Gå til innhold
Hundesonen.no

Tegn på løpetid?


Recommended Posts

Tispa vår er 2,5 år, og har hatt to (lite) synlige løpetider, de andre har vært stille.

Jeg synes jeg følger godt med, ser etter om hun vasker seg mye, endrer atferd osv, men for to uker siden oppdaget jeg til min overraskelse størknet blod i foldene rundt kjønnet. Jeg bader henne hver 10 dag, så dette var overraskende. Ikke en flekk å se på golvet eller på den lyse pelsen hennes.

Nå, to uker etter, har hun fått en endring i atferden med at hun blir veldig omsorgsfull mot to av familiemedlemmene, og gir dem en grundig rundvask så sant hun får anledning. Hun sleiker dem utpå klærne om hun ikke får tilgang på bar hud. Litt komisk å se på, men jeg lurer på om dette er et tegn på løpetid eller innbilt?

Litt vanskelig da hun tydeligvis blør sparsommelig/og eller er flink til å vaske seg. Tar ukentlig en papirbit og holder mot kjønnet hennes for å se etter blodflekker, men har ikke oppdaget noe med denne metoden.

Noen som har tips om hvordan finne ut når hun har løpetid? Vi vurderer valper, men det er vanskelig når man ikke vet når tispa løper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man bør ikke avle på hunder med skjulte løpetider. Det er jo tullete å ville lage hunder med samme problem.

Det synes jeg er å ta litt hardt i. Stille løp er kanskje en utfordring for oppdrettere, men er sjelden et problem for hunden selv, og slett ikke for hannhunden, som godt kan lukte om tispa er klar eller ikke. Stille løp i seg selv synes jeg ikke trenger å ekskludere ei tispe fra avl, vel og merke om hun ellers har noe å tilføre.

Så, for å svare på trådstarters spørsmål: Tispa trenger faktisk ikke ha hatt så mange flere enn to løpetider ved 2,5 år, det varierer mye. Du får sjekke kjønnet hennes ofte og se om det er hovent. Plei gjerne omgang med en viril hannhund som vil gi klar beskjed om når hun er interessant (det trenger ikke være den hun skal parres med).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare et lite spørsmål fra en uviten sjel :P: Hva er feil med stiller løpetider? Hvorfor vil man ikke ha det? Er tispa syk da? Jeg synes det høres mye bedre ut enn tisper som blir helt satt ut og "ubrukelige" pga løpetid mange uker hvert år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ehhh... det er jo en grunn til at noen tisper har skjulte løpetider. De jeg har kjent, deriblant en selveid, har vært sosialt svake individer. Hunder som ikke vil synes på radaren. Ei tispe som hsr skjulte løp har tydelig ikke noe behov for å synes. Ergo mener jeg at avl på slike bør unngås.

Og forøvrig.... tispa mi som hadde skjulte løpetider fikk aldri oppmerksomhet fra hannhunder. Ingen reagerte på henne før hun gikk opp i trynet på hanner hun likte og flasha seg.

Jeg mener skjult løpetid kan være tegn på at bikkja er mentalt dårlig. Og sosialt engstelig. Det stemmer i alle fall med de jeg kjenner til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av de mest språksterke, selvstendige og stabile tispene jeg kommer på akkurat nå, hun har såkalt "stille løpetid". Jeg har ikke satt meg inn i dette med løpetider som ikke merkes, men nå ble jeg jo veldig nysgjerrig på årsaksforklaringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm, hannhunder har vært meeeget interessert i frøkna vår, det er sånn vi har oppdaget stille løp på henne. Og hun var klar, for å si det pent ;-P Så det tror jeg kan være veldig individuelt. De synlige løpetidene hun har hatt har vært svært sparsommelige, og det har ikke vært forskjell på verken hennes eller hannhunders oppførsel.

Synes ikke hun er sosialt usikker eller ønsker å fly under radaren, hun er en glad og kvikk frøken, glad i både fremmede mennesker og dyr. Og alle helsetester er bestått med beste mulige resultat, og hun har godt og vel det utstillingsresultatet som er ønsket for rasen. Så jeg synes hun har noe å tilføre, selv om hun blør lite og er flink å vaske seg.

Takk for tips, Bardmand! Skal bli enda mer strukturert på å sjekke kjønnet hennes, og vi kjenner en glad gutt som vi sikkert kan møte litt oftere... ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehhh... det er jo en grunn til at noen tisper har skjulte løpetider. De jeg har kjent, deriblant en selveid, har vært sosialt svake individer. Hunder som ikke vil synes på radaren. Ei tispe som hsr skjulte løp har tydelig ikke noe behov for å synes. Ergo mener jeg at avl på slike bør unngås.

