Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva legger du i "mye hund"?


Recommended Posts

Guest lijenta
Skrevet

Mye hund er en hund jeg ikke kan rå med. eller noe sant også liker jeg godt mange hunder som for andre er mye hund som jeg syntes er helt toppen og må da være san

Skrevet

For min del er mye hund drifter, vakt/vokt, jakt, stress osv. Hunder som kanskje må holdes litt i ørene/kontrolleres. Men logisk nok så vil nok dette variere fra person til person, alt ettersom hvem man er og hva man synes er strevsomt, for mye osv.

  • Like 1
Skrevet

Jeg leser det forskjellig avhengig av konteksten. I utgangspunktet tenker jeg at det er hunder som gjør mye ut av seg, krever mye og har mye drifter.

Så hører jeg selskapshundefolk sier "Det er mye hund i disse små", vinklet på en positiv måte. Da tenker jeg at de mener at på tross størrelsen har de utholdenhet til turer, er robuste nok til lek og morro, og evne til å lære/trene. At det er mye hund - lite håndveskemateriale. Eller noe i den duren :P

Skrevet

Som vi ser i denne tråden så er det veldig individuelt hva man ser på som "mye hund". I mine øyne er "mye hund" en hund man (eller jeg) ikke har kontroll på, eller som krever mer enn det man er villig til å gi. Det kan skyldes vokt, for mye drifter, osv osv. Familiens (eller pappas) første hund var en Grosser. Han var mye hund. Han var den søteste med oss barna, han var kosete, leken og rett og slett helt nydelig. Men han hadde et grusomt vaktinstinkt. Alle andre hannhunder kunne dra til *******, mente han. En del fremmede også. Han dro og bjeffet og var helt ute av kontroll. Pappa hadde rett og slett ikke kontroll på beistet på 60 kg. Derfor dro han tilbake til oppdretter da han var to. (Pappa skylder på "dårlige gener", jeg skylder på dårlig erfaring. Men det er en annen sak).

Luna derimot er ikke mye hund. Ja, hun har sine issues hun og, men jeg tenker at hun er en helt normal hund, og hun er absolutt kontrollerbar. Hun krever ikke mer enn det jeg er villig til å gi henne, så for meg er hun akkurat passe mye hund :)

Skrevet

Jeg synes, som en del andre her, at en hund ikke behøver å være "mye hund" selv om den er slitsom, uoppdragen, stressa, ute av kontroll osv.

Mye hund, er for meg hunder med høye drifter og høy intensitet, og som mener alvor i det de gjør (men det betyr ikke at de ikke kan ha av/på knapp, være behagelige å ha i hus osv.) Tysk jaktterrier er det første jeg tenker på med "mye hund" :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg bruker begrepet litt delt kjenner jeg. Minien er mye hund fordi hun ER hund. Hun styres av impuls, jaktinnstinkt, varslerinnstinkt, byttedrifter osv. Hun har dårlig impulskontroll, og i det ene øyeblikket tråkker hun rett over deg for å nå noe, mens hun i det andre øyeblikket ikke aaaaner hvordan hun skal hoppe opp i sofaen som hun alltid hopper opp i. Hun er skikkelig snål og er veldig et DYR. Frøken krølle er helt motsatt. Så veloverveid, så tenkende, "høflig" osv. Selv om de begge ER hunder så oppfører minien seg mest som et dyr, mens den store er mer "menneskelig".

På den andre siden bruker jeg også begrepet om hunder som er en håndfull. Og det vil jeg ikke si noen av mine er. De er stort sett enkle og greie hunder. Så ut i fra den definisjonen er de like. Så jeg veit ikke helt jeg - hva jeg legger i begrepet "mye hund".

Skrevet

Mobilen min tuller. Prøvde å legge til:

Jeg tror at, om Mini hadde vært 25 kg hund hadde hun vært veldig mye hund. Da tror jeg ikke jeg hadde orket henne. Hun blir ikke så mye fordi 2,5 kg ikke kan gjøre så mye ut av seg rent fysisk, rett og slett. Men hun er høyt og lavt og tjo og hei mange ganger ila en dag, og siden hun er liten blir det bare morsomt. :P

Skrevet

Vel. Jeg synes det kommer ann på situasjonen. I hverdagen er fks. mine verdens roligste, gjør veldig lite ut av seg, maser ikke og er himla greie - synes jeg. Langs en trafikert bilvei hadde vi snakket om MYE hund, da driftene og stresset bruser helt opp til øretuppene. På sauebeitet snakker vi også mye hund, men i kontrollerte former. :) Jeg synes mine hunder både er veldig "lite hund" og "mye hund", men de kanaliserer energien sin på en fin måte, synes jeg, iallefall i hverdagen.

Skrevet

Mine hunder er på mange måter noen enkle dyr. De er ærlige og rett frem i væremåten.

På en annen måte så kan jeg fint se at noen synes de er mye hund med sine urinstinkter, tydelige språk, og til dels høye og rå jaktinstinkt (med rå mener jeg ikke modifisert, men et opprinnelig og nærmest utemmet instinkt). I tillegg krever de jo en del mosjon, ellers blir de lett oppfinnsomme :)

Mange får inntrykk av min rase som ganske "ville" hunder.

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Med mye hund tenker jeg en hund med mye egenskaper og med lave terskler på for eksempel jakt, jaktkamp, stor byttedrift, sosialkamplyst, dominans, høyt temperament osv. En hund som vil mye og som krever kunnskap i forhold til å kontrollere driftene. En hund med mye stress og aktivitet kan selvfølgelig også kreve sitt uten at det i mine øyne er mye hund.

Jeg tenker som XO.

En hund som er høy i stress og hopper opp og ned, klarer ikke å stå i ro eller roe seg inne eller hva det måtte være, er ikke synonymt med mye hund for meg, men har truffet en god del hundeeiere som synes at stressa hund er lik mye hund. Så det er nok mange som tenker annerledes, evt kanskje de ikke har erfaring med det jeg oppfatter som mye hund.

Skrevet

Mye hund er for meg det individet du alltid må være ett skritt forann.

Den hunden du må tenke deg om hvor du kan plassere, fordi h*n i feil hender tar helt overhånd - den hunden som krever det lille ekstra for å ha beina plantet på jorden. For meg er ikke "mye hund" nødvendigvis ei drittbikkje - men en hund man ikke kan gi/plassere hos hvem som helst - en hund med mye egenvilje, eller noe i den duren?

Ok... jeg gir opp :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...