Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg også. Kan være alt fra neste dag til noen mnd. Fikk ny valp med krabbebaby både nr 1 og nr 2.

Hvordan gikk det, hvor gammel var babyen?

Hva gjorde du med valpebiting, og generell oppførsel? Eller en nysgjerrig baby som krabber, og ikke forstår nei-konseptet?

Skrevet

Hvordan gikk det, hvor gammel var babyen?

Hva gjorde du med valpebiting, og generell oppførsel? Eller en nysgjerrig baby som krabber, og ikke forstår nei-konseptet?

Første babyen var 6 mnd gammel når valpen som var 8 uker kom i hus. Gang nr to var baby 6 mnd gammel når valpene vi hadde ble født, og 7-8 mnd når de ble aktive.

Første gangen var veldig problemfrit... Hadde jeg ikke tid til å følge med på valp/baby hele tiden så skilte jeg dem, valpen på kjøkkenet (Vi hadde åpen kjøkken/stue løsning så vi hadde grønne kompostgrinder. Så valpen så oss men fikk fred. Det var TOTALT forbud mot å lugge/dra valpen i pelsen/plage valpen, samme om ungen skjønner nei eller ei, det var MITT ansvar å passe på at det ALDRI skjedde.

Tror jeg gjorde det samme på gang nr to, bare da var det mange mange flere små valper, men veldig mye kortere ladetid ;)

Egentlig så tenkte vi sliten valp = mindre hyss. Unge som blir aktivisert og ikke ræler rundt på egenhånd hjemme = mindre sjans for at det skjer noe med valpen. Jeg var med hele tiden, og vi var mye ute. Vi har vært KJEMPEstrenge på dette med at det skal aldri skje noe med valpene/hundene våre og barna i negativ forstand. Hundene skal tåle slikt, men de skal slippe å oppleve det.

Det var like uaktuelt å bruke babyen som tyggeleken som å bruke valpen som draleke :P Vi var konsekvente den veien også, og når det kom til generell oppførsel så var jo det noe vi lærte valpen. Brukte timeout oppi i grind, passet på at valpen ikke ble overstimulert og var flinke til å ha ro. Hundene mine har aldri fått lov til å leke inne, så det var ting vi uansett gjorde ute. Brukte masse av tid hver dag på sosialisering og miljøtrening ute, med baby og valp(er).

  • Like 1
Skrevet

Første babyen var 6 mnd gammel når valpen som var 8 uker kom i hus. Gang nr to var baby 6 mnd gammel når valpene vi hadde ble født, og 7-8 mnd når de ble aktive.

Første gangen var veldig problemfrit... Hadde jeg ikke tid til å følge med på valp/baby hele tiden så skilte jeg dem, valpen på kjøkkenet (Vi hadde åpen kjøkken/stue løsning så vi hadde grønne kompostgrinder. Så valpen så oss men fikk fred. Det var TOTALT forbud mot å lugge/dra valpen i pelsen/plage valpen, samme om ungen skjønner nei eller ei, det var MITT ansvar å passe på at det ALDRI skjedde.

Tror jeg gjorde det samme på gang nr to, bare da var det mange mange flere små valper, men veldig mye kortere ladetid ;)

Egentlig så tenkte vi sliten valp = mindre hyss. Unge som blir aktivisert og ikke ræler rundt på egenhånd hjemme = mindre sjans for at det skjer noe med valpen. Jeg var med hele tiden, og vi var mye ute. Vi har vært KJEMPEstrenge på dette med at det skal aldri skje noe med valpene/hundene våre og barna i negativ forstand. Hundene skal tåle slikt, men de skal slippe å oppleve det.

Det var like uaktuelt å bruke babyen som tyggeleken som å bruke valpen som draleke :P Vi var konsekvente den veien også, og når det kom til generell oppførsel så var jo det noe vi lærte valpen. Brukte timeout oppi i grind, passet på at valpen ikke ble overstimulert og var flinke til å ha ro. Hundene mine har aldri fått lov til å leke inne, så det var ting vi uansett gjorde ute. Brukte masse av tid hver dag på sosialisering og miljøtrening ute, med baby og valp(er).

Flott svar, og tusen takk! Ble det da mye tid alene på valpen inne, eller var dere stort sett ute hele dagen? Og beklager det litt teite spørsmålet, det er ikke sarkastisk ment: Er du et supermenneske, eller tenker du at dette er gjennomførbart for normale, hundevante personer, som er opptatt av både barn og hunders vel ..?

Skrevet

Flott svar, og tusen takk! Ble det da mye tid alene på valpen inne, eller var dere stort sett ute hele dagen? Og beklager det litt teite spørsmålet, det er ikke sarkastisk ment: Er du et supermenneske, eller tenker du at dette er gjennomførbart for normale, hundevante personer, som er opptatt av både barn og hunders vel ..?

