De uskrevne etiske reglene ihh til utstilling og objektiv bedømmelse

[Mud]

 

Du ser ikke vitsen med etiske regler? Neivel, det får være ditt syn. I min verden er etikk og moral viktig uansett hvor jeg befinner meg. Jeg har aldri sett på en hund som en vare iallefall. Om jeg går på utstilling så betaler jeg for en tjeneste og en objektiv bedømmelse, intet annet.  

 

 

Og denne utstillingen om 18 mnd er den eneste du kan delta på? Akkurat det argumentet kjøper jeg ikke. 

 

Dommere har visse regler de må følge, og de dommere jeg har snakket med (2 stk)  har klart gitt uttrykk for at de hadde blitt mildt sagt forbannet dersom håpefulle valpekjøpere kom og stilte ut for vedkommende da h*n ikke har noe lyst til å havne i slike etiske problemstillinger. En annen ting de finner ekstremt irriterende er folk som absolutt må søke kontakt med dommere mens de jobber på utstillinger eller legger dem til som venner på sosiale medier. 

 

Jeg hadde heller ikke hatt ønsker om å bedømme kjente i ringen, i det minste kan da eier melde på til utstilling og skaffe en annen handler til hunden. Dommeren har jo ikke tilgang til katalogen uansett og vet ikke hva som bedømmes. 

Nei, jeg kan jo velge å stå over hele Eurodog liksom, det er jo minst 5 slike utstillinger i Norge hvert år *ironi*

Jeg synes du har en enorm liten tillit til dommere. Jeg har faktisk tillit til at hvis vedkommende dømmer en av de andre hundene finere enn min så er det fordi vedkommende faktisk foretrekker den hunden. Selv om vedkommende faktisk kjenner alle oppdrettere i Skandinavia...

Sent fra min GT-I9300 via Tapatalk

[Guest Bølla]

Det la du til etterpå vel? For jeg så ikke den siste setningen før senere :-)

Folk må vel kunne nevne noen ord om lp, bruks og jakt også.

Ja, men ikke så lenge etterpå. Det skulle kommet opp en notis automatisk om at innlegget var redigert. I de andre grenene må jo faktisk hundene prestere noe som er målbart og der utøves det mye mindre skjønn.

Nei, jeg kan jo velge å stå over hele Eurodog liksom, det er jo minst 5 slike utstillinger i Norge hvert år *ironi*

Jeg synes du har en enorm liten tillit til dommere. Jeg har faktisk tillit til at hvis vedkommende dømmer en av de andre hundene finere enn min så er det fordi vedkommende faktisk foretrekker den hunden. Selv om vedkommende faktisk kjenner alle oppdrettere i Skandinavia...

Sent fra min GT-I9300 via Tapatalk

Dette handler ikke om å ikke ha tillit til dommere, det har jeg faktisk. Men det handler om også om at man skal respektere den vanskelige jobben som en dommer har, de balanserer på en sylskarp linje ift dobbeltroller som både dommer og oppdretter, men de aller fleste gjør en kjempejobb. Når man f eks velger å selv stille ut en valp man har kjøpt fra den samme dommeren som skal dømme setter man vedkommende i en knipe, og en svært unødig en. Jeg ser ikke hvorfor man på død og liv absolutt må være med på en bestemt utstilling nei, hvorfor ikke spare et par ekstra slanter så man kan dra til Danmark, Sverige eller Finland i stedet? Din aktuelle oppdretter er vel neppe dommer på alle utstillingene for din rase?

[Red Merle]

Du ser ikke vitsen med etiske regler? Neivel, det får være ditt syn. I min verden er etikk og moral viktig uansett hvor jeg befinner meg. Jeg har aldri sett på en hund som en vare iallefall. Om jeg går på utstilling så betaler jeg for en tjeneste og en objektiv bedømmelse, intet annet.

Nå skrev ikke jeg at BIKKJA er en vare, men at utstillingen, Lp -Hundesporten -er en vare man betaler for. Man betaler for bedømmelsen av hvordan hunden ser ut, og hva den kan. Om man kjenner dommeren eller ikke skal ikke ha noe å si -så sånne regler bryr jeg meg faktisk ikke noe om.

Mer spesiefikt svar på spørsmåla dine:

1. Jeg stiller ikke hund for en dommer jeg har kjøpt valp av, selv om det er 10 år tilbake i tid.

Har aldri brydd meg om dette, annet enn hva NKK sine regler sier om saken.

