Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tispa vår er 2,5 år, og har hatt to (lite) synlige løpetider, de andre har vært stille.

Jeg synes jeg følger godt med, ser etter om hun vasker seg mye, endrer atferd osv, men for to uker siden oppdaget jeg til min overraskelse størknet blod i foldene rundt kjønnet. Jeg bader henne hver 10 dag, så dette var overraskende. Ikke en flekk å se på golvet eller på den lyse pelsen hennes.

Nå, to uker etter, har hun fått en endring i atferden med at hun blir veldig omsorgsfull mot to av familiemedlemmene, og gir dem en grundig rundvask så sant hun får anledning. Hun sleiker dem utpå klærne om hun ikke får tilgang på bar hud. Litt komisk å se på, men jeg lurer på om dette er et tegn på løpetid eller innbilt?

Litt vanskelig da hun tydeligvis blør sparsommelig/og eller er flink til å vaske seg. Tar ukentlig en papirbit og holder mot kjønnet hennes for å se etter blodflekker, men har ikke oppdaget noe med denne metoden.

Noen som har tips om hvordan finne ut når hun har løpetid? Vi vurderer valper, men det er vanskelig når man ikke vet når tispa løper.

Guest Belgerpia
Skrevet

Man bør ikke avle på hunder med skjulte løpetider. Det er jo tullete å ville lage hunder med samme problem.

Skrevet

Man bør ikke avle på hunder med skjulte løpetider. Det er jo tullete å ville lage hunder med samme problem.

Det synes jeg er å ta litt hardt i. Stille løp er kanskje en utfordring for oppdrettere, men er sjelden et problem for hunden selv, og slett ikke for hannhunden, som godt kan lukte om tispa er klar eller ikke. Stille løp i seg selv synes jeg ikke trenger å ekskludere ei tispe fra avl, vel og merke om hun ellers har noe å tilføre.

Så, for å svare på trådstarters spørsmål: Tispa trenger faktisk ikke ha hatt så mange flere enn to løpetider ved 2,5 år, det varierer mye. Du får sjekke kjønnet hennes ofte og se om det er hovent. Plei gjerne omgang med en viril hannhund som vil gi klar beskjed om når hun er interessant (det trenger ikke være den hun skal parres med).

Skrevet

Bare et lite spørsmål fra en uviten sjel :P: Hva er feil med stiller løpetider? Hvorfor vil man ikke ha det? Er tispa syk da? Jeg synes det høres mye bedre ut enn tisper som blir helt satt ut og "ubrukelige" pga løpetid mange uker hvert år.

Guest Belgerpia
Skrevet

Ehhh... det er jo en grunn til at noen tisper har skjulte løpetider. De jeg har kjent, deriblant en selveid, har vært sosialt svake individer. Hunder som ikke vil synes på radaren. Ei tispe som hsr skjulte løp har tydelig ikke noe behov for å synes. Ergo mener jeg at avl på slike bør unngås.

Og forøvrig.... tispa mi som hadde skjulte løpetider fikk aldri oppmerksomhet fra hannhunder. Ingen reagerte på henne før hun gikk opp i trynet på hanner hun likte og flasha seg.

Jeg mener skjult løpetid kan være tegn på at bikkja er mentalt dårlig. Og sosialt engstelig. Det stemmer i alle fall med de jeg kjenner til.

Skrevet

En av de mest språksterke, selvstendige og stabile tispene jeg kommer på akkurat nå, hun har såkalt "stille løpetid". Jeg har ikke satt meg inn i dette med løpetider som ikke merkes, men nå ble jeg jo veldig nysgjerrig på årsaksforklaringer.

Skrevet

Ehm, hannhunder har vært meeeget interessert i frøkna vår, det er sånn vi har oppdaget stille løp på henne. Og hun var klar, for å si det pent ;-P Så det tror jeg kan være veldig individuelt. De synlige løpetidene hun har hatt har vært svært sparsommelige, og det har ikke vært forskjell på verken hennes eller hannhunders oppførsel.

Synes ikke hun er sosialt usikker eller ønsker å fly under radaren, hun er en glad og kvikk frøken, glad i både fremmede mennesker og dyr. Og alle helsetester er bestått med beste mulige resultat, og hun har godt og vel det utstillingsresultatet som er ønsket for rasen. Så jeg synes hun har noe å tilføre, selv om hun blør lite og er flink å vaske seg.

Takk for tips, Bardmand! Skal bli enda mer strukturert på å sjekke kjønnet hennes, og vi kjenner en glad gutt som vi sikkert kan møte litt oftere... ;-)

Skrevet

Ehhh... det er jo en grunn til at noen tisper har skjulte løpetider. De jeg har kjent, deriblant en selveid, har vært sosialt svake individer. Hunder som ikke vil synes på radaren. Ei tispe som hsr skjulte løp har tydelig ikke noe behov for å synes. Ergo mener jeg at avl på slike bør unngås.