Og forøvrig.... tispa mi som hadde skjulte løpetider fikk aldri oppmerksomhet fra hannhunder. Ingen reagerte på henne før hun gikk opp i trynet på hanner hun likte og flasha seg.

Jeg mener skjult løpetid kan være tegn på at bikkja er mentalt dårlig. Og sosialt engstelig. Det stemmer i alle fall med de jeg kjenner til.

Ehhh ... har du noen dokumentasjon på alt dette? Bortsett fra den ene tispa di?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare et lite spørsmål fra en uviten sjel :P: Hva er feil med stiller løpetider? Hvorfor vil man ikke ha det? Er tispa syk da? Jeg synes det høres mye bedre ut enn tisper som blir helt satt ut og "ubrukelige" pga løpetid mange uker hvert år.

Er vel ikke noe annet feil med det enn at det er litt vanskelig å planlegge parring ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel ikke noe annet feil med det enn at det er litt vanskelig å planlegge parring ;-)

Det var det jeg også tenkte, men spørsmålet mitt var mer rettet mot Belgerpia som mente at man ikke burde avle på de :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var det jeg også tenkte, men spørsmålet mitt var mer rettet mot Belgerpia som mente at man ikke burde avle på de :)

Åja, sorry, det skjønte jeg ikke. Har googlet det litt og det ser ut som at ekspertene er enige i at det ikke er noe feil med disse tispene, og at det bare representerer en utfordring ved avl.

Så forresten også at noen mener det kan komme av mangel på en (kompatibel) hannhund i nærheten, og at omgang med hannhund kan få løpetiden til å "komme fram". Her i gata er det bare tisper og en kastrert hannhund, så det kan jo være at hun føler det meningsløst å drive å flashe for verden hvor klar hun er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig foretrekker jeg at tisper som har tydelig løpetid, som parer naturlig, føder naturlig og klarer å ta seg av valpene sine sjøl både under fødsel og i ettertid går i avl. Å måtte gjette seg til når tispa har løpetid er en utfordring, og kan vi være sikre på at det ikke er noen biologisk grunn til at hunden ikke flasher at hun er klar (som er det vanlige)?

Jeg har hørt rykter om at puddelen kan være vanskelig å avle på fordi de både løper sjeldent og har skjulte løpetider. Hvis det ikke er noe noen gidder å ta med i betraktningen når de avler hund, så blir det heller ikke uvanlig. Da er det ikke nødvendigvis bare et problem for den enkelte oppdretteren, men et problem med reproduksjon på rasen generelt. Så for meg personlig, så ville jeg ikke paret en tispe med skjult løpetid, tror jeg. Ikke uten å høre med oppdretteren om dette er vanlig på tispas linjer (og det er det neppe, så åpne og ærlige oppdrettere flest er om reproduksjonsvansker :sheldon: ), og bitt meg merke i om døtrene har de samme problemene, og hvor mye kjønnsdrift det var på sønnene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er jo forskjell på "stille løpetid" - som går under radaren for alle, og ikke hannene reagerer på før tispa trøkker bakenden i nesa på dem, om de gjør det engang, og "lite merkbar" løpetid med lite blod og og endringer i humør? Sistnevnte ser ikke jeg noe problem med - førstnevnte kan jo bli et problem i et avlsperspektiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er jo forskjell på "stille løpetid" - som går under radaren for alle, og ikke hannene reagerer på før tispa trøkker bakenden i nesa på dem, om de gjør det engang, og "lite merkbar" løpetid med lite blod og og endringer i humør? Sistnevnte ser ikke jeg noe problem med - førstnevnte kan jo bli et problem i et avlsperspektiv.

Tja, jeg veit ikke helt? Eneste tispa jeg har hatt som har hatt lite merkbare løpetider uten endringer i humøret er Nora. Hun er forholdsvis crappy mentalt og utviklet allergi i voksen alder. Det må ikke ha en sammenheng, men det kan ha det.

For meg så stiller dette litt i samme kategori som når tisper er uvillige til å la seg pare eller går tomme. Da er det sannsynligvis en grunn til det, tror jeg. Selv om det ikke er åpenbart for oss mennesker, så tror jeg at naturen ordner opp selv noen ganger. Jeg er veldig for at kjemien skal stemme mellom hundene jeg, og at vi blander oss minst mulig (sånn utover det at vi velger avlspartner for dem da :P ) i prosessen. Det er nok av raser med reproduksjonsproblemer, det skjedde neppe på bare 1 generasjon, så jeg tar sånt alvorlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg veit ikke helt? Eneste tispa jeg har hatt som har hatt lite merkbare løpetider uten endringer i humøret er Nora. Hun er forholdsvis crappy mentalt og utviklet allergi i voksen alder. Det må ikke ha en sammenheng, men det kan ha det.

