Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpe seg ut av forvertavtale


bianka
 Share

Recommended Posts

En venninne har en tispe på forvert. Hunden ble syk og vi gikk til vetrinær som sa hun hadde livmorbetennelse og anbefalte å operere den bort. Dette ble gjort. Nå har eierne sagt at forverten må kjøpe seg ut av avtalen på 7000 kroner. Det er ikke forverten sin skyld at hunden ikke kan brukes til avl. Er dette riktig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En venninne har en tispe på forvert. Hunden ble syk og vi gikk til vetrinær som sa hun hadde livmorbetennelse og anbefalte å operere den bort. Dette ble gjort. Nå har eierne sagt at forverten må kjøpe seg ut av avtalen på 7000 kroner. Det er ikke forverten sin skyld at hunden ikke kan brukes til avl. Er dette riktig?

Jeg hadde ikke gått med på det, min oppfatning er at det er vanlig praksis og overføre hunden til forvert når den er ferdig i avl eller om det viser seg at hunden ikke egner seg/ikke skal brukes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En venninne har en tispe på forvert. Hunden ble syk og vi gikk til vetrinær som sa hun hadde livmorbetennelse og anbefalte å operere den bort. Dette ble gjort. Nå har eierne sagt at forverten må kjøpe seg ut av avtalen på 7000 kroner. Det er ikke forverten sin skyld at hunden ikke kan brukes til avl. Er dette riktig?

Det kommer vel ann på hvilken kontrakt de har laget seg i mellom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Henger meg på SFX og Lill. Om hunden ble operert UTEN at oppdretter ble informert så ser i alle fall jeg logikken i at oppdretter krever penger.

Om oppdretter ble informert så har de vel vært enig og da kan de ikke komme etterpå å kreve penger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I vår avtale med eier står det at dersom det oppdages før jul i år at Billy ikke brukes i avl så skal vi kjøpe han ut for en viss sum.

Damen hadde blitt grinete(mildt sagt) om vi hadde tatt en sånn beslutning uten å konferere henne for det er hennes hund.

Jeg skjønner godt at de da krever hunden kjøpt ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja hun har kontaktet eieren veldig ofte og eieren var med på å godta å fjerne livmora. Ellers så hadde hunden dødd. Vetrinæren ringte også til eieren og snakka med de og de var da også enig. :D

Da må din venninne se hva som står i kontrakten, først og fremst. Det er mange dårlige fôrvertsavtaler rundt omkring, og i utgangspunktet virker det urettferdig å betale ut hunden på grunn av sykdomstilfelle.

Jeg har avlsforsikring på alle mine dyr fra de er valper - da vil jeg få utbetalt tilsvarende kjøpesummen om noe skjer slik at hunden ikke lenger kan brukes i avl - for eksempel fjerning av reproduksjonsorganer. Dermed er jeg som eier sikret økonomisk og kan ta meg råd til ny valp/potensiell avlshund som erstatter den tapte - og fôrvert får selvfølgelig overført hunden i sitt navn kostnadsfritt.

Fôrvert får dermed ikke noe utbetalt ved hundens død - forsikringsselskapet utbetaler ikke to ganger. Men de fikk en hund gratis, og har dermed heller ikke brukt noen kjøpesum.

Hvis hunden derimot brukes i avl, og overføres fôrvert når avtalen er innfridd (x antall valper/kull), så tilfaller livsforsikringen fôrvert om de viderefører forsikringen og hunden dør når den står i deres navn - jeg betaler forståelig nok bare forsikring på hunder i mitt navn.

Jeg vet om mange som har avlsforsikring, nettopp for å unngå konflikter som den du skisserer.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slightly OT, men mener @Belgerpia, @ og @SFX at hvis en hund ligger livstruende syk hos veterinær og det står om minutter for å redde livet til en hund, så må man allikevel få godkjennelse fra oppdretter om å operere bort infeksjon i kroppen? Jeg skulle tro en oppdretter ble glad for at man reddet livet til hunden, ikke satte seg på bakbeina og var riktig ubehagelig for ansvarlige valg man hadde gjort? :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om bikkja engang ER på vei til dyrlegen med noe som man mistenker er alvorlig så forventer jeg å få en telefonsamtale på vei til dyrlegen og holde linjen til og med inne hos dyrlegen.

