Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaringer med kortison og muskelsvinn?


Recommended Posts

Jaily går som kjent på tiden på kortison da det mistenkes at hun har immunmediert artritt. (Veterinærene har hvertfall ikke klart å finne noen annen grunn for haltingen.) Jeg har tidligere vært borti kortison på andre dyr og er godt kjent med endel av bivirkningene, men nå lurer jeg virkelig for Jaily har tydelig "mistet" muskler spesielt i ryggen, men også i bakbeina. Er fryktelig usikker på om det har kommet nå siste uka eller om det har pågått en stund, men også veterinæren reagerte på tynne bakbeinsmuskler da vi var til kontroll på tirsdag.

Er det noen som har vært borti muskelsvinn som bivirkning av Prednisolon? Jeg ser at det er oppført som en vanlig bivirkning, men i følge nettet er det noe som først dukker opp etter lang tids bruk. Jaily gikk på en høy dose (i følge den ene veterinæren, en ikke-fullt-så-høy dose i følge den andre) i fire dager før vi begynte å trappe ned. På dag 3 av nedtrapping nå så totalt 7 dager på kortison. Er det lang nok tid til å føre til merkbar muskelsvinn? :huh:

Jaily har aldri hatt en kjempesterk eller bred rygg på tross av forsøk på å bygge ryggmuskler og jevn aktivitet gjennom lang tid, men nå ser ryggen hennes merkbart mindre, ryggraden mer synlig og ryggen virker også svakere enn tidligere når hun beveger seg. Men jeg har nærmest sett meg blind på henne så jeg vet ikke om det begynte før kortisonkuren.

Føler at hun har gått fra en sprek 6-åring til en gammel, verdig, rolig hund på veldig kort tid. Forvirra og litt bekymra, ja. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hun hatt en lengre periode uten så mye aktivitet pga beinet?

Er ikke sikker på at musklene svinner så fort, hvis jeg fårstår riktig så skal hun stå ca 14dager på kortison og er nå på dag 7?

Men jeg skal ikke "skrive det ned i stein", syntes bare det hørtes litt lite ut etter kun en uke med kortison, da lurer jeg på om det også kan ha med lite aktivitet i forhånd pga foten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager, jeg skulle spesifisert litt bedre. Frem til torsdag sist uka har hun vært i normal aktivitet. Det vil si alt fra turgåing på minimum 4 km pr dag (som oftest mer) i ulendt terreng, varierende om det er løs, i bånd, i trekk, til spor og felt, svømming, skiturer, noe lydighetstrening... Med andre ord normal aktivitet som hun har hatt siden hun var liten. Haltingen oppsto akutt sist torsdag uten at det egentlig var noen grunn til at det skulle skje. Så nei, ingen periode med ro med unntak av torsdag-tirsdag nå.

Totalt skal hun etter planen gå på kortison i litt over 3 uker. Har trappet ned fra 3,5 20mg tablett to gamger daglig til 3,5 en gang om dagen. Skal snart ned på 2 en gang om dagen, deretter 1. Hun har fått kortison i 7 dager med dagen i dag.

Jeg syntes det var litt kort tid for sånne bivirkninger, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm...da vet jeg nesten ikke, men jeg tror at 70mg x2 er ganske høy dose, ja, 140mg pr dag er relativt høyt på oss mennesker også.

Kort tid, ja, men høy dose kortison, kan jo være derfor, hør med dyrlegen din, spent på svaret :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Vi var hos veterinær igjen i går og på to uker har hun gått ned 3,5 kg. :huh: Veterinæren syntes det var vel mye selv med høy daglig dose kortison, men han regnet med at det skyldes medisineringen. Hun har nesten ikke muskler igjen i hverken rygg, nakke eller bakbein sammenlignet med bare en måneds tid siden. Men hun viser for dårlig fremgang på kortison så nå skal dosen drastisk reduseres for å se om det hjelper/fremprovoserer endring. Så får vi se.

De hadde fått svar på prøvene som ble sendt til Tyskland også. De viste tydelig at hun har en autoimmun sykdom (ikke akutt altså, men kronisk) som mest sannsynlig går på ledd, men de aner ikke hva slags autoimmun sykdom det er snakk om... :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff :(

Collien min fikk noe sånt som gikk på muskler. Desverre ble han aldri obdusert så jeg vet ikke nøyaktig hva det var. Der starte det med halting og avlastning av bakbeina, sjekket dem og ryggen for å se om det var noe der. Fant ingenting, men han var slapp og mistet muskler - sjekket hele hunden med diverse prøver og røntgen, prøvde med diverse smertestillende og kortion og i det heletatt, ingenting vi prøvde fungerte. Han mistet mer og mer muskler i hele kroppen. Gav opp da han ikke orket å stå rett opp og ned, han la seg ned hver gang vi stod stille. Det gikk nok noe saktere enn det det går med jaily - og hos oss ble kortison prøvd som en medisin mot det og kunne ikke være årsaken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min gikk på kortison i vår, og mistet en del muskelmase. Det var spesielt merkbart på nakken, noe jeg oppdaget ved at halsbåndet ble for stort, gang på gang. Til slutt måtte vi lage nytt hull.
Hun fikk Cushings syndrom av kortison, noe som var helt unormalt pga svak dose og den korte tiden hun brukte det.
Veterinæren hadde ikke vært borti noen hund som hadde utviklet det på så kort tid pga lav dose med kortison før, så er tydelig at hundene reagerer forskjellig.
Jeg hadde aldri hørt om cushings syndrom før, så trodde bare at hunden begynte å bli tykk.. Men ble så mange "merkelige" symptomer til slutt at jeg snakket med veterinæren, og da falt alt på plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De siste dagene har hun gått på en litt lavere dose og i dag syns jeg hun er bittelitt mindre stiv og litt mer oppmerksom enn hun har vært de siste ukene. Dro til og med i båndet på tur i dag morges. :) Vet ikke om der var tilfeldig eller ikke, men det er jo noe jeg kan melde tilbake til veterinær når jeg snakker med han litt senere i dag.

