Gå til innhold
Hundesonen.no

Tegn på løpetid?


Recommended Posts

Tispa vår er 2,5 år, og har hatt to (lite) synlige løpetider, de andre har vært stille.

Jeg synes jeg følger godt med, ser etter om hun vasker seg mye, endrer atferd osv, men for to uker siden oppdaget jeg til min overraskelse størknet blod i foldene rundt kjønnet. Jeg bader henne hver 10 dag, så dette var overraskende. Ikke en flekk å se på golvet eller på den lyse pelsen hennes.

Nå, to uker etter, har hun fått en endring i atferden med at hun blir veldig omsorgsfull mot to av familiemedlemmene, og gir dem en grundig rundvask så sant hun får anledning. Hun sleiker dem utpå klærne om hun ikke får tilgang på bar hud. Litt komisk å se på, men jeg lurer på om dette er et tegn på løpetid eller innbilt?

Litt vanskelig da hun tydeligvis blør sparsommelig/og eller er flink til å vaske seg. Tar ukentlig en papirbit og holder mot kjønnet hennes for å se etter blodflekker, men har ikke oppdaget noe med denne metoden.

Noen som har tips om hvordan finne ut når hun har løpetid? Vi vurderer valper, men det er vanskelig når man ikke vet når tispa løper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man bør ikke avle på hunder med skjulte løpetider. Det er jo tullete å ville lage hunder med samme problem.

Det synes jeg er å ta litt hardt i. Stille løp er kanskje en utfordring for oppdrettere, men er sjelden et problem for hunden selv, og slett ikke for hannhunden, som godt kan lukte om tispa er klar eller ikke. Stille løp i seg selv synes jeg ikke trenger å ekskludere ei tispe fra avl, vel og merke om hun ellers har noe å tilføre.

Så, for å svare på trådstarters spørsmål: Tispa trenger faktisk ikke ha hatt så mange flere enn to løpetider ved 2,5 år, det varierer mye. Du får sjekke kjønnet hennes ofte og se om det er hovent. Plei gjerne omgang med en viril hannhund som vil gi klar beskjed om når hun er interessant (det trenger ikke være den hun skal parres med).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare et lite spørsmål fra en uviten sjel :P: Hva er feil med stiller løpetider? Hvorfor vil man ikke ha det? Er tispa syk da? Jeg synes det høres mye bedre ut enn tisper som blir helt satt ut og "ubrukelige" pga løpetid mange uker hvert år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ehhh... det er jo en grunn til at noen tisper har skjulte løpetider. De jeg har kjent, deriblant en selveid, har vært sosialt svake individer. Hunder som ikke vil synes på radaren. Ei tispe som hsr skjulte løp har tydelig ikke noe behov for å synes. Ergo mener jeg at avl på slike bør unngås.

Og forøvrig.... tispa mi som hadde skjulte løpetider fikk aldri oppmerksomhet fra hannhunder. Ingen reagerte på henne før hun gikk opp i trynet på hanner hun likte og flasha seg.

Jeg mener skjult løpetid kan være tegn på at bikkja er mentalt dårlig. Og sosialt engstelig. Det stemmer i alle fall med de jeg kjenner til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av de mest språksterke, selvstendige og stabile tispene jeg kommer på akkurat nå, hun har såkalt "stille løpetid". Jeg har ikke satt meg inn i dette med løpetider som ikke merkes, men nå ble jeg jo veldig nysgjerrig på årsaksforklaringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm, hannhunder har vært meeeget interessert i frøkna vår, det er sånn vi har oppdaget stille løp på henne. Og hun var klar, for å si det pent ;-P Så det tror jeg kan være veldig individuelt. De synlige løpetidene hun har hatt har vært svært sparsommelige, og det har ikke vært forskjell på verken hennes eller hannhunders oppførsel.

Synes ikke hun er sosialt usikker eller ønsker å fly under radaren, hun er en glad og kvikk frøken, glad i både fremmede mennesker og dyr. Og alle helsetester er bestått med beste mulige resultat, og hun har godt og vel det utstillingsresultatet som er ønsket for rasen. Så jeg synes hun har noe å tilføre, selv om hun blør lite og er flink å vaske seg.

Takk for tips, Bardmand! Skal bli enda mer strukturert på å sjekke kjønnet hennes, og vi kjenner en glad gutt som vi sikkert kan møte litt oftere... ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehhh... det er jo en grunn til at noen tisper har skjulte løpetider. De jeg har kjent, deriblant en selveid, har vært sosialt svake individer. Hunder som ikke vil synes på radaren. Ei tispe som hsr skjulte løp har tydelig ikke noe behov for å synes. Ergo mener jeg at avl på slike bør unngås.