Men ellers er jeg med på SFX sin siste post. Jeg hadde aldri i verden tatt noe av forverten i slike situasjoner, men det er også fordi jeg har det presisert i avtalen min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men enn om oppdretter ikke tar telefonen? Enn om man kjører bilen selv? Enn om man er så hysterisk redd for hunden at det siste man tenker på er å begynne å trykke på telefonen sin? Enn om man slipper alt og ikke har med seg mobilen? Etc :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slightly OT, men mener @Belgerpia, @ og @SFX at hvis en hund ligger livstruende syk hos veterinær og det står om minutter for å redde livet til en hund, så må man allikevel få godkjennelse fra oppdretter om å operere bort infeksjon i kroppen? Jeg skulle tro en oppdretter ble glad for at man reddet livet til hunden, ikke satte seg på bakbeina og var riktig ubehagelig for ansvarlige valg man hadde gjort? :hmm:

For det første står det INGENTING i startinnlegget om at dette var akutt eller ei - det er mange livmorbetennelser som er såpass lite dramatiske at operasjon skjer planlagt til normal kontortid.

Jeg vet også om fôrverter som har fjernet livmora på tispa for å slippe at den må brukes i avl, det finnes alltid en veterinær som ikke er så nøye på om hunden har en betennelse eller ei. Oppdrettere er ikke alltid skurken, og en slik informasjonsflyt sikrer begge parter.

Og ja - jeg forventer forsøk på kommunikasjon - en behøver ikke vente til veterinæren står der med skalpellen. Vanligvis går det noe tid fra hunden viser sykdomstegn til en i det hele tatt vurderer å besøke veterinær, og vel framme der vil det også være en viss form for konsultasjon før en åpner.

Jeg har vært med på at hunden min som ikke bodde hos meg ble syk, og jeg var nesten ti mil unna - hunden hadde magedreining, og den var åpenbart dødssyk, og likevel klarte medeier å finne et minutt til å ringe for å dobbeltsjekke at vi var enig i at avlivning var å foretrekke. Hadde jeg ikke svart telefonen, skulle selvfølgelig medeier/fôrvert gjort det som var tilrådelig.

Jeg har vært med på at Foenix ble så akutt syk at hun var på vei inn i sjokk, og jeg måtte kjøre fortere enn UP ville satt pris på til Oslo for å få henne operert - hadde jeg trengt å snakke med noen for å avklare ting, hadde jeg rukket det på den halvtimen eller så det tok å kjøre.

Jeg forventer at fôrvert holder meg oppdatert om det som er relevant, og orienterer meg om endringer - uansett om det er endring i atferd eller helse, og da i betydelig tid før hunden biter eller dør. Det hender jo at oppdretter har mer kunnskap og erfaring enn en fôrvert, og dermed kan være en ressurs, i tillegg til å ha et eierforhold og informasjonsønske om hunden.

Og hvis noen ikke ønsker å være fôrvert under slike vilkår, så er det helt greit. Jeg har alltid forsøkt å informere potensielle fôrverter om ulemper, fordeler, forventninger, rettigheter, ønsker og krav - og betydningen av god kommunikasjon.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyrlegen mente det var akutt. Tispa ble tross alt akuttoperert på en lørdag kveld. Venninna mi har oppdatert minste detalj om prossessen både gjennom telefon, email og Facebook. :D

Det som ikke står i startinnlegget kan ikke vi vite.

Men igjen - les gjennom fôrvertsavtalen for å se hva som står der, og om den ikke gir noen forklaring kan en jo be oppdretter om en begrunnelse på hvorfor de mener de skal ha penger, i det minste. Så får en ta videre diskusjon derfra.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hvis oppdretteren var informert og enig i forkant av kastreringa, så hadde ikke vedkommende fått fem flate øre av meg i hvert fall.

Det er jeg enig i. Om oppdretter er informert så er saken klar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg enig i. Om oppdretter er informert så er saken klar.

