Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaringer med kortison og muskelsvinn?


Recommended Posts

Jaily går som kjent på tiden på kortison da det mistenkes at hun har immunmediert artritt. (Veterinærene har hvertfall ikke klart å finne noen annen grunn for haltingen.) Jeg har tidligere vært borti kortison på andre dyr og er godt kjent med endel av bivirkningene, men nå lurer jeg virkelig for Jaily har tydelig "mistet" muskler spesielt i ryggen, men også i bakbeina. Er fryktelig usikker på om det har kommet nå siste uka eller om det har pågått en stund, men også veterinæren reagerte på tynne bakbeinsmuskler da vi var til kontroll på tirsdag.

Er det noen som har vært borti muskelsvinn som bivirkning av Prednisolon? Jeg ser at det er oppført som en vanlig bivirkning, men i følge nettet er det noe som først dukker opp etter lang tids bruk. Jaily gikk på en høy dose (i følge den ene veterinæren, en ikke-fullt-så-høy dose i følge den andre) i fire dager før vi begynte å trappe ned. På dag 3 av nedtrapping nå så totalt 7 dager på kortison. Er det lang nok tid til å føre til merkbar muskelsvinn? :huh:

Jaily har aldri hatt en kjempesterk eller bred rygg på tross av forsøk på å bygge ryggmuskler og jevn aktivitet gjennom lang tid, men nå ser ryggen hennes merkbart mindre, ryggraden mer synlig og ryggen virker også svakere enn tidligere når hun beveger seg. Men jeg har nærmest sett meg blind på henne så jeg vet ikke om det begynte før kortisonkuren.

Føler at hun har gått fra en sprek 6-åring til en gammel, verdig, rolig hund på veldig kort tid. Forvirra og litt bekymra, ja. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hun hatt en lengre periode uten så mye aktivitet pga beinet?

Er ikke sikker på at musklene svinner så fort, hvis jeg fårstår riktig så skal hun stå ca 14dager på kortison og er nå på dag 7?

Men jeg skal ikke "skrive det ned i stein", syntes bare det hørtes litt lite ut etter kun en uke med kortison, da lurer jeg på om det også kan ha med lite aktivitet i forhånd pga foten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager, jeg skulle spesifisert litt bedre. Frem til torsdag sist uka har hun vært i normal aktivitet. Det vil si alt fra turgåing på minimum 4 km pr dag (som oftest mer) i ulendt terreng, varierende om det er løs, i bånd, i trekk, til spor og felt, svømming, skiturer, noe lydighetstrening... Med andre ord normal aktivitet som hun har hatt siden hun var liten. Haltingen oppsto akutt sist torsdag uten at det egentlig var noen grunn til at det skulle skje. Så nei, ingen periode med ro med unntak av torsdag-tirsdag nå.

Totalt skal hun etter planen gå på kortison i litt over 3 uker. Har trappet ned fra 3,5 20mg tablett to gamger daglig til 3,5 en gang om dagen. Skal snart ned på 2 en gang om dagen, deretter 1. Hun har fått kortison i 7 dager med dagen i dag.

Jeg syntes det var litt kort tid for sånne bivirkninger, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm...da vet jeg nesten ikke, men jeg tror at 70mg x2 er ganske høy dose, ja, 140mg pr dag er relativt høyt på oss mennesker også.

Kort tid, ja, men høy dose kortison, kan jo være derfor, hør med dyrlegen din, spent på svaret :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Vi var hos veterinær igjen i går og på to uker har hun gått ned 3,5 kg. :huh: Veterinæren syntes det var vel mye selv med høy daglig dose kortison, men han regnet med at det skyldes medisineringen. Hun har nesten ikke muskler igjen i hverken rygg, nakke eller bakbein sammenlignet med bare en måneds tid siden. Men hun viser for dårlig fremgang på kortison så nå skal dosen drastisk reduseres for å se om det hjelper/fremprovoserer endring. Så får vi se.

De hadde fått svar på prøvene som ble sendt til Tyskland også. De viste tydelig at hun har en autoimmun sykdom (ikke akutt altså, men kronisk) som mest sannsynlig går på ledd, men de aner ikke hva slags autoimmun sykdom det er snakk om... :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff :(

Collien min fikk noe sånt som gikk på muskler. Desverre ble han aldri obdusert så jeg vet ikke nøyaktig hva det var. Der starte det med halting og avlastning av bakbeina, sjekket dem og ryggen for å se om det var noe der. Fant ingenting, men han var slapp og mistet muskler - sjekket hele hunden med diverse prøver og røntgen, prøvde med diverse smertestillende og kortion og i det heletatt, ingenting vi prøvde fungerte. Han mistet mer og mer muskler i hele kroppen. Gav opp da han ikke orket å stå rett opp og ned, han la seg ned hver gang vi stod stille. Det gikk nok noe saktere enn det det går med jaily - og hos oss ble kortison prøvd som en medisin mot det og kunne ikke være årsaken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min gikk på kortison i vår, og mistet en del muskelmase. Det var spesielt merkbart på nakken, noe jeg oppdaget ved at halsbåndet ble for stort, gang på gang. Til slutt måtte vi lage nytt hull.
Hun fikk Cushings syndrom av kortison, noe som var helt unormalt pga svak dose og den korte tiden hun brukte det.
Veterinæren hadde ikke vært borti noen hund som hadde utviklet det på så kort tid pga lav dose med kortison før, så er tydelig at hundene reagerer forskjellig.
Jeg hadde aldri hørt om cushings syndrom før, så trodde bare at hunden begynte å bli tykk.. Men ble så mange "merkelige" symptomer til slutt at jeg snakket med veterinæren, og da falt alt på plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De siste dagene har hun gått på en litt lavere dose og i dag syns jeg hun er bittelitt mindre stiv og litt mer oppmerksom enn hun har vært de siste ukene. Dro til og med i båndet på tur i dag morges. :) Vet ikke om der var tilfeldig eller ikke, men det er jo noe jeg kan melde tilbake til veterinær når jeg snakker med han litt senere i dag.

