Gå til innhold
Hundesonen.no

Knurring, biting og jokking - dominant?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en liten tass på 10 uker. Han knurrer og biter nå til de grader. Han går rett og slett til angrep! Han prøver å jokke på oss også. Er han en dominant type? Han underkaster seg andre hunden vi har i huset. Det gjorde han fra dag en, var litt tøff i tryne i starten. Men da han ble satt på plass én gang, så kastet han seg på ryggen.

Noen som vet om bitingen og knurringen går over, eller er det tegn på at han kommer til å bli svært vanskelig senere? Han har kun vært hos oss i 4 dager, så han var lenge hos sin mor, far og søster.

Har kun hatt valp en gang før, og han bet ikke så mye. Litt fæl til å bite i føttene en periode, men det var kun lek.

Guest lijenta
Skrevet

uten å vite noe om raser den er blanding av så tenker jeg faktisk stress og siden det er nytt testing av grenser og en valp biter mer eller mindre.

Skrevet

Han er blanding av Papillon og Chihuahua. Veldig mye Papillon i han.
Han blir rett og slett spinnvill! Han har fått kallenavnet Gremlin, for mamma mener han blir så skummel når han angriper.

Vet ikke om det er liten-hund-syndrom ute å går... Har ikke erfaring fra små raser, har kun hatt medium og feit-medium-som-er-litt-tung-bare.

Skrevet

Han er en valp, en liten baby. Knurring og biting har særs lite med dominans og gjøre hos valper (og som regel ikke hos voksne hunder heller). Valper er slik, de leker, tøyser, knurrer og biter masse. Det er en del av valpetiden.

Jokking kan være tegn på stress.

  • Like 5
Skrevet

Absolutt ikke dominant. Dominante hunder oppfører seg ikke slik, de er trygge og selvsikre. Jokking er typisk stress tegn, knurring/biting er en måte for valpen og si ifra på, det blir gjerne bedre etterhvert som de lærer seg grenser og å oppføre seg annerledes mot mennesker enn de har gjort med søsknene i valpekassa. Knurring/biting kan også være stress/lek/overslag(pga stress), hvem av dem det er kommer jo anpå situasjonen den gjør det i og hvordan den oppfører seg utover lyd (kroppsspråk/øvrige signaler). Akkurat nå, mtp at den er ung og akkurat har flyttet vil jeg tro det har med stress/usikkerhet og gjøre pga omveltninger i valpens liv, senere kan det være hormonperioder etterhvert som valpen skal igjennom sine pubertetsrunder som holder det igang eller bringer tilbake tidligere problemer. Hvordan valpen vil bli som voksen er vanskelig å si nå, spesielt uten å ha sett den, men det er ikke automatisk at den blir vanskelig som voksen fordi den er vanskelig nå. Hvordan den blir som voksen vil til en viss grad komme an på hvor flinke dere er med oppdragelse, sosialisering, miljøtrening, bygge trygghet hos hunden og sette grenser, og ikke minst være avhengig av hundens genetiske grunnlag. Har den "dårlige" gener ifht stress, usikkerhet/redsler, sosiale antenner osv så kan dere ende opp med problemer uansett hvor god jobb dere legger ned og motsatt om den har et godt genetisk grunnlag.

Uansett så er det ikke uvanlig at valper, uansett str og rase, oppfører seg som gremlins og/eller har overslagshandlinger som feks jokking eller raptusser, så mest sannsynlig så har dere bare en helt normal aktiv valp :)

  • Like 6
Skrevet

Jeg tenkte at stress kanskje hadde noe med det. Han virker veldig "våken", han reagerer på vær en lyd. Skal få med seg absolutt alt. Jokkingen skjer under lek, etter at han har sprunget frem og tilbake i noen minutter.

Han ligger sjeldent ned på gulvet, når han er våken så er det fullfres frem til neste blund. Han er alltid på farten, så mye at han så vidt spiser! Heldig om han får i seg en neve med tørrfôr i løpet av en dag.