Det står så her:

Ja hun har kontaktet eieren veldig ofte og eieren var med på å godta å fjerne livmora. Ellers så hadde hunden dødd. Vetrinæren ringte også til eieren og snakka med de og de var da også enig. :D

Jeg må bare også skyte inn at man som oppdretter burde sette ut tispene sine på for til folk de stoler på at tar de riktige avgjørelsene for hundene sine. Om f.eks Nora (som jeg deleier med oppdretter) eller Dina (som jeg var forvert for) plutselig ble dårlige og trengte en operasjon fordi de var alvorlig syke, så er jeg ikke sikker på at min første tanke ville vært å ringe og spørre om å få lov til å prøve å gjøre de friske. Jeg har forøvrig heller aldri sett på hverken Nora eller Dina som noen andre enn mine sine, selv om det står en annen/flere eiere på papiret.

Joda, jeg veit om forverter som juger. Det er oppdretters tap det, oppdretters avgjørelse å sette ut den hunden på for, oppdretter som tar en sjanse, da bør det være oppdretters ansvar at vedkommende er til å stole på.

Å bable om at man får en hund gratis.. Ja, det gjør man. Og oppdretter får et kull eller fem i retur alt ettersom avtale uten å måtte betale for annet enn en evt forsikring og evt avlsklarering, så reint økonomisk så er det ikke forverten som tjener mest på sånne avtaler. Hvis jeg hadde deleid eller vært forvert for oppdrettere som ikke så på mine hunder som noe annet enn ei livmor, så ville jeg ikke vært forvert/deleier med de - den livmora oppdrettere er så festet til, er ikke noe annet enn en liten del av min hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står så her:

Jeg må bare også skyte inn at man som oppdretter burde sette ut tispene sine på for til folk de stoler på at tar de riktige avgjørelsene for hundene sine. Om f.eks Nora (som jeg deleier med oppdretter) eller Dina (som jeg var forvert for) plutselig ble dårlige og trengte en operasjon fordi de var alvorlig syke, så er jeg ikke sikker på at min første tanke ville vært å ringe og spørre om å få lov til å prøve å gjøre de friske. Jeg har forøvrig heller aldri sett på hverken Nora eller Dina som noen andre enn mine sine, selv om det står en annen/flere eiere på papiret.

Joda, jeg veit om forverter som juger. Det er oppdretters tap det, oppdretters avgjørelse å sette ut den hunden på for, oppdretter som tar en sjanse, da bør det være oppdretters ansvar at vedkommende er til å stole på.

Å bable om at man får en hund gratis.. Ja, det gjør man. Og oppdretter får et kull eller fem i retur alt ettersom avtale uten å måtte betale for annet enn en evt forsikring og evt avlsklarering, så reint økonomisk så er det ikke forverten som tjener mest på sånne avtaler. Hvis jeg hadde deleid eller vært forvert for oppdrettere som ikke så på mine hunder som noe annet enn ei livmor, så ville jeg ikke vært forvert/deleier med de - den livmora oppdrettere er så festet til, er ikke noe annet enn en liten del av min hund.

Nå har jeg ikke hund ute på fôr akkurat nå, men jeg kan love deg at behovet for å vite ikke bunner i kynisk bekymring over livmora og framtidige valpekull hos meg, og hos mange jeg kjenner. Selv om en hund er på fôr, betyr den mye for meg, og jeg ønsker å vite hvordan den har det. Jeg har mye med en fôrhund å gjøre, og får dermed et forhold til den, og vil derfor være informert og oppdatert, fordi jeg genuint bryr meg.

Noe jeg også føler for de valpene jeg selger på ordinære kontrakter.

Jeg har vært med på å få en telefon fra valpekjøper, jeg, som ringer for å fortelle at de avlivde hunden fordi det ikke passet å ha hund lenger. En slik beskjed suger mildt sagt, og det gjør vondt å vite at vi ikke ble informert på forhånd og kunne overtatt hunden. Det føles som et nederlag som oppdretter når en bruker tid på å velge rett valpekjøper, men ikke har krystallkule som kan hjelpe en å forutse store omveltninger som påvirker hundeholdet. En kan stole 110 prosent på mennesker, og mennesker kan endre seg. Gode samarbeidspartnere kan bli bitre fiender, gode venner kan dolke hverandre i ryggen. Og jeg synes ikke det er for mye forlangt å ville være oppdatert og informert - men det går begge veier, en oppdretter skal ikke sitte passivt og vente på siste nytt.

