Gå til innhold
Hundesonen.no

Passering uten kontakt


buddy13
 Share

Recommended Posts

Bud har veldig mye fluer i hodet for tida, og den store kampen er passering. Han søker sjelden kontakt ellers, og er lite interessert i godbiter. Favorittlekene er litt kule, men de blir han gjerne gira av. Prøvd oss litt på kindereggøvelsen, men uten stort hell. Ute på tur er han hyggelig i bånd, men han blokkerer helt når vi møter andre bikkjer, da helst hannhunder. Drar han som regel forbi. Prøver å få han til å sitte, prøvd å snufå kontakt, men nytter ikke... Noen gode tips? Hvordan få en uinteressert liten kar til å ønske kontakt med meg, og nå frem mellom alle fjortishormonene når vi møter andre hannhunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du forsøker kindereggmetoden, hvor langt ut går du? Hvis han er for stresset/hormonell/interessert i de andre hundene til å klare og fokusere på deg eller ta imot godbit, så ville jeg gått enda lenger ut - så mange meter som du trenger for å få kontakt. Jeg måtte gå flere meter ut i grøfta med Ozu lenge for å klare og få kontakt. Pass også på at du står med ryggen til den passerende hunden, slik at din hund lett kan se på og ha kontroll med den.

Dette varierer jo som regel også, på dagsform, hvilke hunder de møter osv. Vi har nå kommet så langt med kinderegg at på mange hunder kan jeg nå faktisk passere som vanlig i slakt bånd så lenge jeg jobber hele tiden med og holde fokus. Noen ganger går det ikke, men da klarer jeg ni av ti ganger og få fokus om jeg bare får ham ut i grøfta og får kontakt. (Den ene av ti ganger blokkerer han uansett, tror det er enkelte hunder han bare ikke takler uten laaaaang avstand).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du forsøker kindereggmetoden, hvor langt ut går du? Hvis han er for stresset/hormonell/interessert i de andre hundene til å klare og fokusere på deg eller ta imot godbit, så ville jeg gått enda lenger ut - så mange meter som du trenger for å få kontakt. Jeg måtte gå flere meter ut i grøfta med Ozu lenge for å klare og få kontakt. Pass også på at du står med ryggen til den passerende hunden, slik at din hund lett kan se på og ha kontroll med den.

Dette varierer jo som regel også, på dagsform, hvilke hunder de møter osv. Vi har nå kommet så langt med kinderegg at på mange hunder kan jeg nå faktisk passere som vanlig i slakt bånd så lenge jeg jobber hele tiden med og holde fokus. Noen ganger går det ikke, men da klarer jeg ni av ti ganger og få fokus om jeg bare får ham ut i grøfta og får kontakt. (Den ene av ti ganger blokkerer han uansett, tror det er enkelte hunder han bare ikke takler uten laaaaang avstand).

Takk for svar :) Jeg har prøvd å gå så langt unna som mulig, men hunden er like forbanna låst på hunden som passerer. Han så liten, så jeg må nesten legge meg på bakken for å tvinge han til øyekontakt når han flater ut og bare skal "ta" bikkja som passerer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Takk for svar :) Jeg har prøvd å gå så langt unna som mulig, men hunden er like forbanna låst på hunden som passerer. Han så liten, så jeg må nesten legge meg på bakken for å tvinge han til øyekontakt når han flater ut og bare skal "ta" bikkja som passerer...

Kanskje du kan starte of trene dette med noen du kjenner. Gå ut på så lang avstand du trenger med en gang du ser den andre hunden. Min også blokkerte helt om jeg ventet for lenge, og det er sekunder om å gjøre. :)

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Alternativt - i stedet for å LAGE en greie ut av det, så tar du såpass kort bånd at du kan holde han vekk fra den andre hunden og på din venstre side og så bare går du bestemt videre - ikke snakk til hunden din, ikke gi den noe tegn på at du har "sett" den andre - bare gå, senke skuldrene og drit i det. Da signaliserer du at DU har kontroll og han slipper........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alternativt - i stedet for å LAGE en greie ut av det, så tar du såpass kort bånd at du kan holde han vekk fra den andre hunden og på din venstre side og så bare går du bestemt videre - ikke snakk til hunden din, ikke gi den noe tegn på at du har "sett" den andre - bare gå, senke skuldrene og drit i det. Da signaliserer du at DU har kontroll og han slipper...

Det er et veldig godt råd, men det er noe med drømmer som går i knus da. :icon_cry: Man vil jo så gjerne bare slentre ivei, gå forbi møtende bikkjer lett som en plett med skikkelig løst bånd og lalalaholdning og hunden skal gå som om man passerer en hvilken som helst søplekasse og den skal ikke si et knyst.... :cool: Sånn som man ser at alle andre.. :icon_redface: Nei, vent litt nå... :huh:

*tenke litt*

Sånn som man har registrert at ingen andre heller lykkes med. Det er flere av oss. :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et veldig godt råd, men det er noe med drømmer som går i knus da. :icon_cry: Man vil jo så gjerne bare slentre ivei, gå forbi møtende bikkjer lett som en plett med skikkelig løst bånd og lalalaholdning og hunden skal gå som om man passerer en hvilken som helst søplekasse og den skal ikke si et knyst.... :cool: Sånn som man ser at alle andre.. :icon_redface: Nei, vent litt nå... :huh:

*tenke litt*

Sånn som man har registrert at ingen andre heller lykkes med. Det er flere av oss. :D

Har fungert flott på mine hormonelle idioter :P Ikke med en gang men litt over tid om man er konsekvent.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gitt opp å trene på passeringer når vi går tur. Jeg tar kortkort bånd, løfter litt på bikkja etter båndet om nødvendig, og sleper han etter meg. Lager han lyd (han brøler som en løve om den andre hunden bjeffer), brøler jeg ØYH til han. Går han fint får han en "åå så fiiin du var nå" og kanskje en godbit.

Jeg gidder rett og slett ikke... :lol: Satser på han blir fornuftig når han blir voksen så får han bare være idiot i den alderen her :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...