Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du hatt drømmehunden som glapp unna?


Renate A
 Share

Recommended Posts

Kuleste valpen jeg har sett jo!

I know! Og like kul personlighet og kjempefint gemytt. Hun var 10mnd da jeg fikk tilbudet, og jeg kjente henne fra hun bare var en liten klump 1 uke gammel. Hun var skikkelig lekker, hele bikkja inni og uttapå :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har lett både her og i Norge etter en schäfertispe, og kikket på norske oppdrettersider. Yngstejenta var seks år den gangen. Så fikk hun se en av tispene i oppdrettet, og ombestemte seg på sekundet. Ville ikke ha valp likevel, hun ville ha DEN. Ellers ville hun IKKE ha hund, sa hun.

Og ble så lei seg at hun gråt når jeg fortalte at de var ikke til salgs disse, det var oppdretters hunder. Denne hunden har hun ikke glemt, den fineste hun har sett....

"Jeg eier femti prosent av den, og de vet det ikke " så ler hun. Følger fortsatt med på hunden, hver gang den gjør det bra, triumferer hun. - Det ser du mamma! Det var det jeg sa!

Når vi fant Donna, fem år senere, ville jenta IKKE ha en av de andre valpene, bare Donna. - Har akkurat det samme glimtet i øya!

Hun elsker den hunden, fiiiiiineste beste schäferen hun har sett. Drømmer om å møte den en gang i virkeligheten. Jaja, stakkars jenta mi, sterke følelser. "Hver gang jeg trenger motivasjon ser jeg på den". Ho er INTENS sier jenta.

Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt om jeg angrer, men det stikker i hjertet på meg og spesielt på mannen hver gang dette kommer opp.

Vi var på ferie i Spania og gikk to ganger forbi en dyrebutikk. De solgte en utrolig søt fransk bulldogvalp som lå i en glasskasse (sånn at du kan se hele kassen på en måte) på utstilling. Vi gikk forbi på dagen og fikk utrolig vondt av den, men vi gikk senere forbi på kvelden. Valpen lå fremdeles alene i kassen, men heldigvis trukket litt tilbake.

Vi var veldig nær på å bare kjøpe den, og hadde vi kjørt bil så hadde vi nok også gjort det. Jeg vet alt om å ikke importere bikkjer, og at et kjøp ville støttet opp om nettopp denne industrien osv... Jeg kan likevel ikke unngå å tenke at den burde vi bare tatt med oss. Den hadde helt sikkert ikke vært en "drømmehund" (og definitivt ikke min drømmerase), men det er noe med å se dyr bli frarøvet retten til naturlig liv og kontakt med andre dyr og mennesker på den måten når de er så små.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt om jeg angrer, men det stikker i hjertet på meg og spesielt på mannen hver gang dette kommer opp.

 

Vi var på ferie i Spania og gikk to ganger forbi en dyrebutikk. De solgte en utrolig søt fransk bulldogvalp som lå i en glasskasse (sånn at du kan se hele kassen på en måte) på utstilling. Vi gikk forbi på dagen og fikk utrolig vondt av den, men vi gikk senere forbi på kvelden. Valpen lå fremdeles alene i kassen, men heldigvis trukket litt tilbake.

 

Vi var veldig nær på å bare kjøpe den, og hadde vi kjørt bil så hadde vi nok også gjort det. Jeg vet alt om å ikke importere bikkjer, og at et kjøp ville støttet opp om nettopp denne industrien osv... Jeg kan likevel ikke unngå å tenke at den burde vi bare tatt med oss. Den hadde helt sikkert ikke vært en "drømmehund" (og definitivt ikke min drømmerase), men det er noe med å se dyr bli frarøvet retten til naturlig liv og kontakt med andre dyr og mennesker på den måten når de er så små.

Hadde du kjøpt den ville en ny valp havnet i akkurat samme situasjon.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det var drømmehunden eller ikke er jeg usikker på, men jeg tenker på han rett som det er og skulle ønske jeg hadde beholdt han. Vet at det var umulig i den situasjonen jeg var i osv. men noe stikker i meg når jeg tenker på han fremdeles. Var fosterhjem for Linus (aka Lusa) i 2009 tror jeg det var.

Flotteste og snilleste blandingen (Border Collie og Samojed)

Divfragammelmobil142_zpsf7b721a1.jpg

Divfragammelmobil146_zpsfeba4216.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Blir kanskje ikke helt det samme, men jeg har valgt å ta med meg hjem "feil" valp fra et kull en gang. Jeg hadde andrevalg på tispe (oppdretter skulle beholde en selv), det sto mellom to for meg, og jeg brukte fornuften i stedet for magefølelsen til å velge. Den tispen jeg valgte så kanskje litt bedre ut eksteriørt på de punktene jeg behøvde til min avl, mens jeg ble trukket litt mer mot den andre. Da valpene var rundt 4 mnd gamle dro jeg på valpeshow med min. Da vi kom til ringen, sto søsteren til min noen meter unna. Der og da møttes blikkene våre, hun kikket meg faktisk dypt inn i øynene, og det stakk litt. Det føltes som om min valp var hos noen andre. I tillegg fikk jeg aldri kjemi i det hele tatt med valpen jeg hadde tatt med hjem, det var som om hun var på ferie hos meg og jeg bare gikk og venta på at eieren skulle komme og hente henne - det var ikke noen kjekk situasjon for noen av oss. Det endte med at hun ble satt ut til forvert, og senere overført da jeg ikke ville bruke henne i avl. Han synes hun er verdens mest fantastiske hund, så det endte heldigvis godt for henne. Tenker nå og da på søsteren, og lærte den gang at jeg aldri skulle høre på noe annet enn magefølelsen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...