Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp spiser avføring


VicPod
 Share

Recommended Posts

Hei! Har en Sheltie valp på 9 uker som spiser avføring. Følger veldig mye med, men om jeg ikke gjør det et lite øyeblikk og det er en bæsj der så spiser hun det med en gang.

Hun spiser sin egen, og tror hun spiser andres også. Kan hun mangle noe? Er dette noe som går over av seg selv eller må jeg bare være på vakt hele tiden? Plukker så klart opp avføringen med en gang jeg ser den, men har også to andre hunder og hage så har ikke 100% kontroll over det hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun mangler nok ingenting så du må antakelig bare belage deg på å fortsette å følge med. Det går jo selvfølgelig an å forsøke "alt mellom himmel og jord," men om det funker.... :icon_confused:

Jeg føler med deg for jeg har vært i dine sko. Plutselig kom en valp for 3.5 år siden som spiste møkk - det var en ny variant for meg etter x antall år med hund og x antall valper. Men det har sklidd over hos min og det er virkelig utrolig for han spiste møkk som noen folk fråtser sjokolade. Så det går ganske sikkert over. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde det samme problemet, men det ga seg når han var rundt 5 - 6 måneder. Det samme gjorde familiebikkja, så antar at det ikke er så uvanlig. Om det vedvarer kan det jo være at noe mangler, men tror ikke du bør bekymre deg så alt for mye for det riktig enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig vanlig og kan være veldig slitsomt.. Ofte vokser dem det av seg, men noen må man bare passe på resten av livet :/

Valpen min kastet seg rundt og spiste med en gang, så måtte passe på hele tiden. Han spiser heldigvis ikke andre hunders avføring, men elsker møkk av alle andre dyrearter ;) Sier nei og tar han vekk hvis han prøver å spise sin egen.

Han har blitt 7 måneder nå og som regel lar han være, men bare hvis jeg er i nærheten :P Det verste er at han tydeligvis ikke tåler å spise bæsjen sin lenger, så han går og gulper deilig bæsjesuppe etterpå *brekke seg*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillonen min var ram på avføring. Etter noen turer med konsekvent "kutt ut" og nykk i båndet slik at hun ble "tatt ut av modus" og fjerna fra driten (hun hadde sele før noen klikker for at jeg nøkka i båndet) gikk det til at jeg bare trengte å si kutt ut når hun prøvde seg, etter maks 2 uker så hun ikke på bajsen engang. Og der vi går er det ku- og sauedritt for hver halvmeter - så maaange fristelser. Det er over halvannet år siden hun startet å spise møkk og siden hun sluttet.

Eneste jeg ikke har fått plukka av henne er harebajs, mest fordi hun ikke har gått i bånd når vi har vært i harebajsland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HAr ingen formening om hvorfor noen hunder gjør slikt, men jeg ville ihvertfall våket over problemet som en hauk nå mens hunden er liten og ikke har lang erfaring med det, om så lufte i bånd over alt der det er fare for at det kan finnes avføring. Mye lettere og bryte vanen nå før den befester seg skikkelig enn det blir om noen mnd/år med halvveis trening. Det kan forsvinne av seg selv, men jeg ville ikke satset på at det er en valpegreie, da det finnes mange voksne hunder som spiser sin egen avføring også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Det er nok flere forklaringer på dette, men gitt at det er en valp er det sannsynnlig at den har lært det "hjemmefra". Hunder er såpass renslige dyr at de helst vil gjøre fra seg litt bortenfor der de har tilhold, om man er fanget i en valpekasse og omgitt av mye avføring er det letteste måten å kvitte seg med problemet på . Du må ikke bli overrasket om hunden din gjør det som voksen heller, men jeg tipper den vokser det av seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Takk for tipsene! Tror jeg bare følger veldig godt med en stund fremover og om hun ikke vokser det fra seg får jeg prøve å finne ut litt om hva det kan være. :)