Men han sover mye da, han sov 10 timer i natt. Ellers så blir det en blund på ca 3 timer, opp til 4-5 ganger om dagen. Men som sagt, når han først er våken så er det fullfres. Det er 4 dager siden han kom hit, er det slik at det tar litt tid før han roer seg og har "kommet seg på plass"?

Skrevet

Jeg tenkte at stress kanskje hadde noe med det. Han virker veldig "våken", han reagerer på vær en lyd. Skal få med seg absolutt alt. Jokkingen skjer under lek, etter at han har sprunget frem og tilbake i noen minutter.

Han ligger sjeldent ned på gulvet, når han er våken så er det fullfres frem til neste blund. Han er alltid på farten, så mye at han så vidt spiser! Heldig om han får i seg en neve med tørrfôr i løpet av en dag.

Men han sover mye da, han sov 10 timer i natt. Ellers så blir det en blund på ca 3 timer, opp til 4-5 ganger om dagen. Men som sagt, når han først er våken så er det fullfres. Det er 4 dager siden han kom hit, er det slik at det tar litt tid før han roer seg og har "kommet seg på plass"?

Det varierer nok litt, noen trenger lang tid andre er seg selv etter kort/ingen tid. Uansett er det en stor omveltning, det er jo bare en baby som akkurat har forlatt alt den kjenner og kommet til en helt ukjent plass med helt ukjente mennesker, så tid må de få uansett. Det sagt så er det ikke sikkert at du merker den helt store forskjellen, har du en aktiv valp vil antagelig denne oppførselen fortsette en god stund uavhengig av ytre faktorer ;) Bare å brette opp armene og begynne rotrening, grensesetting(tilpasset hans alder og forståelse), sørge for at han får den aktiviteten han trenger og gjerne holde aktivitet utendørs slik at inne blir en plass han etterhvert forbinder med og være rolig. Har dere en litt lettstresset/ivrig hund så vær obs på hvilken aktivitet dere bedriver (mye herjing= mer stress, rolige aktiviteter=mindre stress) og hvordan dere oppfører dere ovenfor valpen ("babystemme", lek og herjing =mer stress, rolig stemme, kos osv =roligere hund), sånn enkelt forklart.

Edit: En neve tørrfor er ikke så lite som du kanskje tror, husk at han er en liten hund med en liten mage/kropp. :)

Observer han og lær dere å se tegnene på når han begynner og bli overstimulert. Avbryt lek eller annet FØR det blir for mye :)

  • Like 1
Skrevet

Vet ikke om det er liten-hund-syndrom ute å går... Har ikke erfaring fra små raser, har kun hatt medium og feit-medium-som-er-litt-tung-bare.

Det er en hund, hverken mer eller mindre. Liten-hud-syndrom er noe eiere skaper ved å ikke oppdra dem slik at de er ufordragelige gneldrebikkjer når de blir voksne. Du har en valp som for meg kanskje høres ut som er litt stresset.

  • Like 6
Skrevet

Vet ikke om det er liten-hund-syndrom ute å går... Har ikke erfaring fra små raser, har kun hatt medium og feit-medium-som-er-litt-tung-bare.

Som Line er inne på, så er liten-hund-syndromet ikke noe mer eller mindre enn noe eiere finner opp fordi de ikke skjønner at små hunder også er hunder, som trenger grenser og oppdragelse. Lær valpen din å slappe av, la den få bruke seg på fornuftige måter, og dresser den, så antar jeg at biting, jokking og knurring vil gå over :)

Skrevet

Han er nå 11 uker, og jokkingen er forbehold leker og kosedyr. Men bitingen er verre. Han har funnet ut at han kan bjeffe også. Jeg prøver å rette han opp, men han skjønner ikke helt ordet nei enda.