For meg så stiller dette litt i samme kategori som når tisper er uvillige til å la seg pare eller går tomme. Da er det sannsynligvis en grunn til det, tror jeg. Selv om det ikke er åpenbart for oss mennesker, så tror jeg at naturen ordner opp selv noen ganger. Jeg er veldig for at kjemien skal stemme mellom hundene jeg, og at vi blander oss minst mulig (sånn utover det at vi velger avlspartner for dem da :P ) i prosessen. Det er nok av raser med reproduksjonsproblemer, det skjedde neppe på bare 1 generasjon, så jeg tar sånt alvorlig :)

Mens min klin gærne hund som ikke var rektig skrudd sammen whatsoever hadde normale løpetider med "normal" inbildt etterpå i 12 år (innbildt men aldri i sånn grad at det trengte behandling av noe vis). Ingen av mine tisper har vært friske, alle har hatt relativt normale løpetider med varierende grad av "skruddhet" i forbindelse med løpetid. Sikker på at alle tispene jeg har hatt hadde tatt seg ved første mulighet - den ene som ble brukt i avl gjorde det. Fremdeles ikke friske hunder desverre. Så jeg, personlig, er mer skeptisk til å avle på hunder med for mye endringer i forbindelse med løpetid enn lite merkbare løpetider. Men nå er ikke jeg oppdretter heller da, ikke har jeg satt meg inn i reproduksjonsproblemer på raser - så mye mulig jeg ville endret mening om jeg gikk i dybden på ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mens min klin gærne hund som ikke var rektig skrudd sammen whatsoever hadde normale løpetider med "normal" inbildt etterpå i 12 år (innbildt men aldri i sånn grad at det trengte behandling av noe vis). Ingen av mine tisper har vært friske, alle har hatt relativt normale løpetider med varierende grad av "skruddhet" i forbindelse med løpetid. Sikker på at alle tispene jeg har hatt hadde tatt seg ved første mulighet - den ene som ble brukt i avl gjorde det. Fremdeles ikke friske hunder desverre. Så jeg, personlig, er mer skeptisk til å avle på hunder med for mye endringer i forbindelse med løpetid enn lite merkbare løpetider. Men nå er ikke jeg oppdretter heller da, ikke har jeg satt meg inn i reproduksjonsproblemer på raser - så mye mulig jeg ville endret mening om jeg gikk i dybden på ting.

Jeg mener på ingen måte at ei tispe som har normale løpetider nødvendigvis er frisk og bør/må gå i avl, men dette med løpetid er ett av hundrevis av faktorer jeg registrerer og prøver å ta hensyn til når jeg vurderer om en hund bør gå i avl eller ikke. Jeg ville ikke nødvendigvis valgt en testosteronbombe av en hannhund heller, eller en hannhund uten rare kjønnsdrifter, fordi hormon-kødd er hormon-kødd, liksom.

Det kan ha sammenheng med mitt syn på kastrering. Jeg er ikke for det annet enn når det er medisinsk grunn til det. Målet burde være å kunne avle intakte hunder som ikke flyr i strupen på hverandre så fort de ser hverandre, eller er svært hormonelle under løpetid, eller svært innbilte noen måneder etter. Jeg vil ha hunder med normal kjønnsdrift, som parer og føder naturlig. Da ville jeg også vurdert hvorvidt jeg burde pare ei tispe med skjulte løpetider, og jeg ville sett an hvordan hun fødte, hvordan hun tok seg av avkommene sine, og som jeg nevnte, hvorvidt døtre og sønner har noen hormonelle issues.

Det er ikke ukjent at man f.eks inseminerer enkelte raser fordi kjønnsdrifta er så lav at de knapt gidder å pare naturlig (jeg mener, når en oppdretter av en rase jubler for at de får en naturlig paring, så sier det litt om rasen?). Det er heller ikke ukjent at det er raser som har problemer med å føde. Jeg prøver å tenke litt sånn "hvis denne hunden var vill, ville den da reprodusert?". Jeg tror f.eks ikke at Nora ville det, hun er som nevnt ikke spesielt hormonell hverken når hun løper eller etterpå, hun har ikke spesielt synlig løpetid, og jeg kan til nå ikke huske at hun noen gang har flørta eller stilt seg opp for en interessert hannhund. Det er ikke vanlig på belger i det hele tatt at de er så "kjønnsløse" som Nora er, og det er en faktor man bør tenke over når man vurderer om en hund går i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, vår tispe har stått for meget villige hannhunder både under stille og synlig løpetid, så jeg tror ikke det skal bli noe problem med naturlig parring når den tid eventuelt kommer.

Om hun har normal drektighet og fødsel, og tar seg av valpene vet vi jo ikke før hun evt blir parret. Om hun ikke lar seg parre frivillig blir det ikke noen valper, jeg er helt i mot tvangsparring.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...