Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Doberman tispe på snart 7 år, har vært av og på halt i 3 år nå ( venstre skulder som er problemet).

Røntgen og CT – undersøkelse viser ingen store funn. Smertestillende har ingen effekt (Rimadyl).

Vært hos massør, fått akupunktur, laserbehandling uten at det har blitt noen endring. Vært hos kiropraktor (Kristin Halle). Vært på veterinærhøyskolen i Oslo, de fant heller ingenting.

Kortisonsprøyte hadde kortvarig effekt, et par uker bare. Og bivirkninger som ikke er til å leve med.

Operert i begynnelsen av desember 2012. Fjernet masse betennelsesvev i skulderfeste. Under et år etter begynte haltingen igjen og det er blitt gradvis verre. Nå humper hun tidvis rundt på tre bein. Det er verst etter hun har lagt i ro, også går hun seg gradvis til.

Aktivitetsavhengig, men halter selv etter korte turer i bånd.

Hun er en dame som trenger mye mosjon og det beste i livet er å løpe fritt. (Noe hun ikke har fått lov til på en stund.) Jeg går konstant rundt med dårlig samvittighet – enten fordi hun har fått en god tur og da halter verre, eller fordi hun ikke får noe særlig tur. Hun blir tråkkete og piper og ikke så veldig hyggelig å ha i hus når hun ikke får ut energien sin.

Jeg er så veldig usikker på hvor mye smerter hun egentlig har? Det må jo gjøre vondt i og med at hun halter, men det er ingen endring i atferd. Annet enn at hun kjeder seg… Hun spiser normalt og virker glad og fornøyd ellers. Har ingen hemninger, så hun klarer ikke å begrense seg selv. Det har hendt at hun ikke kommer å hilser på når en av oss kommer hjem, ligger bare å logrer vilt med halen…

Til dere som har lest helt ned hit, takk og kom gjerne med tilbakemeldinger! Begynner å bli desperat!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...