Gå til innhold
Hundesonen.no

Arnfinn fratatt hjemmehjelp fordi han ikke ville avlive Blondie


Recommended Posts

Skrevet

Siden januar har Hemnes kommune prøvd å få rullestolavhengige Arnfinn Bjørnstad (67) til å kvitte seg med schæferen Blondi. Like lenge har han måttet greie seg uten hjemmehjelp og hjemmesykepleie.

*ironivarsel* Det er jo virkelig helt fantastisk! Avliv faenskapet fordi hun knurret når far lå hjelpesløs på gulvet, så klart, en soleklar sak!

Skrevet

Jeg er helt enig i at det i utgangspunktet er urimelig å begjære avliving for at en hund vil beskytte sin eier som ligger på bakken. MEN dette er en pleietrengende mann som nok ikke for siste gang har ligget på gulvet og trengt hjelp. Jeg mener at han MÅ kunne ha kontroll på hunden i slike situasjoner, altså kunne få stoppet hunden verbalt. Det handler om respekt og sikkerhet for helse- og servicepersonell. Det stod også at hunden hadde angrepet en pleier, noe brukeren hevder er tull. Så hvem skal vi tro på?

  • Like 6
Skrevet

Jeg tenker pleierne har vært redde. Hvorfor ellers må han låse inn hunden på badet hver gang de kommer? Det er vel lett for noen som er redd hund å si at den beit og angrep, når den kanskje egentlig bare knurret eks?

Stakkars mann. Håper han får hjelpen han trenger og får beholde hunden sin.

Skrevet

Dette er en vanskelig sak.

Hunden betyr nok alt for eieren, og er nok veldig viktig for han, men samtidig, så skal jo faktisk ikke de som jobber som servicepersonell og skal inn i hjemmet hans hver dag måtte være redde for å bli bitt av en beskyttende hund.

Vi ser litt det samme i firmaet når vi sender de ansatte hjem til folk hvor det innimellom finnes "ustabile" hunder som gjør utfall.

Det har blitt en del skumle episoder opp gjennom årene, og det hender at det må sendes med ekstra folk, noe som faktisk ikke er en mulighet når man mottar kommunal hjelp i hjemmet.

Som hundeelsker så vil jeg jo helst at alle skal ha samme muligheten som meg, nemlig å ha sin elskede hund sammen med seg.

Også når folk blir gamle, og kanskje trenger selskapet av en hund mer enn noen gang.

Men om det er gjennomførbart er jo dessverre en helt annen sak.

Kjenner jeg ikke gleder meg til å bli gammel!

  • Like 3
Skrevet

Vanskelig sak. Sånn helt logisk så hadde det kanskje vært best om denne hunden ble omplassert og at han fikk seg en hund av annen rase, som kanskje både er mindre i størrelse og færre drifter enn en schäfer. Om det står f eks en cavalier og bjeffer så er det enklere for en hjemmesykepleier å likevel gjøre det de skal uten å føle seg truet eller bli redd.

  • Like 3
Skrevet

Veldig sært av kommunen, synes jeg. Altså; når hjemmehjelp og hjemmesykepleie normalt kommer, er hunden stengt unna. Det skjedde en gang at den var i samme rom, fordi gubben hadde falt ut av rullestolen, og trengte hjelp. Da er det jo slike unntakssituasjoner som er "problemet". Ikke de vanlige besøkene av hjemmehjelp (som normalt er husvask av varierende kvalitet hver 14 dag) og hjemmesykepleie (sårstell??) Om han går glipp av så mye ved at hjemmehjelpen ikke kommer, spørs vel uansett. Spanderer man 500 kr. hver 14 dag på privat vaskehjelp, får man gjerne mye bedre vask enn hjemmehjelpen gidder (varierer selvsagt, men mange slurver fælt)

  • Like 1
Skrevet

Kinkig syns jeg. Men håper de finner en løsning.

Jeg jobber selv i en jobb hvor vi drar hjem til folk som kan være fra helt oppegående til relativt ustabile. Nå er den viktigste måten å unngå farlige situasjoner på å gjøre gode undersøkelser på forhånd i forhold til farlighet slik at vi unngår å havne i de, men noen ganger blir det feil okkesom. Har selv gått inn til folk hvor vi har kommet over våpen, og bare sist uke skjedde det med to av kollegaene mine. Jeg var ikke høy i hatten når jeg var i den situasjonen selv, og hadde vært det samme om det var en stor, snerrende hund vi kom over og ikke våpen, selv om jeg ikke er redd hunder. Ja, vi vet vi tar den risikoen, men allikevel.

Men håper virkelig de finner en løsning så mannen både får ha hund og hjelp!

Skrevet

Vanskelig sak. Sånn helt logisk så hadde det kanskje vært best om denne hunden ble omplassert og at han fikk seg en hund av annen rase, som kanskje både er mindre i størrelse og færre drifter enn en schäfer. Om det står f eks en cavalier og bjeffer så er det enklere for en hjemmesykepleier å likevel gjøre det de skal uten å føle seg truet eller bli redd.

Ja, for "hund er jo hund", enten det er en man anser som sin beste venn, som man har oppdratt fra valpestadiet og knyttet nært bånd til, eller en random cavalier.

Skrevet

Vanskelig,men om det er mulig så kan kanskje mann og hund gå obligatorisk kurs? Slik at det er mulig å ha såpass lydighet at kan kan kommandere den inn på badet selv om han ikke er i stand til å låse døra i et nødstilfelle? ?

Skrevet

Vanskelig,men om det er mulig så kan kanskje mann og hund gå obligatorisk kurs? Slik at det er mulig å ha såpass lydighet at kan kan kommandere den inn på badet selv om han ikke er i stand til å låse døra i et nødstilfelle? ?

Enig, her burde eier gå på et kurs for å få hunden til å lyde stemmen hans.

Jeg kan skjønne at noen som ikke er hundemennesker blir skremt av en Schæfer som står og bjeffer mot dem, de er store og setter sikkert frykt i de som ikke omgås hunder så mye.

Skrevet

Skikkelig kinkig situasjon, men bør nå være mulig å finne en løsning. De rutinemessige besøkene ser jeg ingen grunn til at de ikke kan gjennomføres, da vet de jo at hunden er lukket vekk. Så får han heller ringe politi dersom han trenger nødhjelp og ikke får lukket vekk hunden.

Jeg hadde også blitt redd eller syns det var ubehagelig om jeg skulle inn til noen og en schafer sto og bjeffet mot meg. Jeg syns også det var ubehagelig den gangen jeg var innom en person med en gonnis, som sto i trappa og knurret dypt på meg mens jeg gikk forbi. Jeg hadde ikke syns det var like ubehagelig om en chihuahua eller en annen miniatyr hadde gjort det samme.

Store hunder er potensielt farligere enn mindre hunder (det er derfor det er lettere å ha små aggressive bikkjer enn store), så det er forståelig at folk syns det er ekkelt å bli møtt av en truende hund (uavhengig av hvor lite eller mye alvor som ligger bak), også folk som er hundevante.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...