Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador


Red Merle

Recommended Posts

Bø!

Har snakket med muttern jeg .. og vi kom frem til at hvis jeg sparer penger frem til bursdagen min(i oktober), sånn ca halvparten av prisen på en hunde, sååå skall de kaaaaanskje leggeut resten:)

Derfor står det veldig mellom disse rasene: Labbis eller Aussie.

Så jeg lurer da litt på hva prisen på en slik hund er ( i og med at jeg må spare, må jeg vel vite hvor mye jeg må spare ).

Så hva er den vanligste prisen på skjokolade brune labrador tisper?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, så morsomt at det akkurat stod mellom de to rasene da - siden jeg har labrador og står på venteliste på aussie:-)

Har du tenkt på kenneler og slikt på labradorer? Man må nemlig være ganske så ops på en god del oppdrettere, for man kan fort få en hund som ikke gjør annet enn å sove, og i tillegg er det mye sykdom ute å går (som f.eks ørebetennelse, eksem, allergier osv som ikke kommer på stamtavlen). Hvis du vil vite mer om hvilke kennler du bør være obs på osv, så kan du bare sende meg en pm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. litt både og.. Komme rnok til å være nøye med at den skal være fra gode linjer. Men har liksom ikke råd til å punge ut 12-13 000 kroner på en hund... ikke anda iallefall. kanskje senere i livet ... :wink:

Prisen på Aussien har jeg forhørt meg om, men takk :)

vet at det er to forskjellige rase. Det er det er, er at jeg har endel erfraring med labrador, og ingen ting med Aussie. Så hvis jeg bestemmer meg får å prøve noen nytt, blir det aussie. Hvis ikke, blir det labrador.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting du bør huske på er at du ikke bør velge selve hunden etter kjønn og farge, men etter personligheten - noe en god oppdretter vil hjelpe deg med. I dag kunne jeg godt tenkt meg å ha en annen labrador enn Tinka - ikke fordi jeg egentlig liker brune labbiser bedre enn svarte, men fordi Tinka er såpass stressa i forbindelse med løpetid og hormoner og sånn.

I tillegg er ikke brune labradorer så populære som svarte og gule. Jeg vil anbefale deg å høre med forskjellige labrador-oppdrettere (det ligger en del på www.retrieverklubben.no - også tror jeg Benedicte har linket til noen på www.labbis.tk - du kan også finne oppdretter i Sverige - www.labradorklubben.se), og deretter finne en kombinasjon oppdretteren har planlagt som du liker, og så heller "ta til takke" med f.eks. en svart i stedet for en brun. Farge er tross alt ikke så farlig, når alt kommer til alt. Som Benedicte nevnte er det viktig å undersøke helse og foreldre, så du unngår en sjuk og slapp hund.

Labradorprisen ligger på 8000-9500 vil jeg tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okay :) Ja, jeg komme rnok til å være nøye med valg av oppdretter osv .

jeg skla nok ikke la fargen avgjør hvem hund jeg velger, men brun er liksom den som er høyest på ønskelista :) etter brun kommer gul og så sort. Men det er jo egentlig det samma, bare bikkja er frisk og snill!

Fikk nemlig vite av en venninde at brune labrador tisper kostet 10-12 000 fordid e var så skjeldene.. Regna med at det ikke kunne stemme 100% - Hvsi ikke det er snakk om TOPP hunder med topp stamtavle osv. jeg skal ta kontakt med retriever klubben og retirever klubben avd vestfold, og høre hvilke oppdrettere de abefaler osv.

Jeg kjøper IKKE av hvem som helst!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk nemlig vite av en venninde at brune labrador tisper kostet 10-12 000 fordid e var så skjeldene.. Regna med at det ikke kunne stemme 100% - Hvsi ikke det er snakk om TOPP hunder med topp stamtavle osv. jeg skal ta kontakt med retriever klubben og retirever klubben avd vestfold, og høre hvilke oppdrettere de abefaler osv.

Jeg kjøper IKKE av hvem som helst!

Problemet er at man ikke alltid kan stole på de som sitter i retrieverklubben heller. Du aner ikke hvor utroooolig mye sjalusi og baksnakking som er i visse hundemiljøer, og du kan fort ende opp med noe du i hvert fall ikke vil ha som et resultatat av sjalusi i klubben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mne' date=' hvor kan jeg skaffe hund da ? Skal jeg kontakte NKK da eller ? :?[/quote']

Du må bare være utrolig, veldig, meget forsiktig. Snakke med så mange som mulig, høre hva de syns om andre kenneler osv. Selvsagt snakke med retrieverklubben, men også (som sagt) ringe oppdrettere og høre hva de syns om andre oppdrettere osv. Man oppdager fort om det er sjalusi ute og går, eller om oppdretteren virkelig er ute etter å forbedre rasen sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, tilbake til det med pris, vanligpris er altså 9 - 9500 spenn ?

Jeg betalte 9000 for Cita, og det er vel mellom 8000-9000 det ligger på for tiden. Men det kommer veldig an på foreldredyrene. Om de bare er brukt som familiehunder eller har tittler som fyller et a4 ark

Lenke til kommentar
Del på andre sider

okay. Jeg vil ha en hund som er en fin familiehund, turkamerat, LP (muligens agillity, hvis jeg skla ha aussie) også har jeg veldig lyst til å prøve litt utstilling. Så det er jo greit om foreldrene har blit stillt ut et par ganger.

jaja, da vet jeg iallefall hvor mye jeg må spare :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...