Huff :(

 

Collien min fikk noe sånt som gikk på muskler. Desverre ble han aldri obdusert så jeg vet ikke nøyaktig hva det var. Der starte det med halting og avlastning av bakbeina, sjekket dem og ryggen for å se om det var noe der. Fant ingenting, men han var slapp og mistet muskler - sjekket hele hunden med diverse prøver og røntgen, prøvde med diverse smertestillende og kortion og i det heletatt, ingenting vi prøvde fungerte. Han mistet mer og mer muskler i hele kroppen. Gav opp da han ikke orket å stå rett opp og ned, han la seg ned hver gang vi stod stille.  Det gikk nok noe saktere enn det det går med jaily - og hos oss ble kortison prøvd  som en medisin mot det og kunne ikke være årsaken.

Det er noe av det som er litt snodig på Jaily. Det går liksom så fort. Håper lavere dose kortison motvirker litt av det hurtige vekt-/muskeltapet.

Hadde en rottweiler som gikk på det og han mistet enormt med muskler.  Han gikk på veldig store doser over lang tid.

Hadde hun gått på det i lang tid hadde jeg nok ikke stusset så mye over tap av muskler siden det er en kjent (og utrolig dum) bivirkning. Det rare her er jo at det har gått så veldig kort tid.

Hunden min gikk på kortison i vår, og mistet en del muskelmase. Det var spesielt merkbart på nakken, noe jeg oppdaget ved at halsbåndet ble for stort, gang på gang. Til slutt måtte vi lage nytt hull.

Hun fikk Cushings syndrom av kortison, noe som var helt unormalt pga svak dose og den korte tiden hun brukte det.

Veterinæren hadde ikke vært borti noen hund som hadde utviklet det på så kort tid pga lav dose med kortison før, så er tydelig at hundene reagerer forskjellig.

Jeg hadde aldri hørt om cushings syndrom før, så trodde bare at hunden begynte å bli tykk.. Men ble så mange "merkelige" symptomer til slutt at jeg snakket med veterinæren, og da falt alt på plass.

Har vært borti Cushings syndrom på en hund tidligere så har det i bakhodet også, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg får vondt i hjertet når jeg leser dette. Det gjør meg så vondt når dyr er syke, om må ha medisiner, men alt det medfører. Jeg håper virkelig hunden din er blitt bedre nå! Det er utrolig skremmende at kortison kan ha så heftige bivirkninger. Er det ingenting annet man kan forsøke? Jeg kan ingenting om immunmediert artritt. Ei heller om autoimmune lidelser. Men er det forsøkt antiinflamatoriske medikamenter? Jeg finner også at noen veterinærer foreskriver immundempende medikamenter, noe som heter Azatioprin. Det har visst mindre bivirkninger enn kortison. Jeg lurer på om det kan være noe i likhet med Atopica? Det er kun en antagelse - jeg er ingen farmasøyt ;-)

Er selv i en situasjon med en allergisk hund. Han reagerer veldig om våren, og har testet positivt på gresspollen og innendørs. Han har stått på Atarax i snart 14 dager uten å bli bedre. Nå er allergien så ille at han i perioder klør, napper, biter og slikker helt panisk. Han har utslett, som trolig kommer av at han klør seg, og hårdottene flagrer. Jeg føler det er på tide å prøve noe annet.

Å gå over på kortison er noe jeg overhodet ikke har lyst til! Når jeg leser disse bivirkningene, blir jeg veldig redd!

Men hva skal jeg gjøre? Hunden har det tydelig ikke bra. Det må være grusomt å klø så og si hele tida utover kveldene.

Bør jeg begynne med Prednisolon? Eller eventuelt Atopica. som en vet mente var bedre.

I fjor sommer visse vi ikke hva som feilte hunden, han ble til slutt diagnostisert med lymfekreft, fordi de ikke fant ut av noe annet!! Midt i august fikk han en injeksjon med kortison, og omtrent umiddelbart sluttet han å klø! Og var helt fin fram til våren kom igjen. Bivirkningene han fikk av dette, var at han drakk masse, og derfor måtte på do 2-3 ganger hver natt. Men det varte ikke mer enn ei uke, så det var verdt det, han ble jo bra. Det at han ble så fort bra, har nok også noe med at det var sent i sesongen, og mindre pollen enn det er nå. Så hva gjør jeg? Man blir jo huegal av dette her!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaily har kun gått på kortison så lang. Vi trapper sakte ned og er nå på 1/4 tablett (5mg) per dag. Sannsynligvis er muskelsvinnet et resultat av overfølsomhet for kortison i Jaily sitt tilfelle i følge veterinæren. Det er visst ikke vanlig at de reagerer sånn på så kort tid som hun har gjort. Det har foreløpig ikke vært aktuelt å vurdere alternativer til kortison da vi først vil se om hun kan klare seg uten medisiner.

Jeg er veldig lite positiv til kortison i utgangspunktet pga tidligere erfaringer (med andre hunder), og vil egentlig ikke anbefale noen å gi hunden Prednisolon. Men jeg er ikke veterinær og har derfor ikke nok kunnskap om kortison til å si noe mer enn det.

Lykke til med hunden! Det er ikke noe moro med allergi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...