2. Jeg stiller ikke hund for en dommer jeg kjenner personlig eller har et bekjentskap til.

Bryr jeg meg heller ikke om. Bikkja ser ut som den gjør uavhengi av om jeg kjenner dommeren eller ikke.

3. Jeg stiller ikke hund for en dommer som eier søsken eller nær familie av mine hunder

Vet du, jeg gir rakkern i hvor dommeren har fått bikkjene sine i fra, og om de er i slekt med mine hunder eller ikke.

4. Jeg stiller mine hunder på egenhånd selv om jeg har bekjente med større navn og større bekjentskapskrets i utstillingsmiljøet.

Jupp jeg stiller selv, og kan jeg ikke, så finner jeg en annen som kan handle dem. Samma hvem det er, om handleren er kjent eller ikke, har ikke noe å si, bikkja ser ut som den gjør uansett.

5. Jeg søker ikke kontakt med dommere på privat basis selv om våre veier kan krysses og beholder en viss avstand dersom jeg vet at vedkommende dømmer mine raser.

Nei det gjør jeg faktisk ikke. Ser ingen grunn til å søke kontakt med folk jeg ikke har noen anelse om hvem er uavhengi om de jobber som dommer eller rørlegger. I så fall må den aktuelle være i slekt, eller en i mine venners venners vennekrets.

De tinga her du mener er 'etiske regler', synes jeg er tull. Når man stiller ut en hund, så betaler man for høre en dommers mening om en hund sitt utseende på grunnlag av hvordan den aktuelle dommeren tolker rasens standard. Det er varen du kjøper og betaler for.

Ikke selve bikkja.

[Mud]

Ja, men ikke så lenge etterpå. Det Dette handler ikke om å ikke ha tillit til dommere, det har jeg faktisk. Men det handler om også om at man skal respektere den vanskelige jobben som en dommer har, de balanserer på en sylskarp linje ift dobbeltroller som både dommer og oppdretter, men de aller fleste gjør en kjempejobb. Når man f eks velger å selv stille ut en valp man har kjøpt fra den samme dommeren som skal dømme setter man vedkommende i en knipe, og en svært unødig en. Jeg ser ikke hvorfor man på død og liv absolutt må være med på en bestemt utstilling nei, hvorfor ikke spare et par ekstra slanter så man kan dra til Danmark, Sverige eller Finland i stedet? Din aktuelle oppdretter er vel neppe dommer på alle utstillingene for din rase?

jeg lurer på om du gadd lese innlegget mitt ordentlig? Det er ikke oppdretteren til valpen min, det er oppdretter ( og eier) av Pulien som døde for 2 år siden. Jepp. Vi ( mest sambo ) har selvfølgelig et forhold til vedkommende, men hvis du noensinne har eid en liten rase så ville du innsett at det har alle andre i ringen også. Slik er det i små og mellomstore raser. Edit: skulle man fulgt dine "retningslinjer" ville det ikke dukket opp en kjeft i puli-ringen de gangene det faktisk er en dommer som kan rasen som dømmer... Sent fra min GT-I9300 via Tapatalk

[Guest 2ne]

Som jeg skriver i åpningsinnlegget så begrenser jeg dette til utstillingsringen, av åpenbare årsaker.

Hvorfor begrenser du det til utstilling? Er dommere i andre grener mer profesjonelle, tror du?

[Guest Bølla]

De tinga her du mener er 'etiske regler', synes jeg er tull. Når man stiller ut en hund, så betaler man for høre en dommers mening om en hund sitt utseende på grunnlag av hvordan den aktuelle dommeren tolker rasens standard. Det er varen du kjøper og betaler for.

Det er fullt mulig å ha to tanker i hodet på samme tid. De tingene jeg lister opp er viktige for meg, og spesielt viktig om jeg en vakker dag skal ha oppdrett eller fungere i en ring selv. Jeg har iallefall stor respekt for den rollen som dommere har, og det kommer jeg til å fortsette med, men du må gjerne forfekte at det er "tull".

jeg lurer på om du gadd lese innlegget mitt ordentlig? Det er ikke oppdretteren til valpen min, det er oppdretter ( og eier) av Pulien som døde for 2 år siden.