Og forøvrig.... tispa mi som hadde skjulte løpetider fikk aldri oppmerksomhet fra hannhunder. Ingen reagerte på henne før hun gikk opp i trynet på hanner hun likte og flasha seg.

Jeg mener skjult løpetid kan være tegn på at bikkja er mentalt dårlig. Og sosialt engstelig. Det stemmer i alle fall med de jeg kjenner til.

Ehhh ... har du noen dokumentasjon på alt dette? Bortsett fra den ene tispa di?

Skrevet

Bare et lite spørsmål fra en uviten sjel :P: Hva er feil med stiller løpetider? Hvorfor vil man ikke ha det? Er tispa syk da? Jeg synes det høres mye bedre ut enn tisper som blir helt satt ut og "ubrukelige" pga løpetid mange uker hvert år.

Er vel ikke noe annet feil med det enn at det er litt vanskelig å planlegge parring ;-)

Skrevet

Er vel ikke noe annet feil med det enn at det er litt vanskelig å planlegge parring ;-)

Det var det jeg også tenkte, men spørsmålet mitt var mer rettet mot Belgerpia som mente at man ikke burde avle på de :)

Skrevet

Det var det jeg også tenkte, men spørsmålet mitt var mer rettet mot Belgerpia som mente at man ikke burde avle på de :)

Åja, sorry, det skjønte jeg ikke. Har googlet det litt og det ser ut som at ekspertene er enige i at det ikke er noe feil med disse tispene, og at det bare representerer en utfordring ved avl.

Så forresten også at noen mener det kan komme av mangel på en (kompatibel) hannhund i nærheten, og at omgang med hannhund kan få løpetiden til å "komme fram". Her i gata er det bare tisper og en kastrert hannhund, så det kan jo være at hun føler det meningsløst å drive å flashe for verden hvor klar hun er?

Skrevet

Personlig foretrekker jeg at tisper som har tydelig løpetid, som parer naturlig, føder naturlig og klarer å ta seg av valpene sine sjøl både under fødsel og i ettertid går i avl. Å måtte gjette seg til når tispa har løpetid er en utfordring, og kan vi være sikre på at det ikke er noen biologisk grunn til at hunden ikke flasher at hun er klar (som er det vanlige)?

Jeg har hørt rykter om at puddelen kan være vanskelig å avle på fordi de både løper sjeldent og har skjulte løpetider. Hvis det ikke er noe noen gidder å ta med i betraktningen når de avler hund, så blir det heller ikke uvanlig. Da er det ikke nødvendigvis bare et problem for den enkelte oppdretteren, men et problem med reproduksjon på rasen generelt. Så for meg personlig, så ville jeg ikke paret en tispe med skjult løpetid, tror jeg. Ikke uten å høre med oppdretteren om dette er vanlig på tispas linjer (og det er det neppe, så åpne og ærlige oppdrettere flest er om reproduksjonsvansker :sheldon: ), og bitt meg merke i om døtrene har de samme problemene, og hvor mye kjønnsdrift det var på sønnene.

Skrevet

Men er jo forskjell på "stille løpetid" - som går under radaren for alle, og ikke hannene reagerer på før tispa trøkker bakenden i nesa på dem, om de gjør det engang, og "lite merkbar" løpetid med lite blod og og endringer i humør? Sistnevnte ser ikke jeg noe problem med - førstnevnte kan jo bli et problem i et avlsperspektiv.

Skrevet

Men er jo forskjell på "stille løpetid" - som går under radaren for alle, og ikke hannene reagerer på før tispa trøkker bakenden i nesa på dem, om de gjør det engang, og "lite merkbar" løpetid med lite blod og og endringer i humør? Sistnevnte ser ikke jeg noe problem med - førstnevnte kan jo bli et problem i et avlsperspektiv.

Tja, jeg veit ikke helt? Eneste tispa jeg har hatt som har hatt lite merkbare løpetider uten endringer i humøret er Nora. Hun er forholdsvis crappy mentalt og utviklet allergi i voksen alder. Det må ikke ha en sammenheng, men det kan ha det.

For meg så stiller dette litt i samme kategori som når tisper er uvillige til å la seg pare eller går tomme. Da er det sannsynligvis en grunn til det, tror jeg. Selv om det ikke er åpenbart for oss mennesker, så tror jeg at naturen ordner opp selv noen ganger. Jeg er veldig for at kjemien skal stemme mellom hundene jeg, og at vi blander oss minst mulig (sånn utover det at vi velger avlspartner for dem da :P ) i prosessen. Det er nok av raser med reproduksjonsproblemer, det skjedde neppe på bare 1 generasjon, så jeg tar sånt alvorlig :)

Skrevet

Tja, jeg veit ikke helt? Eneste tispa jeg har hatt som har hatt lite merkbare løpetider uten endringer i humøret er Nora. Hun er forholdsvis crappy mentalt og utviklet allergi i voksen alder. Det må ikke ha en sammenheng, men det kan ha det.

