døgnplasser + combicamper/telt. Det er også noen hytter på området, men de er i veldig mindretall.
Campingplassen er som sagt stor, og også velholdt med flotte toalett- og dusjfasiliteter (ihvertfall i sammenligning med andre steder jeg har vært) og de er flinke med renhold. På plassen er det en liten butikk, kiosk og gatekjøkken.

Det er både fotballbane (inngjerdet) og flere lekeplasser, og det var alltid noe å finne på. Det var masse unger på plassen, og i tillegg var det lett å bli kjent med de "lokale gutta" som bodde i nærheten. Som regel var det familier som hadde fast plass, så det var mer eller mindre de samme som kom hvert år - noe som var veldig hyggelig og som gjorde at man gledet seg til å komme dit om våren.

Det er klart at det er mange folk, men det kommer helt an på hvor man får sette vogna, og hvem man får som naboer, tenker jeg. Vi lå de første årene på et "jorde", som vil si at det var et diiigert flatt område hvor vognene stod nokså tettpakket. Etter noen år fikk vi ny plass (stod på venteliste en stund), og da kom vi til et fin plass som både ga oss skygge - og litt mer privatliv siden det var i en sving - og de andre vognene av praktiske hensyn ikke kunne stå helt inntil.

Min opplevelse er at det er en egen stemning på campingplasser, og du naturlig nok finne folk som er i overkant sosiale og pratsomme. Samtidig er det mange som deg, som kanskje ikke har lyst til å være oppå folk hele tiden. Jeg er ingen spesielt sosial person selv, men synes det alikevel er hyggelig å ha folk rundt meg på et sånt sted. Man smiler til hverandre, og hilser på de man "kjenner" - og de blir det jo bare flere og flere av etterhvert som tida går. Jeg opplevde aldri at vi ikke fikk fred, men det kunne selvfølgelig hende at noen hang over gjerdet og ville prate en gang eller to når vi satt ute og spiste middagen vår ;-) For meg gjorde det ingenting, det er endel av pakka - og endel av sjarmen synes jeg. Jeg tror de fleste både merker fort, og respekterer at noen vil være litt alene.

Det stedet man derimot ikke får privatliv er forsåvidt når man skal dusje eller gå på do.. Litt avhengig av tidspunktet man velger å gå naturligvis, men som regel er det noen andre der - og man kan risikere å stå i kø (særlig for tannpuss og dusj på morgenen i helgene er min erfaring), men har man mulighet til å gå litt før eller etter så er det sjelden noe problem.

Vi hadde hund der, og da vi fikk denne plassen med skygge og privatliv var det aldri noe problem å ha hunden der. Vi gikk fra henne når hun var på terrassen (altså med gjerder og port lukket), og det skjedde aldri noe tull. Hun koste seg, og hun fikk være i fred. Det var endel hunder rundt på plassen, men jeg kan ikke huske at det var verken gneldring eller bråk egentlig.

Jeg er veldig glad for at jeg fikk tilbringe sommerne på campingplass, og ville mer enn gjerne fortsatt med det! Det er litt trangt, litt folksomt og litt lite privat - men innmari koselig. Det jeg synes var fint, og som jeg vet at også mine foreldre satte pris på da vi var små, er at det alltid er "kjentfolk" rundt som har et øye med ungene. Det er mange nabokjerringer som bryr seg rett og slett, på godt og vondt.
Som sagt - jeg ville ALDRI byttet det bort. Og jeg ville gjerne gjort det igjen :)

edit: Legger til at dette er utelukkende en sommer-campingplass ved sjøen. Vintercamping har jeg ingen erfaring med.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min familie har vi hatt campingplass siden ca 1998, altså siden jeg var 6. Helt kanon! Lite privatliv, men annet enn det må jeg si at selve campingopplevelsen er super. Ingenting jeg ville byttet ut! Det er intimt. Alle kjenner alle, og de fleste campingplasser har et par "sladrekjerringer" som kan å skape liv. Men sånn er det vel kanskje overalt?

Nå har jeg ikke vært "fast" på campingplassen siden jeg var ca 15-16, men den er fri til å benytte når som helst og det er helt superb med et fristed tilgjengelig :)

Det er mange hunder der min familie har campingplass. Men det er stort sett bare koselig! Dyra overalt blir vant til hverandre, og støy fra dyr forekommer ikke så ofte som en skulle forvente. Et lite bjeff i ny og ne, men selv de mest anerkjente "gneldrerasene" er stort sett stille.

Hva det angår telt og denslags, så er det jo sesongtelt eller helårstelt. I alle år har vi hatt sesongtelt. Tas opp på våren, og ned igjen om høsten. De er designa for vår/sommer-vær. Det kjipe med det er selvfølgelig opp- og nedmontering av telt, og det at man må stappe alle teltmøbler inn i vogna ved sesongens ende og ut igjen til våren. Som kan være et h*lvete uten like, om man irriterer seg over sånt. Dette året har vi fått opp helsårstelt, som igjen vil si at telt og møbler står fast hele året, og vi trenger egentlig ikke bry oss noe videre : ) helårstelt tåler ca 1-1,5 meter snø på taket før det risikerer å ta noen skade.

Jeg vet ikke helt hvordan det er med nyere eller mye eldre vognmodeller. Vi har selv en hobby deluxe easy fra 2005, tror jeg. Der gjelder det å fylle på vann i vannbeholderen, samt en sånn snasen "porta potti" WC-duppedings som må tømmes i ny og ne, om man bruker innedoen. Utvendig stell: skyld over med vann med mulig rengjøringsmiddel når vogna begynner å se skitten ut! Høyttrykksspyler gjør sikkert susen der.

Mine observasjoner er ut fra hva jeg har sett blitt gjort, så mye primærerfaring jeg ikke, da jeg alltid har vært "kidden" med på campingtur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker det ikke helt likt som andre her - men vi var 3 -5 familier som kjente hverandre fra før og hadde fast plass på samme camping fra jeg var gammel nok til å huske det. Var 3 familier som var "faste" og to som vekslet litt. Men vi hang liksom sammen vi stort sett - var lite vi hadde med andre å gjøre egentlig. Men jeg var ikke så fryktelig gammel da.

Vet vi brukte Furuholmen i flekkefjord(?), Ogna, Brusand og Ådneram (vinterstid)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...