Jepp. Vi ( mest sambo ) har selvfølgelig et forhold til vedkommende, men hvis du noensinne har eid en liten rase så ville du innsett at det har alle andre i ringen også.

Slik er det i små og mellomstore raser.

Sent fra min GT-I9300 via Tapatalk

Jeg har også forhold til mennesker i hundeverdenen selv om jeg alltid har hatt tallrike raser. Men jeg har ingen problemer med å finne utstillinger hver eneste helg av den grunn.

Hvorfor begrenser du det til utstilling? Er dommere i andre grener mer profesjonelle, tror du?

Som sagt fordi i de andre grenene skal bikkja bedømmes på bakgrunn av en prestasjon. Sitter ikke apporten blir det ikke noe 1.pr og finner man ikke skanken eller lurer seg ut av sporet går det samme veien. Enkelt og greit. Det er mindre skjønnsutøvelse der. Eksteriørbedømmelse handler om hvordan den aktuelle dommeren vurderer hunden ift den gitte rasetandarden, altså utviser man skjønn.

[Mud]

 

Det er fullt mulig å ha to tanker i hodet på samme tid. De tingene jeg lister opp er viktige for meg, og spesielt viktig om jeg en vakker dag skal ha oppdrett eller fungere i en ring selv. Jeg har iallefall stor respekt for den rollen som dommere har, og det kommer jeg til å fortsette med, men du må gjerne forfekte at det er "tull". 

 

Jeg har også forhold til mennesker i hundeverdenen selv om jeg alltid har hatt tallrike raser. Men jeg har ingen problemer med å finne utstillinger hver eneste helg av den grunn. 

 

Som sagt fordi i de andre grenene skal bikkja bedømmes på bakgrunn av en prestasjon. Sitter ikke apporten blir det ikke noe 1.pr og finner man ikke skanken eller lurer seg ut av sporet går det samme veien. Enkelt og greit. Det er mindre skjønnsutøvelse der. Eksteriørbedømmelse handler om hvordan den aktuelle dommeren vurderer hunden ift den gitte rasetandarden, altså utviser man  skjønn. 

Så det du sier er at vi som har sjeldne raser bare skal stille for all round dommere som knapt har sett rasen før, vi skal ikke stille på rasespesialer og vi skal la være å melde på store utstillinger sånn generelt. Vi kan i hvertfall aldri melde på crufts etc.

Du skjønner ikke helt greia du

Sent fra min GT-I9300 via Tapatalk

[Guest Gråtass]

 

Som jeg skriver i åpningsinnlegget så begrenser jeg dette til utstillingsringen, av åpenbare årsaker. 

Jeg må være kørka, for jeg skjønner tydeligvis ikke hva som er åpenbart..

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

[Gjest]

Jeg har også forhold til mennesker i hundeverdenen selv om jeg alltid har hatt tallrike raser. Men jeg har ingen problemer med å finne utstillinger hver eneste helg av den grunn.

Er ikke den eneste renrasede hunden du har for øyeblikket en labrador? Da går jeg ut fra at du vet at retrieverne kun kan stilles på NKK utstillinger og sine egne rasespesialer? Om du da klarer å finne en utstilling hver helg er jeg regelrett imponert.

[Guest Bølla]

Så det du sier er at vi som har sjeldne raser bare skal stille for all round dommere som knapt har sett rasen før, vi skal ikke stille på rasespesialer og vi skal la være å melde på store utstillinger sånn generelt. Vi kan i hvertfall aldri melde på crufts etc.

Du skjønner ikke helt greia du

Sent fra min GT-I9300 via Tapatalk

Nei, det har jeg ikke sagt, men det mulig å ha litt mer vidsyn ift hvordan man fremtrer i miljøet. Det er også en vesensforskjell på det å ha en dommer tilgjengelig på rasen i hele Skandinavia (kanskje den eneste oppdretteren også) og det å ha 20 forskjellige for rasen autoriserte dommere bare i Norge. Sunn fornuft er vel den beste ledetrå man kan ha?

Om man står over ett storshow i Norge ett år kan man vel dra til Sverige eller Danmark i stedet? Det er jo kjempegøy å konkurrere i utlandet.

Er ikke den eneste renrasede hunden du har for øyeblikket en labrador? Da går jeg ut fra at du vet at retrieverne kun kan stilles på NKK utstillinger og sine egne rasespesialer? Om du da klarer å finne en utstilling hver helg er jeg regelrett imponert.

