Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjalusi?


Guest Klematis

Recommended Posts

Guest Klematis
Skrevet

Jeg har begynt å ta med meg mini på småhundtreff hver søndag.

Jeg vet at han fortsatt er litt redd selv om vi har vært der flere ganger, men jeg vet ikke helt om han reagerer slik fordi at han er redd, eller fordi at han er sjalu, eller om det er en kombinasjon. Det er stort sett bare små hunder der, og han er vant til hunder i alle størrelser, forskjellen er at nå er det flere, og alle er løse. Alt foregår fredelig, noen er selvfølgelig mer frempå enn andre, og min er litt forsiktig i denne settingen.

Han sitter mye i gresset, helst inntil beina mine den første halvtimen, og ser seg rundt.

Han synes det er skummelt, men det er en liten dame der han er veldig interessert i, så det er visst verdt turen bare han får møte henne.

Men, både han og hun, driver med noe jeg prøver å analysere.

Når jeg setter meg ned i hans høyde, og han sitter ved siden av meg, blir han veldig irritabel om andre hunder kommer bort for å hilse på meg, eller han. Da knurrer han, og legger på ørene, og vil absolutt ikke ha noe med dem å gjøre. Prøver jeg da å klappe en annen hund, prøver han å gå i mellom.

Det samme gjør hun, når hun sitter ved siden av sin eier, og andre hunder kommer bort.

Hvis vi står oppreist, skjer det ikke på samme måten.

Noe av det samme skjer hvis noen prøver å hilse på han hvis vi kommer til et sted, noen vil hilse,og han sitter i bilburet, da blir han kjempesur, helt til han kommer ut av bilen og ned på bakken, da er det greit, og han er blid som ei sol, og logrer med halen.

Hvorfor gjør de det?

Er det fordi at de blir sjalu, og vil ha eieren sin for seg selv?

Er det en form for ressursforsvar overfor bilburet/bilen?

Skrevet

Jeg ville nok heller sett på det som ressursforsvar enn sjalusi. Sistnevnte tviler jeg sterkt på at hunder kan føle. Spesielt når det gjelder bilbur, så er det nok tydelig ressursforsvar. At han blir surere når de kommer nær deg kan være flere ting - enten ressursforsvar ovenfor deg, eller at han blir tøffere når du er så nær og kan - i hans øyne - backe ham opp,

At han går mellom når du klapper en annen hund kan også være flere ting. Det kan være at han ønsker kontakt også, eller det kan noen ganger være et dempende signal hvor de forsøker å skille to for å unngå at det skal bli noe problemer.

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Han går mellom hvis jeg gir oppmerksomhet til katten her hjemme også. Han og katten er venner, men hunden er sjefen.

Jeg har lagt merke til at det virker som at det har noe med min tilstedeværelse å gjøre, fordi han kan ligge på plassen sin, så kan katten hoppe opp i sofaen og legge seg ved siden av meg- da kommer hunden løpende, og vil ligge i sofaen istedenfor katten.

Det var derfor jeg brukte uttrykket sjalusi, det virker av og til som om han vil ha meg for seg selv.

Han er en blanding av usikker og tøff når vi treffer hunder han ikke kjenner, eller det er mange løs.

Han biter ingen, han bare knurrer, legger på ørene og glefser hvis de ikke holder seg unna. I neste øyeblikk ligger han på ryggen med beina i været, og lar alle som vil studere han nøye. Og i hvilken rekkefølge de to kommer, varierer.

Kanskje litt fryktaggressiv?

Skrevet

Han høres litt usikker ut. Kan være en ide og bare la trygge og rolige hunder hilse på ham slik at han kan lære seg og bli mer trygg? :)

Her kommer Ozu også ofte når vi gir kattene oppmerksomhet. Jeg tror det handler mer om at han ser - og hører, hvis jeg godsnakker med kattene - at det er kos og få, og da kommer jo han og. Mer en assosiasjons-ting - at jeg godsnakker og koser betyr noe positivt for ham også, så da kommer han også og vil ha kos.

Guest Klematis
Skrevet

Han treffer jevnlig forskjellige hunder, og det pleier å gå helt fint, men jeg tror han blir usikker av at det er flere på èn gang, og at det stadig er nye han ikke kjenner til. Han er ganske rolig selv, og liker ikke hunder som er veldig energiske.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få han til å slappe av når det er flere der, men han roer seg veldig så fort den lille damen dukker opp. Hun tar seg veldig av han, da kan han være med å løpe rundt. Han trenger nok mer tid på å bli trygg, når det er noen hunder som er veldig dominerende, så setter han seg rett ned, og bare observerer. Helst inntil foten min. Også reagerer han med å bli glefsete og knurrete hvis noen han ikke er trygg på kommer for nærme. Siden han ikke biter så har jeg ikke gjort så mye annet med det enn å si nei og holde han unna, mulig jeg burde reagere annerledes.

Mulig det med katten har med assosiasjoner å gjøre ja. Han vil gjerne være litt sjef i heimen, der hvor han føler seg trygg.

Skrevet

Jeg vil ikke anbefale deg og si nei hvis han glefser for å holde unna andre hunder. Det er et tydelig tegn på at han er såpass utrygg at han aktivt ønsker dem bort. Se for deg hvis du er i en situasjon med et annet menneske hvor du føler deg så utrygg at du fysisk dytter dem bort, og så får kjeft for det. Det gjør deg ikke mer trygg.

Jeg tror jeg ville droppet og ha ham løs der det er flere hunder, og spesielt der det er flere hunder han ikke kjenner. Som du selv sier så virker det som om han blir stresset av og møte nye hunder ofte. Da er det kanskje bedre at han kun får løpe løs med de hundene dere kjenner og som han er trygg på.

  • Like 2
Skrevet

Må dere gå på disse treffene, da? En haug med hunder som styrer rundt uten mål og mening, er totalt bortkastet. Gå en tur med denne tispen han liker og eieren, da vel. Kanskje dere finner flere som heller vil gå tur. Da skal du se det løser seg.

Det er en uting at folk skal bort til hunder som står i bilbur. Hunden har ingen fluktmulighet og er i en rimelig låst situasjon, bokstavlig talt og bør få være i fred for fremmede folk og dyr.

Guest Klematis
Skrevet

Nei, vi må ikke være der, har bare vært der noen få ganger så langt. Jeg prøver å finne ut av hva han egentlig synes.

Det virker som om han synes det er litt okey også, han er ikke likedan hele tiden, da hadde vi bare latt være. :)

Jeg vet ikke om han glefser for å holde dem unna meg, eller seg.

Det virker litt som at han vil ha meg i fred. Og det gjelder ikke bare på hundetreff, men generelt, han liker ikke innblanding fra andre dyr som kommer for nærme meg, enten det er katt eller hund, eller noe annet.

Om han er redd er det helt greit å si fra selvfølgelig, men om han bare skal sjefe og ha meg i fred, er det ikke fullt så okey. Synes jeg. Den lille damen han er så interessert i reagerer også likt ift sin eier og andre hunder som kommer for nærme når de to er sammen, og hun finnes ikke redd.

Det holder at de står utenfor bilen når han ser dem, og han sitter i bilburet, de trenger ikke prøve å ta på han i det hele tatt for at han skal bli irritabel. Han reagerer likt når jeg løfter han ut av buret (Han er jo for liten til å hoppe ned selv),og noen står ved siden av meg. Da er de for nærme buret, og det skal han ikke ha noe av. Så fort han har beina på bakken, og døra på bilen er lukket, er alt i skjønneste orden.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...