Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ref.min forrige tråd, eg heller mest mot mini bull siden det er den rasen eg har drømt om lengst av dei rasane eg vurderer at passer inn i mitt liv :)

Eg har sett på ein del heimesider, og funnet noen kull ettersom eg har sett på rasen lenge, men ønsker gjerne råd om oppdrettere og eventuelle kull, fødte eller planlagte som er å anbefale (Også anbefalinger om kven ein ikkje bør kjøpe av, sistnevnte sjølvsagt på pm). (Kan vurdere unghund eller voksen, om den er passer inn).

Skrevet

Du er på relativ trygg grunn hvis du velger en norsk oppdretter. Vet om i allefall to kull nå (NordicBull og GladiatorBulls). Pass på at foreldrene er helsesjekket (PLL, hjerte, nyrer, hofter, albuer osv og ikke minst fri for allergi/hudproblemer). Så er det greit å se at man liker typen til foreldrene og er obs på høyde og bitt hvis det er viktig for deg med tanke på utstilling.

Er mange flinke oppdrettere i Sverige hvis det er aktuelt, men der er det flere å velge mellom og dertil flere mindre seriøse. Har sett et par tvilsomme annonser på Finn med valper til halvparten av normal pris eller tvilsomme polske aner.

Bare å sende meg PM hvis du lurer på noe spesifikt :)

Skrevet

Ser ikke helt hvorfor det skal være spesielt trygt å kjøpe fra Norge.

Du bør være veldig nøye på helsetester, ikke bare hos foreldre, men lengre bakover. De bør være DNA- testa for pll, selv om det er DNA-test for pll bør de øyenlyses for det har dukket opp katarakt bla. De bør ha testet hjerte, patella og nyrer. Samt at det ikke foreligger hudproblemer.

Så bør du se på mentaliteten. Det avles i noen kombinasjoner på hunder som ikke har tryggheten og "pondusen" en bulle skal ha. Du bør også være bevisst på at noen buller kan bli maniske på enkelte ting.

Bruk tid på å bli kjent med linjene.

Skrevet

Ser ikke helt hvorfor det skal være spesielt trygt å kjøpe fra Norge.

Grunnen til at jeg skrev at det er 'relativt' trygt å kjøpe av norsk oppdretter er jo at det er så få av dem og derfor enkelt å få en oversikt og sammenligne. Jeg kan fint være uenig i hvilke valg en oppdretter tar i forhold til avlen, men det behøver ikke være useriøst av den grunn.

Av flere punkter jeg ikke nevnte, så er gemyttet en selvfølge på linje med helse. Jeg har vært skånet fra å møte en minibulle som ikke har vært som en bulle skal, men det finnes nok! Alle vanlige forhåndsregler som å besøke oppdretter og hilse på hundene osv er såklart viktig :)

  • Like 1
Skrevet

Grunnen til at jeg skrev at det er 'relativt' trygt å kjøpe av norsk oppdretter er jo at det er så få av dem og derfor enkelt å få en oversikt og sammenligne. Jeg kan fint være uenig i hvilke valg en oppdretter tar i forhold til avlen, men det behøver ikke være useriøst av den grunn.

Av flere punkter jeg ikke nevnte, så er gemyttet en selvfølge på linje med helse. Jeg har vært skånet fra å møte en minibulle som ikke har vært som en bulle skal, men det finnes nok! Alle vanlige forhåndsregler som å besøke oppdretter og hilse på hundene osv er såklart viktig :)

Dette var ikke rettet mot konkrete oppdrettere. Men mini bullen er en forholdsvis ny rase i Norge og med et lite antall individer. De fleste parringer enn så lenge er mellom to importer eller hvertfall en import. Det vil si at man uansett må "ut" av Norge for å få bred kunnskap om foreldre og linjer.

Så bra at du ikke har truffet buller som ikke er som de skal, det betyr ikke at de ikke er der :)

Mini bullen er en fantastisk liten hund, men det er en vanskelig rase å orientere seg i og den har mange store utfordringer den står ovenfor rasemessig. Det gjør litt vondt i bullehjertet mitt dessverre.

  • Like 1
  • 5 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...