Hver helg var satt på spissen, men 2-3 helger i mnd er fullt oppnåelig om du legger til Sverige, iallefall i vår og sommerhalvåret. Jøss, da er det vel rart at jeg har stilt ut og deltatt på utstillinger på helt andre arenaer enn både NKK og retrieverklubben? Rart jeg og de 20 andre med labradorer ikke har blitt kastet ut.

[Pringlen]

Mud; Det gjelder absolutt ikke bare "små" raser. I et rasemiljø i Norden vil "alle kjenne alle". Og det er stort sett oppdrettere som er kompetente nok til å utdanne seg som spesialdommere. Fordi det er de som KAN rasen. Skal man la vær å stille for de dyktige dommerene bare fordi man kjenner dem Er de så uproffe., så burde de ikke blitt dommer i første omgang.

[Guest 2ne]

Som sagt fordi i de andre grenene skal bikkja bedømmes på bakgrunn av en prestasjon. Sitter ikke apporten blir det ikke noe 1.pr og finner man ikke skanken eller lurer seg ut av sporet går det samme veien. Enkelt og greit. Det er mindre skjønnsutøvelse der. Eksteriørbedømmelse handler om hvordan den aktuelle dommeren vurderer hunden ift den gitte rasetandarden, altså utviser man skjønn.

Jasså? Da har du en helt annen erfaring enn hva jeg har når det kommer til karaktergivning på appell i hvert fall. Det er stor variasjon i hvor streng en dommer er i forhold til enn annen f.eks. Jeg er forholdsvis sikker på at det utvises skjønn i alle grener, uavhengig av om det er presentasjon eller annet som bedømmes.

[Mud]

 

Nei, det har jeg ikke sagt, men det mulig å ha litt mer vidsyn ift hvordan man fremtrer i miljøet. Det er også en vesensforskjell på det å ha en dommer tilgjengelig på rasen i hele Skandinavia (kanskje den eneste oppdretteren også) og det å ha 20 forskjellige for rasen autoriserte dommere bare i Norge. Sunn fornuft er vel den beste ledetrå man kan ha? 

 

Om man står over ett storshow i Norge ett år kan man vel dra til Sverige eller Danmark i stedet? Det er jo kjempegøy å konkurrere i utlandet. 

Det du ser ut til å glemme ( og dette gjelder større raser også ) er at det med norske dommere ofte er mange i ringen som har et slags personlig forhold til dommeren.

Hvis dommeren synes slikt er ubehagelig så burde kanskje vedkommende revurdere å dømme sin egen rase?

Sent fra min GT-I9300 via Tapatalk

[Guest Bølla]

Det du ser ut til å glemme ( og dette gjelder større raser også ) er at det med norske dommere ofte er mange i ringen som har et slags personlig forhold til dommeren.

Hvis dommeren synes slikt er ubehagelig så burde kanskje vedkommende revurdere å dømme sin egen rase?

Sent fra min GT-I9300 via Tapatalk

Jeg kan bare referere til de jeg har snakket med. Selvfølgelig vil man ha et stort kontaktnett som oppdretter, det er uungåelig. Men det er forskjell på å ha en faglig relasjon hvor man utveksler hundedata og kanskje låner en avlshanne fremfor henge sammen på hytteturer 5 ganger i året, og jeg tror de fleste ser forskjellen her. At man er på hils og fornavn er nødvendigvis ikke en negativ ting. Men har man en nær, personlig relasjon eller stiller ut dommerens eget oppdrett mener jeg personlig (og tydeligvis enkelte dommere) at det blir feil. De kan jo ikke gjøre noe med det om slike likevel vil stille ut, det er en annen sak.

[Mud]

Jeg kan bare referere til de jeg har snakket med. Selvfølgelig vil man ha et stort kontaktnett som oppdretter, det er uungåelig å oppnå. Men det er forskjell på å ha en faglig relasjon hvor man utveksler hundedata og kanskje låner en avlshanne fremfor henge sammen på hytteturer 5 ganger i året, og jeg tror de fleste ser forskjellen her. At man er på hils og fornavn er nødvendigvis ikke en negativ ting. Men har man en nær, personlig relasjon eller stiller ut dommerens eget oppdrett mener jeg personlig (og tydeligvis enkelte dommere) at det blir feil. De kan jo ikke gjøre noe med det om slike likevel vil stille ut, det er en annen sak.