Noen ser selvfølgelig annerledes på ting, og noen synes det er en god fôrvertsavtale å ha så mange kull de vil så lenge hunden kan puste. Men noen av oss blir støtt av tanken på at noen tror vi ikke bryr oss om fôrhundene våre.

Jeg skal ha fôrvert på neste valp FORDI jeg bryr meg om valpen. Jeg vet den får det bedre hos en eier som kan gi den det den trenger, fordi jeg personlig synes to hunder er nok for meg per i dag - jeg vil ha en såpass aktiv hverdag, og jeg vil at hver hund skal få like mye. En tredjemann skal ikke lide og få ingenting fordi jeg ikke har mer å gi, og de to jeg allerede har skal ikke få mindre fordi jeg har lyst på en ny avlshund.

Folk har hund og driver oppdrett på ulike måter, og noen hadde kvittet seg med X'en for lenge siden nå som hun er tatt ut av avl - men hun blir her, fordi hun er så mye mer enn ei livmor for meg.

Og du vet også veldig godt, Tone, at det finnes mange ulike fôrvertsavtaler der ute. Noen betaler ikke en dritt for det hunden trenger mens den er i dens juridiske eie, mens andre betaler det meste av fôr, helsesjekker, veterinær, forsikring, tester, utstillinger, også videre.

Folk er forskjellige, og det er de som ikke egner seg til å være fôrverter. Så de burde også la være. Det skal ligge et godt samarbeid med god kommunikasjon i bunnen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og du vet også veldig godt, Tone, at det finnes mange ulike fôrvertsavtaler der ute. Noen betaler ikke en dritt for det hunden trenger mens den er i dens juridiske eie, mens andre betaler det meste av fôr, helsesjekker, veterinær, forsikring, tester, utstillinger, også videre.

Folk er forskjellige, og det er de som ikke egner seg til å være fôrverter. Så de burde også la være. Det skal ligge et godt samarbeid med god kommunikasjon i bunnen.

Ja, jeg veit det finnes mange ulike fôrvertsavtaler der ute, der de aller fleste går i oppdretters favør, ikke fôrverten. At oppdretter betaler fôr og forsikring utover avls- og livsforsikring, tror jeg ikke jeg har hørt om enda, men det finnes nok. Jeg veit til og med om deleiere eller fôrverter som ikke gir hundene det stellet de burde få - men et godt samarbeid med god kommunikasjon er ikke fôrvertens ansvar alene, så hvis man setter ut en hund på fôr der man etterhvert mister kontakten eller fôrvert og oppdretter blir uenige om hunden bør gå i avl, så er det noe oppdretter må ta på sin kappe - det er en risiko oppdretteren tar når man velger å beholde flere hunder i avl enn man kan ha hjemme sjøl.

Det blir alltid dratt frem at fôrverten får en gratis hund i diskusjoner som dette. Som at kjøpesummen er det dyreste ved å ha hund? Som at det er fordi oppdretter har et hjerte av gull som bare gir bort valpene sine? Vær så snill, det er lønnsomt for oppdrettere å ha fôrvertsavtaler, og en god fôrvert er gull verdt, og en fôrtispe tjener som oftest inn igjen summen som oppdretter "taper" ved å sette ut hunden på fôr. Men joda, jeg er enig med deg, ikke alle egner seg til å være fôrvert. Ikke alle egner seg til å ha fôrvert heller.