Og forøvrig.... tispa mi som hadde skjulte løpetider fikk aldri oppmerksomhet fra hannhunder. Ingen reagerte på henne før hun gikk opp i trynet på hanner hun likte og flasha seg.

Jeg mener skjult løpetid kan være tegn på at bikkja er mentalt dårlig. Og sosialt engstelig. Det stemmer i alle fall med de jeg kjenner til.

Ehhh ... har du noen dokumentasjon på alt dette? Bortsett fra den ene tispa di?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare et lite spørsmål fra en uviten sjel :P: Hva er feil med stiller løpetider? Hvorfor vil man ikke ha det? Er tispa syk da? Jeg synes det høres mye bedre ut enn tisper som blir helt satt ut og "ubrukelige" pga løpetid mange uker hvert år.

Er vel ikke noe annet feil med det enn at det er litt vanskelig å planlegge parring ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel ikke noe annet feil med det enn at det er litt vanskelig å planlegge parring ;-)

Det var det jeg også tenkte, men spørsmålet mitt var mer rettet mot Belgerpia som mente at man ikke burde avle på de :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var det jeg også tenkte, men spørsmålet mitt var mer rettet mot Belgerpia som mente at man ikke burde avle på de :)

Åja, sorry, det skjønte jeg ikke. Har googlet det litt og det ser ut som at ekspertene er enige i at det ikke er noe feil med disse tispene, og at det bare representerer en utfordring ved avl.

Så forresten også at noen mener det kan komme av mangel på en (kompatibel) hannhund i nærheten, og at omgang med hannhund kan få løpetiden til å "komme fram". Her i gata er det bare tisper og en kastrert hannhund, så det kan jo være at hun føler det meningsløst å drive å flashe for verden hvor klar hun er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig foretrekker jeg at tisper som har tydelig løpetid, som parer naturlig, føder naturlig og klarer å ta seg av valpene sine sjøl både under fødsel og i ettertid går i avl. Å måtte gjette seg til når tispa har løpetid er en utfordring, og kan vi være sikre på at det ikke er noen biologisk grunn til at hunden ikke flasher at hun er klar (som er det vanlige)?

Jeg har hørt rykter om at puddelen kan være vanskelig å avle på fordi de både løper sjeldent og har skjulte løpetider. Hvis det ikke er noe noen gidder å ta med i betraktningen når de avler hund, så blir det heller ikke uvanlig. Da er det ikke nødvendigvis bare et problem for den enkelte oppdretteren, men et problem med reproduksjon på rasen generelt. Så for meg personlig, så ville jeg ikke paret en tispe med skjult løpetid, tror jeg. Ikke uten å høre med oppdretteren om dette er vanlig på tispas linjer (og det er det neppe, så åpne og ærlige oppdrettere flest er om reproduksjonsvansker :sheldon: ), og bitt meg merke i om døtrene har de samme problemene, og hvor mye kjønnsdrift det var på sønnene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er jo forskjell på "stille løpetid" - som går under radaren for alle, og ikke hannene reagerer på før tispa trøkker bakenden i nesa på dem, om de gjør det engang, og "lite merkbar" løpetid med lite blod og og endringer i humør? Sistnevnte ser ikke jeg noe problem med - førstnevnte kan jo bli et problem i et avlsperspektiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er jo forskjell på "stille løpetid" - som går under radaren for alle, og ikke hannene reagerer på før tispa trøkker bakenden i nesa på dem, om de gjør det engang, og "lite merkbar" løpetid med lite blod og og endringer i humør? Sistnevnte ser ikke jeg noe problem med - førstnevnte kan jo bli et problem i et avlsperspektiv.

Tja, jeg veit ikke helt? Eneste tispa jeg har hatt som har hatt lite merkbare løpetider uten endringer i humøret er Nora. Hun er forholdsvis crappy mentalt og utviklet allergi i voksen alder. Det må ikke ha en sammenheng, men det kan ha det.

For meg så stiller dette litt i samme kategori som når tisper er uvillige til å la seg pare eller går tomme. Da er det sannsynligvis en grunn til det, tror jeg. Selv om det ikke er åpenbart for oss mennesker, så tror jeg at naturen ordner opp selv noen ganger. Jeg er veldig for at kjemien skal stemme mellom hundene jeg, og at vi blander oss minst mulig (sånn utover det at vi velger avlspartner for dem da :P ) i prosessen. Det er nok av raser med reproduksjonsproblemer, det skjedde neppe på bare 1 generasjon, så jeg tar sånt alvorlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg veit ikke helt? Eneste tispa jeg har hatt som har hatt lite merkbare løpetider uten endringer i humøret er Nora. Hun er forholdsvis crappy mentalt og utviklet allergi i voksen alder. Det må ikke ha en sammenheng, men det kan ha det.