Dine etiske retningslinjer var da himla mye strengere enn hyttetur 5 ganger i året..

[Guest Bølla]

Dine etiske retningslinjer var da himla mye strengere enn hyttetur 5 ganger i året..

Min etiske retningslinjer gjelder kun for meg selv, og jeg registerer at jeg har et nokså annerledes syn på det, men det var som forventet. Verken jeg eller hundene lider noen nød under det, enn så lenge ;-) Du får lese dem en gang til.

[Red Merle]

Det er fullt mulig å ha to tanker i hodet på samme tid. De tingene jeg lister opp er viktige for meg, og spesielt viktig om jeg en vakker dag skal ha oppdrett eller fungere i en ring selv. Jeg har iallefall stor respekt for den rollen som dommere har, og det kommer jeg til å fortsette med, men du må gjerne forfekte at det er "tull".

Disse tingene er viktig for deg.

Mener du da at de bør være viktig for alle andre også? ... Det at en tilfeldigvis kjenner en stakkars som har utdannet seg til dommer på akkuratt ens egen rase, gjør at oppdrettet en driver blir useriøst? Er det å ikke respektere dommerens jobb, om en stiller for en dommer man tilfeldigvis kjenner?

Du kan jo ikke ha store respekten for dommere, når du selv sier at dommere ikke klarer å være objektive i bedømmingen... F.eks hvis de kjenner handleren, oppdretteren, har oppdrett av samme rase, har en hund i slekt med din hund, tilfeldigvis kjenner deg eller som man tilfeldigvis har snakka med en eller annen gang.

Å respektere en dommer for meg, er stille ut hunden på en sikkelig måte. Og ikke syte over hva dommeren synes om din hund, den dagen du stilte den. Takk dommeren for premien du fikk, uansett om det var en gul eller rød en. DET er å respektere en dommer.

Det er ikke sikkert at akkuratt din hund, stemmer med dommerens tolkning av standarden, uansett hvor mye du synes det selv.

[Guest Bølla]

Disse tingene er viktig for deg.

Mener du da at de bør være viktig for alle andre også? ... Det at en tilfeldigvis kjenner en stakkars som har utdannet seg til dommer på akkuratt ens egen rase, gjør at oppdrettet en driver blir useriøst? Er det å ikke respektere dommerens jobb, om en stiller for en dommer man tilfeldigvis kjenner?

Du kan jo ikke ha store respekten for dommere, når du selv sier at dommere ikke klarer å være objektive i bedømmingen... F.eks hvis de kjenner handleren, oppdretteren, har oppdrett av samme rase, har en hund i slekt med din hund, tilfeldigvis kjenner deg eller som man tilfeldigvis har snakka med en eller annen gang.

Å respektere en dommer for meg, er stille ut hunden på en sikkelig måte. Og ikke syte over hva dommeren synes om din hund, den dagen du stilte den. Takk dommeren for premien du fikk, uansett om det var en gul eller rød en. DET er å respektere en dommer.

Det er ikke sikkert at akkuratt din hund, stemmer med dommerens tolkning av standarden, uansett hvor mye du synes det selv.

Dette har jeg da aldri sagt? Du forstår jo ikke et ord av det jeg sier.

Selvfølgelig har jeg tillit til dommere klarer å være objektiv i sin bedømming. Poenget er at du setter vedkommende i en kinkig situasjon uansett, og det er ikke heldig at dommere er nødt til å bedømme sine egne avkom. Nå er det en gang slik at dommeren faktisk ikke har tilgang til katalogen, og hvis man benytter en annen handler er det umulig for dommer å vite hvor hunden stammer fra. Men når dommere SELV sier at de ikke ønsker å bedømme sitt eget oppdrett så må da dette være noe hold i? Det er det som er grunnmuren bak åpningsinnlegget.

Jeg har aldri klaget eller forbarmet meg over et resultat i ringen, jeg og hundene har da hatt det moro uansett? Jeg fatter ikke hvor du tar dette fra og jeg blir mildt sagt lei av å svare på slik stråmannsargumentasjon.

[Red Merle]

Dette har jeg da aldri sagt? Du forstår jo ikke et ord av det jeg sier.