Han knurrer også veldig mye. Om han ligger oppå meg, å jeg skal flytte litt på han, da knurrer han. Han knurrer når jeg skal løfte han opp også, og om jeg rører han under lek.

Jeg tenker at om jeg ikke trekker meg unna, og bare ignorerer knurringen, så kanskje forstår han at det nytter ikke. Eller burde jeg gjøre det på en annen måte? Altså jeg gjør ingenting når han knurrer mot meg, jeg bare ignorerer det i håp om at han gir seg.

Noen tips til hvordan ordet nei kan trenes inn?

Det å få han til å stresse ned er svært vanskelig, for han er stresset hvert sekund han er våken. Om jeg prøver å holde han inntil meg så begynner han å bite å knurre. om jeg så røre han, så biter å knurrer han. om jeg går ut, så begynner han å angripe døren og biter. om jeg lokker han inni buret, ja da går han helt banans med syting, bjeffing, biting, graving og blir bare helt rabiat.

om jeg ignorerer han, ja da begynner han å løpe rundt i stua. Så han blir ikke akkurat mer rolig av det.

Føler han er en liten bestemt type, som kommer til å teste grenser en stund fremover. Jeg ønsker ikke å gjøre noe feil, slik at valpe-oppførselen forblir en vane.

All tips taes i mot med stor takk. Har aldri oppdratt en så hyper stabeis før. :)

Skrevet

Han er nå 11 uker, og jokkingen er forbehold leker og kosedyr. Men bitingen er verre. Han har funnet ut at han kan bjeffe også. Jeg prøver å rette han opp, men han skjønner ikke helt ordet nei enda.

Han knurrer også veldig mye. Om han ligger oppå meg, å jeg skal flytte litt på han, da knurrer han. Han knurrer når jeg skal løfte han opp også, og om jeg rører han under lek.

Jeg tenker at om jeg ikke trekker meg unna, og bare ignorerer knurringen, så kanskje forstår han at det nytter ikke. Eller burde jeg gjøre det på en annen måte? Altså jeg gjør ingenting når han knurrer mot meg, jeg bare ignorerer det i håp om at han gir seg.

Noen tips til hvordan ordet nei kan trenes inn?

Det å få han til å stresse ned er svært vanskelig, for han er stresset hvert sekund han er våken. Om jeg prøver å holde han inntil meg så begynner han å bite å knurre. om jeg så røre han, så biter å knurrer han. om jeg går ut, så begynner han å angripe døren og biter. om jeg lokker han inni buret, ja da går han helt banans med syting, bjeffing, biting, graving og blir bare helt rabiat.

om jeg ignorerer han, ja da begynner han å løpe rundt i stua. Så han blir ikke akkurat mer rolig av det.

Føler han er en liten bestemt type, som kommer til å teste grenser en stund fremover. Jeg ønsker ikke å gjøre noe feil, slik at valpe-oppførselen forblir en vane.

All tips taes i mot med stor takk. Har aldri oppdratt en så hyper stabeis før. :)

Først og fremst så må du skille på knurringen, knurring kan bety så mangt, både at de vil ha avstand, er missfornøyd, usikker eller at de har det gøy når de leker. Det virker litt som om du er veldig usikker og overtolker alt han gjør og også hva du skal eller ikke skal gjøre, slutt og tenk så mye å gjør det som føles naturlig. Ikke tenk at alt skal være "riktig" hele tiden, hunder forstår faktisk mye og i de fleste tilfeller så er det ikke noe mer hokus pokus og oppdra en hund enn det ville vært å oppdra en unge. Og selv om de ikke snakker samme språk så er det ofte ganske lett forståelig hva de mener om du ser på hunden, hvordan oppfører den seg, hvilken situasjon er den i, hvordan "toneleie" er lyden, hvordan er kroppspråket forøvrig. Hunden forteller deg det du trenger og vite.

