Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjalusi?


Guest Klematis

Recommended Posts

Guest Klematis
Skrevet

Jeg har begynt å ta med meg mini på småhundtreff hver søndag.

Jeg vet at han fortsatt er litt redd selv om vi har vært der flere ganger, men jeg vet ikke helt om han reagerer slik fordi at han er redd, eller fordi at han er sjalu, eller om det er en kombinasjon. Det er stort sett bare små hunder der, og han er vant til hunder i alle størrelser, forskjellen er at nå er det flere, og alle er løse. Alt foregår fredelig, noen er selvfølgelig mer frempå enn andre, og min er litt forsiktig i denne settingen.

Han sitter mye i gresset, helst inntil beina mine den første halvtimen, og ser seg rundt.

Han synes det er skummelt, men det er en liten dame der han er veldig interessert i, så det er visst verdt turen bare han får møte henne.

Men, både han og hun, driver med noe jeg prøver å analysere.

Når jeg setter meg ned i hans høyde, og han sitter ved siden av meg, blir han veldig irritabel om andre hunder kommer bort for å hilse på meg, eller han. Da knurrer han, og legger på ørene, og vil absolutt ikke ha noe med dem å gjøre. Prøver jeg da å klappe en annen hund, prøver han å gå i mellom.

Det samme gjør hun, når hun sitter ved siden av sin eier, og andre hunder kommer bort.

Hvis vi står oppreist, skjer det ikke på samme måten.

Noe av det samme skjer hvis noen prøver å hilse på han hvis vi kommer til et sted, noen vil hilse,og han sitter i bilburet, da blir han kjempesur, helt til han kommer ut av bilen og ned på bakken, da er det greit, og han er blid som ei sol, og logrer med halen.

Hvorfor gjør de det?

Er det fordi at de blir sjalu, og vil ha eieren sin for seg selv?

Er det en form for ressursforsvar overfor bilburet/bilen?

Skrevet

Jeg ville nok heller sett på det som ressursforsvar enn sjalusi. Sistnevnte tviler jeg sterkt på at hunder kan føle. Spesielt når det gjelder bilbur, så er det nok tydelig ressursforsvar. At han blir surere når de kommer nær deg kan være flere ting - enten ressursforsvar ovenfor deg, eller at han blir tøffere når du er så nær og kan - i hans øyne - backe ham opp,

At han går mellom når du klapper en annen hund kan også være flere ting. Det kan være at han ønsker kontakt også, eller det kan noen ganger være et dempende signal hvor de forsøker å skille to for å unngå at det skal bli noe problemer.

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Han går mellom hvis jeg gir oppmerksomhet til katten her hjemme også. Han og katten er venner, men hunden er sjefen.

Jeg har lagt merke til at det virker som at det har noe med min tilstedeværelse å gjøre, fordi han kan ligge på plassen sin, så kan katten hoppe opp i sofaen og legge seg ved siden av meg- da kommer hunden løpende, og vil ligge i sofaen istedenfor katten.

Det var derfor jeg brukte uttrykket sjalusi, det virker av og til som om han vil ha meg for seg selv.

Han er en blanding av usikker og tøff når vi treffer hunder han ikke kjenner, eller det er mange løs.

Han biter ingen, han bare knurrer, legger på ørene og glefser hvis de ikke holder seg unna. I neste øyeblikk ligger han på ryggen med beina i været, og lar alle som vil studere han nøye. Og i hvilken rekkefølge de to kommer, varierer.

Kanskje litt fryktaggressiv?

Skrevet

Han høres litt usikker ut. Kan være en ide og bare la trygge og rolige hunder hilse på ham slik at han kan lære seg og bli mer trygg? :)

Her kommer Ozu også ofte når vi gir kattene oppmerksomhet. Jeg tror det handler mer om at han ser - og hører, hvis jeg godsnakker med kattene - at det er kos og få, og da kommer jo han og. Mer en assosiasjons-ting - at jeg godsnakker og koser betyr noe positivt for ham også, så da kommer han også og vil ha kos.

Guest Klematis
Skrevet

Han treffer jevnlig forskjellige hunder, og det pleier å gå helt fint, men jeg tror han blir usikker av at det er flere på èn gang, og at det stadig er nye han ikke kjenner til. Han er ganske rolig selv, og liker ikke hunder som er veldig energiske.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få han til å slappe av når det er flere der, men han roer seg veldig så fort den lille damen dukker opp. Hun tar seg veldig av han, da kan han være med å løpe rundt. Han trenger nok mer tid på å bli trygg, når det er noen hunder som er veldig dominerende, så setter han seg rett ned, og bare observerer. Helst inntil foten min. Også reagerer han med å bli glefsete og knurrete hvis noen han ikke er trygg på kommer for nærme. Siden han ikke biter så har jeg ikke gjort så mye annet med det enn å si nei og holde han unna, mulig jeg burde reagere annerledes.

Mulig det med katten har med assosiasjoner å gjøre ja. Han vil gjerne være litt sjef i heimen, der hvor han føler seg trygg.

Skrevet

Jeg vil ikke anbefale deg og si nei hvis han glefser for å holde unna andre hunder. Det er et tydelig tegn på at han er såpass utrygg at han aktivt ønsker dem bort. Se for deg hvis du er i en situasjon med et annet menneske hvor du føler deg så utrygg at du fysisk dytter dem bort, og så får kjeft for det. Det gjør deg ikke mer trygg.

Jeg tror jeg ville droppet og ha ham løs der det er flere hunder, og spesielt der det er flere hunder han ikke kjenner. Som du selv sier så virker det som om han blir stresset av og møte nye hunder ofte. Da er det kanskje bedre at han kun får løpe løs med de hundene dere kjenner og som han er trygg på.

  • Like 2
Skrevet

Må dere gå på disse treffene, da? En haug med hunder som styrer rundt uten mål og mening, er totalt bortkastet. Gå en tur med denne tispen han liker og eieren, da vel. Kanskje dere finner flere som heller vil gå tur. Da skal du se det løser seg.

Det er en uting at folk skal bort til hunder som står i bilbur. Hunden har ingen fluktmulighet og er i en rimelig låst situasjon, bokstavlig talt og bør få være i fred for fremmede folk og dyr.

Guest Klematis
Skrevet

Nei, vi må ikke være der, har bare vært der noen få ganger så langt. Jeg prøver å finne ut av hva han egentlig synes.

Det virker som om han synes det er litt okey også, han er ikke likedan hele tiden, da hadde vi bare latt være. :)

Jeg vet ikke om han glefser for å holde dem unna meg, eller seg.

Det virker litt som at han vil ha meg i fred. Og det gjelder ikke bare på hundetreff, men generelt, han liker ikke innblanding fra andre dyr som kommer for nærme meg, enten det er katt eller hund, eller noe annet.

Om han er redd er det helt greit å si fra selvfølgelig, men om han bare skal sjefe og ha meg i fred, er det ikke fullt så okey. Synes jeg. Den lille damen han er så interessert i reagerer også likt ift sin eier og andre hunder som kommer for nærme når de to er sammen, og hun finnes ikke redd.

Det holder at de står utenfor bilen når han ser dem, og han sitter i bilburet, de trenger ikke prøve å ta på han i det hele tatt for at han skal bli irritabel. Han reagerer likt når jeg løfter han ut av buret (Han er jo for liten til å hoppe ned selv),og noen står ved siden av meg. Da er de for nærme buret, og det skal han ikke ha noe av. Så fort han har beina på bakken, og døra på bilen er lukket, er alt i skjønneste orden.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...