Gå til innhold
Hundesonen.no

Arnfinn fratatt hjemmehjelp fordi han ikke ville avlive Blondie


Recommended Posts

Skrevet

Siden januar har Hemnes kommune prøvd å få rullestolavhengige Arnfinn Bjørnstad (67) til å kvitte seg med schæferen Blondi. Like lenge har han måttet greie seg uten hjemmehjelp og hjemmesykepleie.

*ironivarsel* Det er jo virkelig helt fantastisk! Avliv faenskapet fordi hun knurret når far lå hjelpesløs på gulvet, så klart, en soleklar sak!

Skrevet

Jeg er helt enig i at det i utgangspunktet er urimelig å begjære avliving for at en hund vil beskytte sin eier som ligger på bakken. MEN dette er en pleietrengende mann som nok ikke for siste gang har ligget på gulvet og trengt hjelp. Jeg mener at han MÅ kunne ha kontroll på hunden i slike situasjoner, altså kunne få stoppet hunden verbalt. Det handler om respekt og sikkerhet for helse- og servicepersonell. Det stod også at hunden hadde angrepet en pleier, noe brukeren hevder er tull. Så hvem skal vi tro på?

  • Like 6
Skrevet

Jeg tenker pleierne har vært redde. Hvorfor ellers må han låse inn hunden på badet hver gang de kommer? Det er vel lett for noen som er redd hund å si at den beit og angrep, når den kanskje egentlig bare knurret eks?

Stakkars mann. Håper han får hjelpen han trenger og får beholde hunden sin.

Skrevet

Dette er en vanskelig sak.

Hunden betyr nok alt for eieren, og er nok veldig viktig for han, men samtidig, så skal jo faktisk ikke de som jobber som servicepersonell og skal inn i hjemmet hans hver dag måtte være redde for å bli bitt av en beskyttende hund.

Vi ser litt det samme i firmaet når vi sender de ansatte hjem til folk hvor det innimellom finnes "ustabile" hunder som gjør utfall.

Det har blitt en del skumle episoder opp gjennom årene, og det hender at det må sendes med ekstra folk, noe som faktisk ikke er en mulighet når man mottar kommunal hjelp i hjemmet.

Som hundeelsker så vil jeg jo helst at alle skal ha samme muligheten som meg, nemlig å ha sin elskede hund sammen med seg.

Også når folk blir gamle, og kanskje trenger selskapet av en hund mer enn noen gang.

Men om det er gjennomførbart er jo dessverre en helt annen sak.

Kjenner jeg ikke gleder meg til å bli gammel!

  • Like 3
Skrevet

Vanskelig sak. Sånn helt logisk så hadde det kanskje vært best om denne hunden ble omplassert og at han fikk seg en hund av annen rase, som kanskje både er mindre i størrelse og færre drifter enn en schäfer. Om det står f eks en cavalier og bjeffer så er det enklere for en hjemmesykepleier å likevel gjøre det de skal uten å føle seg truet eller bli redd.

  • Like 3
Skrevet

Veldig sært av kommunen, synes jeg. Altså; når hjemmehjelp og hjemmesykepleie normalt kommer, er hunden stengt unna. Det skjedde en gang at den var i samme rom, fordi gubben hadde falt ut av rullestolen, og trengte hjelp. Da er det jo slike unntakssituasjoner som er "problemet". Ikke de vanlige besøkene av hjemmehjelp (som normalt er husvask av varierende kvalitet hver 14 dag) og hjemmesykepleie (sårstell??) Om han går glipp av så mye ved at hjemmehjelpen ikke kommer, spørs vel uansett. Spanderer man 500 kr. hver 14 dag på privat vaskehjelp, får man gjerne mye bedre vask enn hjemmehjelpen gidder (varierer selvsagt, men mange slurver fælt)

  • Like 1
Skrevet

Kinkig syns jeg. Men håper de finner en løsning.

Jeg jobber selv i en jobb hvor vi drar hjem til folk som kan være fra helt oppegående til relativt ustabile. Nå er den viktigste måten å unngå farlige situasjoner på å gjøre gode undersøkelser på forhånd i forhold til farlighet slik at vi unngår å havne i de, men noen ganger blir det feil okkesom. Har selv gått inn til folk hvor vi har kommet over våpen, og bare sist uke skjedde det med to av kollegaene mine. Jeg var ikke høy i hatten når jeg var i den situasjonen selv, og hadde vært det samme om det var en stor, snerrende hund vi kom over og ikke våpen, selv om jeg ikke er redd hunder. Ja, vi vet vi tar den risikoen, men allikevel.

Men håper virkelig de finner en løsning så mannen både får ha hund og hjelp!

Skrevet

Vanskelig sak. Sånn helt logisk så hadde det kanskje vært best om denne hunden ble omplassert og at han fikk seg en hund av annen rase, som kanskje både er mindre i størrelse og færre drifter enn en schäfer. Om det står f eks en cavalier og bjeffer så er det enklere for en hjemmesykepleier å likevel gjøre det de skal uten å føle seg truet eller bli redd.

Ja, for "hund er jo hund", enten det er en man anser som sin beste venn, som man har oppdratt fra valpestadiet og knyttet nært bånd til, eller en random cavalier.

Skrevet

Vanskelig,men om det er mulig så kan kanskje mann og hund gå obligatorisk kurs? Slik at det er mulig å ha såpass lydighet at kan kan kommandere den inn på badet selv om han ikke er i stand til å låse døra i et nødstilfelle? ?

Skrevet

Vanskelig,men om det er mulig så kan kanskje mann og hund gå obligatorisk kurs? Slik at det er mulig å ha såpass lydighet at kan kan kommandere den inn på badet selv om han ikke er i stand til å låse døra i et nødstilfelle? ?

Enig, her burde eier gå på et kurs for å få hunden til å lyde stemmen hans.

Jeg kan skjønne at noen som ikke er hundemennesker blir skremt av en Schæfer som står og bjeffer mot dem, de er store og setter sikkert frykt i de som ikke omgås hunder så mye.

Skrevet

Skikkelig kinkig situasjon, men bør nå være mulig å finne en løsning. De rutinemessige besøkene ser jeg ingen grunn til at de ikke kan gjennomføres, da vet de jo at hunden er lukket vekk. Så får han heller ringe politi dersom han trenger nødhjelp og ikke får lukket vekk hunden.

Jeg hadde også blitt redd eller syns det var ubehagelig om jeg skulle inn til noen og en schafer sto og bjeffet mot meg. Jeg syns også det var ubehagelig den gangen jeg var innom en person med en gonnis, som sto i trappa og knurret dypt på meg mens jeg gikk forbi. Jeg hadde ikke syns det var like ubehagelig om en chihuahua eller en annen miniatyr hadde gjort det samme.

Store hunder er potensielt farligere enn mindre hunder (det er derfor det er lettere å ha små aggressive bikkjer enn store), så det er forståelig at folk syns det er ekkelt å bli møtt av en truende hund (uavhengig av hvor lite eller mye alvor som ligger bak), også folk som er hundevante.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...