Selvfølgelig har jeg tillit til dommere klarer å være objektiv i sin bedømming. Poenget er at du setter vedkommende i en kinkig situasjon uansett, og det er ikke heldig at dommere er nødt til å bedømme sine egne avkom. Nå er det en gang slik at dommeren faktisk ikke har tilgang til katalogen, og hvis man benytter en annen handler er det umulig for dommer å vite hvor hunden stammer fra. Men når dommere SELV sier at de ikke ønsker å bedømme sitt eget oppdretter så må da dette være noe hold i? Det er det som er grunnmuren bak åpningsinnlegget.

Jeg har aldri klaget eller forbarmet meg over et resultat i ringen, jeg og hundene har da hatt det moro uansett? Jeg fatter ikke hvor du tar dette fra og jeg blir mildt sagt lei av å svare på slik stråmannsargumentasjon.

Ut i fra disse etiske retningslinjene dine, så virket det jo nesten slik. At dommere ikke klarer å bedømme objektivt hvis de har noe med utstilleren eller hunden å gjøre, utenfor ringen. Det er slik jeg tolket det. Jeg skjønner hva du skriver, men jeg skjønner ikke hvor du vil med det...

En oppdretter som i tillegg er dommer, bør jo da spørre seg selv om h*n burde legge en av delene på hylla, når h*n ikke engang vil dømme sitt eget oppdrett.

[Gjest]

Jeg ser at alle mener dommere må da evne å være profesjonelle selv om man nå omså er i slekt med de.
Det er godt at folk har så sterk tro på mennesker, som jo er velkjente for å ha bias for "dem de liker" selv uten at man er klar over det.

Det jeg undres på er hvordan man kan bevise at folk er objektive? Det virker som at bevisets tyngde ligger hovedsaklig i at "dommere bør velge en annen jobb hvis de ikke klarer å være objektive" - ok, men hvordan kan man kvalitetssikre dette? Det er vel ikke uten grunn at det i domsstolene i rettssystemet vårt er reglement rundt dette?

For å ta et eksempel, jeg er på lang vei enig med Bøllas etiske retningslinjer hun har for seg selv. Men selv om jeg vil forsøke å holde min egen moral ren når det gjelder valg av dommer, så ville jeg i en posisjon som dommer glatt foretrukket alle som er "nært meg" (det være venner, familie, avlspartner eller annet) med mindre bikkja var helt borti natta urasetypisk.

Sagt på en annen måte, jeg håper jo at de fleste dommere - uansett bias eller ikke - klarer å bedømme en hund på kvalitet i mer eller mindre objektiv grad. Med mindre de har en direkte interesse ifht avl og dernest økonomi. Der er jeg enig, jeg tror at selv om mamma var dommer så ville hun evnet å kvalitetsbedømme en hund rimelig objektivt. Det er tydelige parametre og knagger å henge opp argumentene på. Mankehøyde, haleføring, pelslengde - visuelle og klare retningslinjer.

Så har vi da en gruppe med "VERY GOOD"-hunder. Og hvor går vi videre?

Ja, der er jo en konkurransedel også. Som går på udefinerte ord som "showfaktor" "utstrålning" "dommers subjektive oppfatning"... ai, se der ja. Dommers smak og behag avgjør hvor dette infamous stor-certet skal sendes. Og her, vil jeg si at det fort kan skje saker og ting. Særlig siden det er helt steikanes umulig å "ta noen på det" (det ER jo smak og behag i selve definisjonen av konkurransedelen - jeg leser titt og ofte at man avgjør om man reiser på utstilling på bakgrunn av om dommer har likt hunden før eller ikke, ikke på bakgrunn av at man har en hund som matcher rasebeskrivelsen best).

Uansett om dommer vil eller ikke, uansett om dommer kanskje ikke tror det selv - så er mennesket anlagt slik at man velger det som gir hjernen mest velbehag. Og det er mer enn bare en objektiv vurdering som fører til det valget, bevisst eller ubevisst...

Endret 12. Mai 2014 av Gjest

[Siri]

Min etiske retningslinjer gjelder kun for meg selv, og jeg registerer at jeg har et nokså annerledes syn på det, men det var som forventet. Verken jeg eller hundene lider noen nød under det, enn så lenge ;-) Du får lese dem en gang til.