Neida ingen supermenneske :lol:

Det er helt gjennomførbart for normale hundevante personer HVIS man er innstilt på at det er litt jobb over en kort periode :) Heldigvis så går den perioden over. Begge mine barn sov en god del, og da ble det tid jeg brukte på valpen alene (Men det igjen var også bare veldig korte perioder, for valper når de er som små sover en god del de også :P ) Vår vanskeligste oppgave ble alenehjemmetrening. Jeg har flere hunder, men er glad i å ha en "innføring" med hver hund til å klare seg helt alene for det, så det ble min mest tricky bit.

Men det var ingen walk in the park altså, jeg var ganske sliten innimellom, men var skikkelig verdt det! Hadde gjort det igjen lett (vel, jeg gjorde jo det- med et helt valpekull :P ) Og vi var ikke SÅ mye ute egentlig, men var ute i korte omganger med baby og hund i nærområde/hagen/lignende :) Jeg brukte også mye frosne kong med v&h, frossne margbein, tørrfor i tomflaske og sånt for å underholde valpen når det var babytid-husarbeid og lignende.

Skrevet

Scenario:

Du (hundevant person) mister hunden din, og har en baby på ca. et halvt år, som har begynt krabbingen. Når kjøper du valp igjen?

Begrunn gjerne svaret.

Når babyen vår var et halvt år ville vi ikke ha skaffet ny hund om vi hadde mistet hundene våre da. Vi hadde ikke noe overskudd igjen og var utslitt av søvnmangel. Dette er jo individuelt fra familie til familie. Antagelig ville vi først når babyen ble 1 år hatt overskudd til å tenke på det, og hvis vi hadde funnet noe bra hadde vel valpen kommet nå i disse tider når babyen er mellom 15 - 18 mndr engang. :)

Dette et tenkt scenario utifra vår situasjon. Syntes datteren vår begynner å skjønne mer av hva som er lov og ikke nå også. Når det er sagt så er jeg utrolig glad for at vi har hatt hundene hele veien, de har vært gull verd. Men mye lettere med voksne hunder enn med valp er min personlige mening. :)

Skrevet

Ja, det spørs veldig på hva slags situasjon man er i forhold til barnet. Som sagt, jeg hadde lett gjort det igjen hvis vi hadde fått en baby som våre to første barn og angrer ikke overhode :)

Skrevet

Takk for svar alle sammen. Får gå i tenkeboksen. Men er i hvert fall langt mer oppløftende svar her enn andre steder jeg har sett. Der mente de type 3-5 år, og vurderte du noe før det, var du egoistisk og kom til å ende opp med ødelagt hund/bittskadebaby.

  • Like 1
Skrevet

Mi lille datter er veldig real.. Ikke at hun sover masse, men greit nok, men er veldig blid og fornøyd hele tiden. Hun er nå 4 mnd (nesten) og jeg henter hjem en valp om 6 uker. og jeg har to hunder ifra før..

Men det finnes ingen fasitsvar på dette..Det er veldig avhengig av hvordan man bor, hvordan babyn er, hvilken rase og hvilken type person man er.. Gjør det du føler er rett og vær ærlig me deg selv.

  • Like 1
Skrevet

Babyen min var nok "litt" mer krevende enn Lill sine, men mtp at man faktisk er i permisjon så ser jeg at det ville vært lettere da enn hvis jeg skulle vært alene med valp, barn og jobb.

Heldigvis har jeg en hundeglad sambo, hvis ikke hadde valp vært uaktuelt frem til kidden var 8-9 år. Minst.

Det er få perioder av livet man er hjemme 24/7, sånn sett er babyperioden gull å få valp på vil jeg tro.

Når hverdagen kommer og man er på et stramt tidsskjema krever ting fryktelig mye mer planlegging og overskudd.

Skrevet

Babyen min er 9 mnd, og vi hadde nok ikke kjøpt ny valp nå om vi mistet våre. Hvertfall ikke om valpen skulle være eneste hund, jeg syns det er 100 ganger lettere med valp om man har minst en hund fra før. Får veldig mye gratis. Men jeg ser ikke noe problem i det om man føler man har overskudd og ork til en valp, så kommer det jo an på rase og mål også.

Skrevet

Når som helst :P Hadde et par valper (kullsøsken) på litt over halvåret når jentungen kom til. Og beholdt en til da hun var ca. 7 mnd gammel. Mener å huske at det var helt supert å ha valper og barn samtidig. Masse tid til valpedyra, da :D (så det ble en del økning i hundeflokken de første åra etter ungen kom, ja....)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...