For meg så stiller dette litt i samme kategori som når tisper er uvillige til å la seg pare eller går tomme. Da er det sannsynligvis en grunn til det, tror jeg. Selv om det ikke er åpenbart for oss mennesker, så tror jeg at naturen ordner opp selv noen ganger. Jeg er veldig for at kjemien skal stemme mellom hundene jeg, og at vi blander oss minst mulig (sånn utover det at vi velger avlspartner for dem da :P ) i prosessen. Det er nok av raser med reproduksjonsproblemer, det skjedde neppe på bare 1 generasjon, så jeg tar sånt alvorlig :)

Mens min klin gærne hund som ikke var rektig skrudd sammen whatsoever hadde normale løpetider med "normal" inbildt etterpå i 12 år (innbildt men aldri i sånn grad at det trengte behandling av noe vis). Ingen av mine tisper har vært friske, alle har hatt relativt normale løpetider med varierende grad av "skruddhet" i forbindelse med løpetid. Sikker på at alle tispene jeg har hatt hadde tatt seg ved første mulighet - den ene som ble brukt i avl gjorde det. Fremdeles ikke friske hunder desverre. Så jeg, personlig, er mer skeptisk til å avle på hunder med for mye endringer i forbindelse med løpetid enn lite merkbare løpetider. Men nå er ikke jeg oppdretter heller da, ikke har jeg satt meg inn i reproduksjonsproblemer på raser - så mye mulig jeg ville endret mening om jeg gikk i dybden på ting.

Skrevet

Mens min klin gærne hund som ikke var rektig skrudd sammen whatsoever hadde normale løpetider med "normal" inbildt etterpå i 12 år (innbildt men aldri i sånn grad at det trengte behandling av noe vis). Ingen av mine tisper har vært friske, alle har hatt relativt normale løpetider med varierende grad av "skruddhet" i forbindelse med løpetid. Sikker på at alle tispene jeg har hatt hadde tatt seg ved første mulighet - den ene som ble brukt i avl gjorde det. Fremdeles ikke friske hunder desverre. Så jeg, personlig, er mer skeptisk til å avle på hunder med for mye endringer i forbindelse med løpetid enn lite merkbare løpetider. Men nå er ikke jeg oppdretter heller da, ikke har jeg satt meg inn i reproduksjonsproblemer på raser - så mye mulig jeg ville endret mening om jeg gikk i dybden på ting.

Jeg mener på ingen måte at ei tispe som har normale løpetider nødvendigvis er frisk og bør/må gå i avl, men dette med løpetid er ett av hundrevis av faktorer jeg registrerer og prøver å ta hensyn til når jeg vurderer om en hund bør gå i avl eller ikke. Jeg ville ikke nødvendigvis valgt en testosteronbombe av en hannhund heller, eller en hannhund uten rare kjønnsdrifter, fordi hormon-kødd er hormon-kødd, liksom.

Det kan ha sammenheng med mitt syn på kastrering. Jeg er ikke for det annet enn når det er medisinsk grunn til det. Målet burde være å kunne avle intakte hunder som ikke flyr i strupen på hverandre så fort de ser hverandre, eller er svært hormonelle under løpetid, eller svært innbilte noen måneder etter. Jeg vil ha hunder med normal kjønnsdrift, som parer og føder naturlig. Da ville jeg også vurdert hvorvidt jeg burde pare ei tispe med skjulte løpetider, og jeg ville sett an hvordan hun fødte, hvordan hun tok seg av avkommene sine, og som jeg nevnte, hvorvidt døtre og sønner har noen hormonelle issues.

Det er ikke ukjent at man f.eks inseminerer enkelte raser fordi kjønnsdrifta er så lav at de knapt gidder å pare naturlig (jeg mener, når en oppdretter av en rase jubler for at de får en naturlig paring, så sier det litt om rasen?). Det er heller ikke ukjent at det er raser som har problemer med å føde. Jeg prøver å tenke litt sånn "hvis denne hunden var vill, ville den da reprodusert?". Jeg tror f.eks ikke at Nora ville det, hun er som nevnt ikke spesielt hormonell hverken når hun løper eller etterpå, hun har ikke spesielt synlig løpetid, og jeg kan til nå ikke huske at hun noen gang har flørta eller stilt seg opp for en interessert hannhund. Det er ikke vanlig på belger i det hele tatt at de er så "kjønnsløse" som Nora er, og det er en faktor man bør tenke over når man vurderer om en hund går i avl.

Skrevet

Vel, vår tispe har stått for meget villige hannhunder både under stille og synlig løpetid, så jeg tror ikke det skal bli noe problem med naturlig parring når den tid eventuelt kommer.

Om hun har normal drektighet og fødsel, og tar seg av valpene vet vi jo ikke før hun evt blir parret. Om hun ikke lar seg parre frivillig blir det ikke noen valper, jeg er helt i mot tvangsparring.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...