Jeg synes de etiske retningslinjene høres veldig bra og fornuftige ut, jeg, og jeg følger dem sånn stort sett selv også så langt det lar seg gjøre. Det kan jo fort bli enkelte unntak, men dersom man snakker om vanlige, norske utstillinger med de "vanlige" dommerne som opptrer der, så er det helt klart ikke vanskelig å holde seg til disse reglene.

Du kan jo ikke ha store respekten for dommere, når du selv sier at dommere ikke klarer å være objektive i bedømmingen... F.eks hvis de kjenner handleren, oppdretteren, har oppdrett av samme rase, har en hund i slekt med din hund, tilfeldigvis kjenner deg eller som man tilfeldigvis har snakka med en eller annen gang.

Å respektere en dommer for meg, er stille ut hunden på en sikkelig måte. Og ikke syte over hva dommeren synes om din hund, den dagen du stilte den. Takk dommeren for premien du fikk, uansett om det var en gul eller rød en. DET er å respektere en dommer.

Det handler ikke om å ikke respektere dommeren og ha troen på at vedkommende har baller nok til å dømme akkurat det h*n ser uten å tenke på hvilken hund eller eier det er - tvert i mot. Ved å stille for dommere man kjenner eller har en eller annen forbindelse til, så kaster man jo bare bensin på bålet for alle disse andre utstillerne som blir misunnelige og slenger ut alskens beskyldninger om "kjøpt og betalt"... for dem finnes det jo "noen" av, sant?

[Red Merle]

Jeg ser at alle mener dommere må da evne å være profesjonelle selv om man nå omså er i slekt med de.

Det er godt at folk har så sterk tro på mennesker, som jo er velkjente for å ha bias for "dem de liker" selv uten at man er klar over det.

Det jeg undres på er hvordan man kan bevise at folk er objektive? Det virker som at bevisets tyngde ligger hovedsaklig i at "dommere bør velge en annen jobb hvis de ikke klarer å være objektive" - ok, men hvordan kan man kvalitetssikre dette? Det er vel ikke uten grunn at det i domsstolene i rettssystemet vårt er reglement rundt dette?

For å ta et eksempel, jeg er på lang vei enig med Bøllas etiske retningslinjer hun har for seg selv. Men selv om jeg vil forsøke å holde min egen moral ren når det gjelder valg av dommer, så ville jeg i en posisjon som dommer glatt foretrukket alle som er "nært meg" (det være venner, familie, avlspartner eller annet) med mindre bikkja var helt borti natta urasetypisk.

Sagt på en annen måte, jeg håper jo at de fleste dommere - uansett bias eller ikke - klarer å bedømme en hund på kvalitet i mer eller mindre objektiv grad. Med mindre de har en direkte interesse ifht avl og dernest økonomi. Der er jeg enig, jeg tror at selv om mamma var dommer så ville hun evnet å kvalitetsbedømme en hund rimelig objektivt. Det er tydelige parametre og knagger å henge opp argumentene på. Mankehøyde, haleføring, pelslengde - visuelle og klare retningslinjer.

Så har vi da en gruppe med "VERY GOOD"-hunder. Og hvor går vi videre?

Ja, der er jo en konkurransedel også. Som går på udefinerte ord som "showfaktor" "utstrålning" "dommers subjektive oppfatning"... ai, se der ja. Dommers smak og behag avgjør hvor dette infamous stor-certet skal sendes. Og her, vil jeg si at det fort kan skje saker og ting. Særlig siden det er helt steikanes umulig å "ta noen på det" (det ER jo smak og behag i selve definisjonen av konkurransedelen - jeg leser titt og ofte at man avgjør om man reiser på utstilling på bakgrunn av om dommer har likt hunden før eller ikke, ikke på bakgrunn av at man har en hund som matcher rasebeskrivelsen best).

Uansett om dommer vil eller ikke, uansett om dommer kanskje ikke tror det selv - så er mennesket anlagt slik at man velger det som gir hjernen mest velbehag. Og det er mer enn bare en objektiv vurdering som fører til det valget, bevisst eller ubevisst...

Vel, jeg er enig med deg, ang bedømming osv. Det er passe umulig å vite OM dommeren faktisk er objektiv i sin bedømming. Derfor burde det kanskje vært 2 dommere?

