Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva legger du i "mye hund"?


Guest 2ne
 Share

Recommended Posts

Guest lijenta

Mye hund er en hund jeg ikke kan rå med. eller noe sant også liker jeg godt mange hunder som for andre er mye hund som jeg syntes er helt toppen og må da være san

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del er mye hund drifter, vakt/vokt, jakt, stress osv. Hunder som kanskje må holdes litt i ørene/kontrolleres. Men logisk nok så vil nok dette variere fra person til person, alt ettersom hvem man er og hva man synes er strevsomt, for mye osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leser det forskjellig avhengig av konteksten. I utgangspunktet tenker jeg at det er hunder som gjør mye ut av seg, krever mye og har mye drifter.

Så hører jeg selskapshundefolk sier "Det er mye hund i disse små", vinklet på en positiv måte. Da tenker jeg at de mener at på tross størrelsen har de utholdenhet til turer, er robuste nok til lek og morro, og evne til å lære/trene. At det er mye hund - lite håndveskemateriale. Eller noe i den duren :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som vi ser i denne tråden så er det veldig individuelt hva man ser på som "mye hund". I mine øyne er "mye hund" en hund man (eller jeg) ikke har kontroll på, eller som krever mer enn det man er villig til å gi. Det kan skyldes vokt, for mye drifter, osv osv. Familiens (eller pappas) første hund var en Grosser. Han var mye hund. Han var den søteste med oss barna, han var kosete, leken og rett og slett helt nydelig. Men han hadde et grusomt vaktinstinkt. Alle andre hannhunder kunne dra til *******, mente han. En del fremmede også. Han dro og bjeffet og var helt ute av kontroll. Pappa hadde rett og slett ikke kontroll på beistet på 60 kg. Derfor dro han tilbake til oppdretter da han var to. (Pappa skylder på "dårlige gener", jeg skylder på dårlig erfaring. Men det er en annen sak).

Luna derimot er ikke mye hund. Ja, hun har sine issues hun og, men jeg tenker at hun er en helt normal hund, og hun er absolutt kontrollerbar. Hun krever ikke mer enn det jeg er villig til å gi henne, så for meg er hun akkurat passe mye hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes, som en del andre her, at en hund ikke behøver å være "mye hund" selv om den er slitsom, uoppdragen, stressa, ute av kontroll osv.

Mye hund, er for meg hunder med høye drifter og høy intensitet, og som mener alvor i det de gjør (men det betyr ikke at de ikke kan ha av/på knapp, være behagelige å ha i hus osv.) Tysk jaktterrier er det første jeg tenker på med "mye hund" :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker begrepet litt delt kjenner jeg. Minien er mye hund fordi hun ER hund. Hun styres av impuls, jaktinnstinkt, varslerinnstinkt, byttedrifter osv. Hun har dårlig impulskontroll, og i det ene øyeblikket tråkker hun rett over deg for å nå noe, mens hun i det andre øyeblikket ikke aaaaner hvordan hun skal hoppe opp i sofaen som hun alltid hopper opp i. Hun er skikkelig snål og er veldig et DYR. Frøken krølle er helt motsatt. Så veloverveid, så tenkende, "høflig" osv. Selv om de begge ER hunder så oppfører minien seg mest som et dyr, mens den store er mer "menneskelig".

På den andre siden bruker jeg også begrepet om hunder som er en håndfull. Og det vil jeg ikke si noen av mine er. De er stort sett enkle og greie hunder. Så ut i fra den definisjonen er de like. Så jeg veit ikke helt jeg - hva jeg legger i begrepet "mye hund".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mobilen min tuller. Prøvde å legge til:

Jeg tror at, om Mini hadde vært 25 kg hund hadde hun vært veldig mye hund. Da tror jeg ikke jeg hadde orket henne. Hun blir ikke så mye fordi 2,5 kg ikke kan gjøre så mye ut av seg rent fysisk, rett og slett. Men hun er høyt og lavt og tjo og hei mange ganger ila en dag, og siden hun er liten blir det bare morsomt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel. Jeg synes det kommer ann på situasjonen. I hverdagen er fks. mine verdens roligste, gjør veldig lite ut av seg, maser ikke og er himla greie - synes jeg. Langs en trafikert bilvei hadde vi snakket om MYE hund, da driftene og stresset bruser helt opp til øretuppene. På sauebeitet snakker vi også mye hund, men i kontrollerte former. :) Jeg synes mine hunder både er veldig "lite hund" og "mye hund", men de kanaliserer energien sin på en fin måte, synes jeg, iallefall i hverdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder er på mange måter noen enkle dyr. De er ærlige og rett frem i væremåten.

På en annen måte så kan jeg fint se at noen synes de er mye hund med sine urinstinkter, tydelige språk, og til dels høye og rå jaktinstinkt (med rå mener jeg ikke modifisert, men et opprinnelig og nærmest utemmet instinkt). I tillegg krever de jo en del mosjon, ellers blir de lett oppfinnsomme :)

Mange får inntrykk av min rase som ganske "ville" hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Med mye hund tenker jeg en hund med mye egenskaper og med lave terskler på for eksempel jakt, jaktkamp, stor byttedrift, sosialkamplyst, dominans, høyt temperament osv. En hund som vil mye og som krever kunnskap i forhold til å kontrollere driftene. En hund med mye stress og aktivitet kan selvfølgelig også kreve sitt uten at det i mine øyne er mye hund.

Jeg tenker som XO.

En hund som er høy i stress og hopper opp og ned, klarer ikke å stå i ro eller roe seg inne eller hva det måtte være, er ikke synonymt med mye hund for meg, men har truffet en god del hundeeiere som synes at stressa hund er lik mye hund. Så det er nok mange som tenker annerledes, evt kanskje de ikke har erfaring med det jeg oppfatter som mye hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye hund er for meg det individet du alltid må være ett skritt forann.

Den hunden du må tenke deg om hvor du kan plassere, fordi h*n i feil hender tar helt overhånd - den hunden som krever det lille ekstra for å ha beina plantet på jorden. For meg er ikke "mye hund" nødvendigvis ei drittbikkje - men en hund man ikke kan gi/plassere hos hvem som helst - en hund med mye egenvilje, eller noe i den duren?

Ok... jeg gir opp :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...