Huff :(

 

Collien min fikk noe sånt som gikk på muskler. Desverre ble han aldri obdusert så jeg vet ikke nøyaktig hva det var. Der starte det med halting og avlastning av bakbeina, sjekket dem og ryggen for å se om det var noe der. Fant ingenting, men han var slapp og mistet muskler - sjekket hele hunden med diverse prøver og røntgen, prøvde med diverse smertestillende og kortion og i det heletatt, ingenting vi prøvde fungerte. Han mistet mer og mer muskler i hele kroppen. Gav opp da han ikke orket å stå rett opp og ned, han la seg ned hver gang vi stod stille.  Det gikk nok noe saktere enn det det går med jaily - og hos oss ble kortison prøvd  som en medisin mot det og kunne ikke være årsaken.

Det er noe av det som er litt snodig på Jaily. Det går liksom så fort. Håper lavere dose kortison motvirker litt av det hurtige vekt-/muskeltapet.

Hadde en rottweiler som gikk på det og han mistet enormt med muskler.  Han gikk på veldig store doser over lang tid.

Hadde hun gått på det i lang tid hadde jeg nok ikke stusset så mye over tap av muskler siden det er en kjent (og utrolig dum) bivirkning. Det rare her er jo at det har gått så veldig kort tid.

Hunden min gikk på kortison i vår, og mistet en del muskelmase. Det var spesielt merkbart på nakken, noe jeg oppdaget ved at halsbåndet ble for stort, gang på gang. Til slutt måtte vi lage nytt hull.

Hun fikk Cushings syndrom av kortison, noe som var helt unormalt pga svak dose og den korte tiden hun brukte det.

Veterinæren hadde ikke vært borti noen hund som hadde utviklet det på så kort tid pga lav dose med kortison før, så er tydelig at hundene reagerer forskjellig.

Jeg hadde aldri hørt om cushings syndrom før, så trodde bare at hunden begynte å bli tykk.. Men ble så mange "merkelige" symptomer til slutt at jeg snakket med veterinæren, og da falt alt på plass.

Har vært borti Cushings syndrom på en hund tidligere så har det i bakhodet også, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg får vondt i hjertet når jeg leser dette. Det gjør meg så vondt når dyr er syke, om må ha medisiner, men alt det medfører. Jeg håper virkelig hunden din er blitt bedre nå! Det er utrolig skremmende at kortison kan ha så heftige bivirkninger. Er det ingenting annet man kan forsøke? Jeg kan ingenting om immunmediert artritt. Ei heller om autoimmune lidelser. Men er det forsøkt antiinflamatoriske medikamenter? Jeg finner også at noen veterinærer foreskriver immundempende medikamenter, noe som heter Azatioprin. Det har visst mindre bivirkninger enn kortison. Jeg lurer på om det kan være noe i likhet med Atopica? Det er kun en antagelse - jeg er ingen farmasøyt ;-)

Er selv i en situasjon med en allergisk hund. Han reagerer veldig om våren, og har testet positivt på gresspollen og innendørs. Han har stått på Atarax i snart 14 dager uten å bli bedre. Nå er allergien så ille at han i perioder klør, napper, biter og slikker helt panisk. Han har utslett, som trolig kommer av at han klør seg, og hårdottene flagrer. Jeg føler det er på tide å prøve noe annet.

Å gå over på kortison er noe jeg overhodet ikke har lyst til! Når jeg leser disse bivirkningene, blir jeg veldig redd!

Men hva skal jeg gjøre? Hunden har det tydelig ikke bra. Det må være grusomt å klø så og si hele tida utover kveldene.

Bør jeg begynne med Prednisolon? Eller eventuelt Atopica. som en vet mente var bedre.

I fjor sommer visse vi ikke hva som feilte hunden, han ble til slutt diagnostisert med lymfekreft, fordi de ikke fant ut av noe annet!! Midt i august fikk han en injeksjon med kortison, og omtrent umiddelbart sluttet han å klø! Og var helt fin fram til våren kom igjen. Bivirkningene han fikk av dette, var at han drakk masse, og derfor måtte på do 2-3 ganger hver natt. Men det varte ikke mer enn ei uke, så det var verdt det, han ble jo bra. Det at han ble så fort bra, har nok også noe med at det var sent i sesongen, og mindre pollen enn det er nå. Så hva gjør jeg? Man blir jo huegal av dette her!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaily har kun gått på kortison så lang. Vi trapper sakte ned og er nå på 1/4 tablett (5mg) per dag. Sannsynligvis er muskelsvinnet et resultat av overfølsomhet for kortison i Jaily sitt tilfelle i følge veterinæren. Det er visst ikke vanlig at de reagerer sånn på så kort tid som hun har gjort. Det har foreløpig ikke vært aktuelt å vurdere alternativer til kortison da vi først vil se om hun kan klare seg uten medisiner.

Jeg er veldig lite positiv til kortison i utgangspunktet pga tidligere erfaringer (med andre hunder), og vil egentlig ikke anbefale noen å gi hunden Prednisolon. Men jeg er ikke veterinær og har derfor ikke nok kunnskap om kortison til å si noe mer enn det.

Lykke til med hunden! Det er ikke noe moro med allergi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...