Men jeg ser ikke grunnen til å ha regler for hvor/hvem man stiller for. Men så er jeg kanskje en av de få som ikke velger hvem dommer jeg stiller for. Jeg melder på utstilling på grunnlag av hvor lang reisevei det er til den aktuelle utstillingen, fordi jeg ikke har lappen og må reise kollektivt Men det er meg.

NKK har vel uansett regler for dette? (se vedlegg)

http://viewer.zmags.com/publication/94e986af#/94e986af/1

En Very Good hund, er forresten ikke en dårlig hund. NKK's regelverk sier:

Hund som tilsvarer rasens standard, som er velbalansert og i god kondisjon. Mindre feil kan tolereres, men ingen som negativt påvirker helhetsintrykket. Denne premieringen kan kun gis til hund av meget god kvalitet.

[Red Merle]

Det handler ikke om å ikke respektere dommeren og ha troen på at vedkommende har baller nok til å dømme akkurat det h*n ser uten å tenke på hvilken hund eller eier det er - tvert i mot. Ved å stille for dommere man kjenner eller har en eller annen forbindelse til, så kaster man jo bare bensin på bålet for alle disse andre utstillerne som blir misunnelige og slenger ut alskens beskyldninger om "kjøpt og betalt"... for dem finnes det jo "noen" av, sant?

Men sånn vil det vel alltid være uansett? En kan jo bli beskyldt for slikt selv om man ikke en gang veit hvem land dommeren kommer i fra en gang..

[Guest 2ne]

Men sånn vil det vel alltid være uansett? En kan jo bli beskyldt for slikt selv om man ikke en gang veit hvem land dommeren kommer i fra en gang..

Det er vanskeligere å beskylde noen for å ha ligget med dommeren, kjøpt seg en premiering eller whatever om man ikke veit hvem land dommeren kommer fra engang, enn om det er en du spiste middag med dagen før eller eier søstra til hunden hans/hennes eller har en hund oppdrettet av dommeren, vil jeg tro.

[Gjest]

Vel, jeg er enig med deg, ang bedømming osv. Det er passe umulig å vite OM dommeren faktisk er objektiv i sin bedømming. Derfor burde det kanskje vært 2 dommere?

Men jeg ser ikke grunnen til å ha regler for hvor/hvem man stiller for. Men så er jeg kanskje en av de få som ikke velger hvem dommer jeg stiller for. Jeg melder på utstilling på grunnlag av hvor lang reisevei det er til den aktuelle utstillingen, fordi jeg ikke har lappen og må reise kollektivt Men det er meg.

NKK har vel uansett regler for dette? (se vedlegg)

http://viewer.zmags.com/publication/94e986af#/94e986af/1

En Very Good hund, er forresten ikke en dårlig hund. NKK's regelverk sier:

Hund som tilsvarer rasens standard, som er velbalansert og i god kondisjon. Mindre feil kan tolereres, men ingen som negativt påvirker helhetsintrykket. Denne premieringen kan kun gis til hund av meget god kvalitet.

Sånn i farta, først og framst - du lurer på hva en stråmannsargumentasjon er for noe. Her skal jeg ta deg på kornet, for jeg lurer på hvor det overhodet kom fra

"En Very Good hund, er forresten ikke en dårlig hund. + kopi fra NKK"

Ikke vet jeg hvor du har det fra at jeg har sagt en very good hund er en dårlig hund. Videre i debatten så vil de som kun leser det du skriver tro at jeg har skrevet "en very good hund er jaggu ikke mye å skryte av gitt, ass, bare dritt!" - når jeg i realiteten ikke har sagt et ord negativt om very good hunder Tvert i mot, det eneste jeg har sagt om very good hunder er at det er disse som går videre til konkurranse-vurderinga av dommer (kan hende jeg har misforstått noe ang nøyaktig hvordan utstillingsreglene er, men det blir nå en annen sak).

Greit at alle tolker poster forskjellig, men noen tolkninger kan man undre seg på hvor overhodet kom fra. Mars, Jupiter eventuelt fantasiverdener. Ergo navnet "stråmann" (noe man finner på ).

Håper du ser den

Det er bra du velger utstilling på noe annet enn hva dommer har ment før, da er iallefall oddsen høyere for at du får en objektiv vurdering av hunden din Og jeg er enig i at 2 dommere kanskje kan være en kvalitetssikring ifht en objektiv bedømmelse. Koster vel for mye for virkeligheten, kanskje? :/