For meg så stiller dette litt i samme kategori som når tisper er uvillige til å la seg pare eller går tomme. Da er det sannsynligvis en grunn til det, tror jeg. Selv om det ikke er åpenbart for oss mennesker, så tror jeg at naturen ordner opp selv noen ganger. Jeg er veldig for at kjemien skal stemme mellom hundene jeg, og at vi blander oss minst mulig (sånn utover det at vi velger avlspartner for dem da :P ) i prosessen. Det er nok av raser med reproduksjonsproblemer, det skjedde neppe på bare 1 generasjon, så jeg tar sånt alvorlig :)

Mens min klin gærne hund som ikke var rektig skrudd sammen whatsoever hadde normale løpetider med "normal" inbildt etterpå i 12 år (innbildt men aldri i sånn grad at det trengte behandling av noe vis). Ingen av mine tisper har vært friske, alle har hatt relativt normale løpetider med varierende grad av "skruddhet" i forbindelse med løpetid. Sikker på at alle tispene jeg har hatt hadde tatt seg ved første mulighet - den ene som ble brukt i avl gjorde det. Fremdeles ikke friske hunder desverre. Så jeg, personlig, er mer skeptisk til å avle på hunder med for mye endringer i forbindelse med løpetid enn lite merkbare løpetider. Men nå er ikke jeg oppdretter heller da, ikke har jeg satt meg inn i reproduksjonsproblemer på raser - så mye mulig jeg ville endret mening om jeg gikk i dybden på ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mens min klin gærne hund som ikke var rektig skrudd sammen whatsoever hadde normale løpetider med "normal" inbildt etterpå i 12 år (innbildt men aldri i sånn grad at det trengte behandling av noe vis). Ingen av mine tisper har vært friske, alle har hatt relativt normale løpetider med varierende grad av "skruddhet" i forbindelse med løpetid. Sikker på at alle tispene jeg har hatt hadde tatt seg ved første mulighet - den ene som ble brukt i avl gjorde det. Fremdeles ikke friske hunder desverre. Så jeg, personlig, er mer skeptisk til å avle på hunder med for mye endringer i forbindelse med løpetid enn lite merkbare løpetider. Men nå er ikke jeg oppdretter heller da, ikke har jeg satt meg inn i reproduksjonsproblemer på raser - så mye mulig jeg ville endret mening om jeg gikk i dybden på ting.

Jeg mener på ingen måte at ei tispe som har normale løpetider nødvendigvis er frisk og bør/må gå i avl, men dette med løpetid er ett av hundrevis av faktorer jeg registrerer og prøver å ta hensyn til når jeg vurderer om en hund bør gå i avl eller ikke. Jeg ville ikke nødvendigvis valgt en testosteronbombe av en hannhund heller, eller en hannhund uten rare kjønnsdrifter, fordi hormon-kødd er hormon-kødd, liksom.

Det kan ha sammenheng med mitt syn på kastrering. Jeg er ikke for det annet enn når det er medisinsk grunn til det. Målet burde være å kunne avle intakte hunder som ikke flyr i strupen på hverandre så fort de ser hverandre, eller er svært hormonelle under løpetid, eller svært innbilte noen måneder etter. Jeg vil ha hunder med normal kjønnsdrift, som parer og føder naturlig. Da ville jeg også vurdert hvorvidt jeg burde pare ei tispe med skjulte løpetider, og jeg ville sett an hvordan hun fødte, hvordan hun tok seg av avkommene sine, og som jeg nevnte, hvorvidt døtre og sønner har noen hormonelle issues.

Det er ikke ukjent at man f.eks inseminerer enkelte raser fordi kjønnsdrifta er så lav at de knapt gidder å pare naturlig (jeg mener, når en oppdretter av en rase jubler for at de får en naturlig paring, så sier det litt om rasen?). Det er heller ikke ukjent at det er raser som har problemer med å føde. Jeg prøver å tenke litt sånn "hvis denne hunden var vill, ville den da reprodusert?". Jeg tror f.eks ikke at Nora ville det, hun er som nevnt ikke spesielt hormonell hverken når hun løper eller etterpå, hun har ikke spesielt synlig løpetid, og jeg kan til nå ikke huske at hun noen gang har flørta eller stilt seg opp for en interessert hannhund. Det er ikke vanlig på belger i det hele tatt at de er så "kjønnsløse" som Nora er, og det er en faktor man bør tenke over når man vurderer om en hund går i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, vår tispe har stått for meget villige hannhunder både under stille og synlig løpetid, så jeg tror ikke det skal bli noe problem med naturlig parring når den tid eventuelt kommer.

Om hun har normal drektighet og fødsel, og tar seg av valpene vet vi jo ikke før hun evt blir parret. Om hun ikke lar seg parre frivillig blir det ikke noen valper, jeg er helt i mot tvangsparring.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...