Hvis man planlegger å fjerne livmora på en hund man ikke vil skal gå i avl hos oppdretter, så velger man neppe en lørdags kveld å få denne planlagte livmorbetennelsen, tenker jeg. Da velger man at hunden får livmorbetennelse i normal kontortid. Hvis en av oppdretterne jeg hadde deleid hund med eller vært fôrvert til hadde prøvd å få igjen penger for en av mine hunder etter at det ble avgjort at de ikke skulle/kunne/burde avles på, så ville jeg levert tilbake hunden og sendt med en regning for hundepass - jeg regner med at jeg hadde fått igjen bikkja med en gang da, ett år eller tre med hundepass til 50 kr døgnet (bare for å ikke overdrive) blir fort mye dyrere enn tapet av kjøpesum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er fullt mulig å lære hunden å leke og ta leke som belønning. Jeg hadde en hund lik din, og fikk ham like fokusert på lek. I hovedsak gjøres det ved å belønne fokus på lek med mat. Legg en leke på gulvet, vent til hunden ser på den, belønn. Vent videre til han tar borti den med snute eller pote, så til han plukker den opp, osv. Bruk mat med "lav" verdi. Bruk tørrfôr som belønning, og jobb mye med ro når mat er involvert. Jeg tenker at her spiller mange faktorer inn. Hvordan er det på stuegulvet, hjemme? I hagen, på kjente områder? Begynn i lette omgivelser uten distraksjoner for hunden. Start med lave kriterier, enkle øvelser han kan. Hvis du bor i nærheten av en god hundeskole, sjekk om de har kurs i belønningsutvikling eller kan hjelpe deg med dette kanskje med en privattime eller to?  
    • Jeg tror nok løsningen her er å være tålmodig, og gi ham tid til å forstå hva som er forventet av ham. Du har åpenbart en matmotivert hund, som i seg selv er en stor fordel i lydighetstrening Vær nøye med å ikke gi godbit før han viser ønsket atferd, og gjør nok repetisjoner slik at han forstår mønsteret.    Gi det litt tid, så forstår han at det ikke hjelper å hoppe etter godbiten for å få den, iallfall!
    • Jeg har en hund som er veldig glad i mat og alt med mat skaper stress. Lydighet er vanskelig fordi uten godbiter så vil han ikke gjøre noe og med godbiter så blir han så stressa og kun opptatt av godbit og da hører han ikke etter hva han skal gjøre. Hvordan kan jeg trene lydighet da? Han liker ikke leker så det utgår. Han er ikke stresset uten mat men med en gang mat er med i bildet så stresser han fullt. 
    • Han raser opp i vekt han der. I går var vi på miljøtrening med valpekurset, og fikk veid han inne på en dyrebutikk. Nå veier han 10,3 kg 🤯 Kan ikke tro at den lille valpen er så tung allerede! Vi har hatt mange gode dager i det siste, og noen utfordringer. Som gjeterhund så har han altså begynt å reagere på biler, joggere, syklister, folk på sparkesykler. Men vi har jobbet masse med det, og det er allerede blitt mye bedre ☺️ Vi må bare fortsette å jobbe med det tenker jeg. Ellers har han hatt mange dager uten uhell inne, og han er begynt å gi beskjed ved å skrape på enten altandøren eller ytterdøren. Så det er bra! 😄 På tirsdag er siste dagen av valpekurset. Kjedelig! Det har gått så fort. Syns det har vært fint å ha en fast ting i uken å dra på med han, i tillegg til noen som setter øvelser som skal trenes på, slik at vi må trene på de øvelsene til neste kurskveld. Så jeg er litt gira på å lete frem et nytt kurs allerede. Vi får se hva jeg finner. Det er sikkert ingen kurs før etter sommerferien uansett.
    • Du sier at hunden ikke har vist aggresjon, men at den har knurret flere ganger. Og blitt oversett eller irettesatt for det. Her har det kommet så mange advarsler og så mye undertrykking av signalene at det til slutt har tippet over. Hunden trenger en eier som forstår og leser signalene dens, og respekterer grensene. Og det kan ta lang tid å bygge opp igjen den tilliten som er brutt. Hvis eier er villig til å lese seg opp, gå kurs og få veiledning innen språk og adferd, så kan det nok gå. Men de begynner ikke på scratch, men på en ganske dårlig negativ. En dominant hund er ikke stresset og utrygg, og dette har ingenting med det å gjøre. Jeg ville omplassert, med mindre eier OG familie er innstilt på en vesentlig endring og jobb med hunden. Og da til noen som kan og er innstilt på de samme kriteriene. Problemet er nok bare at det er mange nok omplasseringshunder med de problemene og for få folk med kompetansen til at det er realistisk å finne noen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...