Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du hatt drømmehunden som glapp unna?


Renate A
 Share

Recommended Posts

Kuleste valpen jeg har sett jo!

I know! Og like kul personlighet og kjempefint gemytt. Hun var 10mnd da jeg fikk tilbudet, og jeg kjente henne fra hun bare var en liten klump 1 uke gammel. Hun var skikkelig lekker, hele bikkja inni og uttapå :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har lett både her og i Norge etter en schäfertispe, og kikket på norske oppdrettersider. Yngstejenta var seks år den gangen. Så fikk hun se en av tispene i oppdrettet, og ombestemte seg på sekundet. Ville ikke ha valp likevel, hun ville ha DEN. Ellers ville hun IKKE ha hund, sa hun.

Og ble så lei seg at hun gråt når jeg fortalte at de var ikke til salgs disse, det var oppdretters hunder. Denne hunden har hun ikke glemt, den fineste hun har sett....

"Jeg eier femti prosent av den, og de vet det ikke " så ler hun. Følger fortsatt med på hunden, hver gang den gjør det bra, triumferer hun. - Det ser du mamma! Det var det jeg sa!

Når vi fant Donna, fem år senere, ville jenta IKKE ha en av de andre valpene, bare Donna. - Har akkurat det samme glimtet i øya!

Hun elsker den hunden, fiiiiiineste beste schäferen hun har sett. Drømmer om å møte den en gang i virkeligheten. Jaja, stakkars jenta mi, sterke følelser. "Hver gang jeg trenger motivasjon ser jeg på den". Ho er INTENS sier jenta.

Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt om jeg angrer, men det stikker i hjertet på meg og spesielt på mannen hver gang dette kommer opp.

Vi var på ferie i Spania og gikk to ganger forbi en dyrebutikk. De solgte en utrolig søt fransk bulldogvalp som lå i en glasskasse (sånn at du kan se hele kassen på en måte) på utstilling. Vi gikk forbi på dagen og fikk utrolig vondt av den, men vi gikk senere forbi på kvelden. Valpen lå fremdeles alene i kassen, men heldigvis trukket litt tilbake.

Vi var veldig nær på å bare kjøpe den, og hadde vi kjørt bil så hadde vi nok også gjort det. Jeg vet alt om å ikke importere bikkjer, og at et kjøp ville støttet opp om nettopp denne industrien osv... Jeg kan likevel ikke unngå å tenke at den burde vi bare tatt med oss. Den hadde helt sikkert ikke vært en "drømmehund" (og definitivt ikke min drømmerase), men det er noe med å se dyr bli frarøvet retten til naturlig liv og kontakt med andre dyr og mennesker på den måten når de er så små.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt om jeg angrer, men det stikker i hjertet på meg og spesielt på mannen hver gang dette kommer opp.

 

Vi var på ferie i Spania og gikk to ganger forbi en dyrebutikk. De solgte en utrolig søt fransk bulldogvalp som lå i en glasskasse (sånn at du kan se hele kassen på en måte) på utstilling. Vi gikk forbi på dagen og fikk utrolig vondt av den, men vi gikk senere forbi på kvelden. Valpen lå fremdeles alene i kassen, men heldigvis trukket litt tilbake.

 

Vi var veldig nær på å bare kjøpe den, og hadde vi kjørt bil så hadde vi nok også gjort det. Jeg vet alt om å ikke importere bikkjer, og at et kjøp ville støttet opp om nettopp denne industrien osv... Jeg kan likevel ikke unngå å tenke at den burde vi bare tatt med oss. Den hadde helt sikkert ikke vært en "drømmehund" (og definitivt ikke min drømmerase), men det er noe med å se dyr bli frarøvet retten til naturlig liv og kontakt med andre dyr og mennesker på den måten når de er så små.

Hadde du kjøpt den ville en ny valp havnet i akkurat samme situasjon.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det var drømmehunden eller ikke er jeg usikker på, men jeg tenker på han rett som det er og skulle ønske jeg hadde beholdt han. Vet at det var umulig i den situasjonen jeg var i osv. men noe stikker i meg når jeg tenker på han fremdeles. Var fosterhjem for Linus (aka Lusa) i 2009 tror jeg det var.

Flotteste og snilleste blandingen (Border Collie og Samojed)

Divfragammelmobil142_zpsf7b721a1.jpg

Divfragammelmobil146_zpsfeba4216.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Blir kanskje ikke helt det samme, men jeg har valgt å ta med meg hjem "feil" valp fra et kull en gang. Jeg hadde andrevalg på tispe (oppdretter skulle beholde en selv), det sto mellom to for meg, og jeg brukte fornuften i stedet for magefølelsen til å velge. Den tispen jeg valgte så kanskje litt bedre ut eksteriørt på de punktene jeg behøvde til min avl, mens jeg ble trukket litt mer mot den andre. Da valpene var rundt 4 mnd gamle dro jeg på valpeshow med min. Da vi kom til ringen, sto søsteren til min noen meter unna. Der og da møttes blikkene våre, hun kikket meg faktisk dypt inn i øynene, og det stakk litt. Det føltes som om min valp var hos noen andre. I tillegg fikk jeg aldri kjemi i det hele tatt med valpen jeg hadde tatt med hjem, det var som om hun var på ferie hos meg og jeg bare gikk og venta på at eieren skulle komme og hente henne - det var ikke noen kjekk situasjon for noen av oss. Det endte med at hun ble satt ut til forvert, og senere overført da jeg ikke ville bruke henne i avl. Han synes hun er verdens mest fantastiske hund, så det endte heldigvis godt for henne. Tenker nå og da på søsteren, og lærte den gang at jeg aldri skulle høre på noe annet enn magefølelsen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...