1. De trenger utløp for sin energi.

2. De trenger grenser.

3. De trenger veiledning.

Stress er selvforsterkende, ikke ignorer han når han går bananas. Ikke bli sint heller, men hjelp han å roe seg, tving han om han ikke greier det selv, etterhvert blir det bedre. Du kan feks holde han fast til han blir rolig eller du kan ha et bånd klart som du bare kan klipse på å gi han en time out når det bikker over. Eller du kan reise deg opp og følge han til "plassen sin" når han begynner og be han legge seg der. Det vil du antagelig måtte gjenta mange ganger (forsåvidt uansett hvilken av metodene du velger), men så lenge du er konsekvent og rolig så vil de virke. Setter du han i timeout enten det er i bånd, i bur, i et annet rom eller hva så må han stå der til han er rolig, ikke fri han ut før det.

Og igjen, ikke tenkt så mye, ikke overtolk alt, det enkle er ofte det beste, tenk logisk. Overtolking og redd for og gjøre feil er antagelig den største feilen man kan gjøre, fordi da blir ofte "alt" feil og halvveis fordi man er usikker.

  • Like 1
Skrevet

Som Line er inne på, så er liten-hund-syndromet ikke noe mer eller mindre enn noe eiere finner opp fordi de ikke skjønner at små hunder også er hunder, som trenger grenser og oppdragelse.

Lines beskrivelse er nok mer riktig. Eierne dette gjelder kjenner vel helst ikke til begrepet engang..

Ettersom vi snakker om en blandet valp som har bodd lenge sammen med mor og far, som begge er små, så er det vel godt mulig at han har med seg noen uvaner hjemmefra.

@TheoFelix: Ett tips til ro- og burtrening er å la ham tygge på en leke stappet med tørrfor (og evt. litt peanøttsmør) i buret. Bind fast leken innerst, slik at døra kan stå åpen. Du kan også fryse leken for å gjøre peanøttsmøret enda vanskeligere å få ut.

Jeg synes du er inne på noe når det gjelder å ikke trekke unna eller slippe med en gang han oppfører seg ufint. Da lærer han jo bare å være ekkel for å unngå å bli tatt på.

Strengt tatt så bør du jobbe hardt med å få ham vant til å bli holdt og koset med asap, og når du er trygg på ham så bør han egentlig sosialiseres med alt du klarer å få tak i av kjente og ukjente og skumle ting/steder. Samtidig er det jo viktig å ikke kjøre så hardt på at han blir utrygg og redd for deg..

Vet ikke hvordan du forer ham, men jeg ville droppet matskåla en stund fremover og brukt all mat til rotrening og som belønning for kos og håndtering.

  • 2 weeks later...
Skrevet

En liten oppdatering :)

Bitingen har avtatt litt, i forrige uke så bet han så hardt at tårene sprutet (Tuller ikke). Men denne uken så biter han ikke like mye, og ikke like hardt. Han andre i huset er flink til å si i fra når minsten biter for hardt under lek, dette kan ha hjulpet en del.

Knurringen er der, det er mer... murring vil jeg si. Men jeg ignorer det bare, og det går lengre i mellom vær gang. Han får sine anfall, men får håpe det går over snart.

Jokkingen... vell han jokket på Felix i dag, under lek. Noe han ikke likte, så han tok snuten under magen og kastet at han langs gulvet. Hysterisk morsomt å se på, og det funket!! To ganger tok det, før han stoppet. Tidligere så måtte jeg flykte rommet for å få han til å stoppe (det skjer bare under stress).

Han stresser fortsatt, men han er faktisk flinkere til å ro seg ned når jeg snur jeg meg bort. Jeg behøver ikke å reise meg, bare ignorere han. Sitter helt stille, så gir han seg etter 1 minutt eller to. Han går og legger seg i buret selv også nå, før så var det full fart 24/7.

Nå går jeg bare å venter på at de djevelske valpe-tennene detter ut. Gud hvor vondt det gjør når han biter meg i tåa og nesen.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...