Det er tilnærmet normalt at hunder spiser avføring som voksne også, men kanskje ikke sin egen i like stor grad. Det er jo mange dyreekstrementer som er næringsrike, og vi har jo de trollene som liker å rulle seg i møkka og... Spesielt gøyalt er det da når de kommer stolte og logrende bort til eieren for å vise frem vidunderet ;-)

Det er nok ikke de som er unormale, det er vel heller vi som har problemer med å takle denne adferden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Har en Sheltie valp på 9 uker som spiser avføring. Følger veldig mye med, men om jeg ikke gjør det et lite øyeblikk og det er en bæsj der så spiser hun det med en gang.

Hun spiser sin egen, og tror hun spiser andres også. Kan hun mangle noe? Er dette noe som går over av seg selv eller må jeg bare være på vakt hele tiden? Plukker så klart opp avføringen med en gang jeg ser den, men har også to andre hunder og hage så har ikke 100% kontroll over det hele tiden.

Min yngste, en hann sheltie, spiste katteavføring i sine første levemåneder. Grøss og gru for en ånde etterpå... :x

Noe av det jævligste.... og en av grunnene til at jeg aldri lar en av hundene mine sleike meg i ansiktet. Vi vet hva de har sleiket på før, liksom (de steller jo seg selv visse steder stadig vekk)

Uansett, kattebæsj var superdeilig tydeligvis, når hannhunden var valp. Måtte passe på og holde stramt bånd når vi passerte spesielt en nabos tomtegrense-hekk nedi gata her, husker jeg, for de har strødd tjukt med bark under hekken, som flyter litt ut til veien. Der elsker kattene (de har katt selv også) å gjøre fra seg bommelom, for den barken er fin å grave i.... Så hver gang vi passerte på vei til tur i skogen, forsøkte han å glefse til seg noen kattebæsjer. Han greide det kun første gangen, etter det passet jeg på med stramt bånd akkurat der.

Han har også funnet noe i skogen, kattebæsj etter lukten å dømme, noen ganger.

Men heldigvis ser det ut til at dette er noe han vokste av seg. Vanskelig å huske, men jeg tror han var kanskje halvåret da han mistet interessen for det og kunne passere f.eks. den hekken uten å bry seg eller å lete etter bæsj. Nå går han rett forbi og bryr seg aldri lenger, nå er han et par år gammel.

Du får bare passe på og plukke opp etter hundene dine i hagen med en gang de gjør noe, eller straks du ser det, og ikke la det bli liggende. Gå en runde i hagen og sjekk selv, FØR du slipper hundene ut, hver dag.

Et tips er å ha bånd på valpen til den har gjort fra seg (bæsjet) i hagen, så kan du fjerne bæsjen før du slipper den løs fra båndet. Tungvindt ja, men man må stramme inn reglene litt om man skal greie å unngå at de får tak i det.

På tur må du egentlig ha øynene i grøften og på valpen konstant, så du kan "sveive inn" båndet når du kommer til et sted der det ligger en hundebæsj gjenglemt (eiere som ikke plukker opp...).

Trøst deg med at det er mange hunder som gjør dette som valp, men mange vokser det heldigvis av seg. Vi krysser fingrene for det med din sheltie også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gåttfred spiste hundebæsj til han var langt over valpestadiet.

Sluttet egentlig av seg selv.

Men det var ikke så hyggelig når det stor på.

Var ikke noe problem å styre på tur og sånt.

Men vi har hundeluke rett ut i inngjerdet hage hvor hundene går ut og inn selv.

Så det hendte han kom inn etter at de andre hundene hadde vært ute med skikkelig bæsjeånde...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gjorde det som liten, og jeg passet kjempegodt på for å unngå det, for hun ble alltid dårlig i magen etterpå. Så sluttet hun endelig av seg selv, og jeg ble kjempefornøyd! Men så...slo puberteten inn, og nå er det på'n igjen. Yay... :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
×
×
  • Opprett ny...