Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i trafikken


Eloise
 Share

Recommended Posts

Jeg har en valp/unghund på 9 mnd som enda ikke har fått første løpetid, dersom det er relevant! Hun har alltid vært en trygg og grei hund å ha med å gjøre, veldig enkel sånn sett. Frykter ikke folk eller hunder, og hvis jeg mister et lokk i kjøkkengulvet så kommer hun løpende inn fra stua for å inspisere. Hun har ikke brydd seg så veldig om joggere, syklister eller katter, annet enn at hun helst vil så å kikke på dem i noen sekunder før vi går videre. Virker ikke utrygg eller urolig, bare interessert.

Når vi går turer langs bilvei er dette små veier med relativt lite trafikk, og gjerne 30 kmt i fartsgrense. Da er dette veier uten midtstripe, og bilene kommer derfor ganske nær, uansett om de kommer forfra eller bakfra. Dette har hunden min taklet helt fint og ikke brydd seg om.

I går fant jeg ut at vi skulle ta en ny turrute, og da måtte vi gå på en gang- og sykkelvei som var adskilt fra bilveien. Fartsgrensen var 50, og det er en ganske trafikkert vei. I starten gik hun som vanlig, men på slutten så føk hun sammen hver gang det kom en bil, og ble tydelig skremt og stresset. Det kom mange biler, og selv da vi kom bort fra veien og til de vanlige småveiene utenfor huset vårt, så reagerte hun kraftig på alle bilene som kjørte forbi.

Jeg ønsker selvfølgelig å ta tak i dette med en gang, og jeg har mine tanker om hvordan jeg skal gjøre dette, men jeg vil gjerne høre andres tanker om saken.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg har en tass her som var livredd i starten, men nå går vi tur i 80-sona uten problemer.

Ta det veldig gradvis, og veldig sakte.

Jeg tok han med meg og satte meg ved siden av veien flere ganger om dagen i starten, for å venne han til lydene.

Så gikk vi noen minutter, og snudde. Så tok vi en pause, så gikk vi noen minutter igjen.

Han synes fortsatt det er litt skummelt med busser og trailere, men jeg synes ikke det er så rart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være en periode hun er inne i nå? Har en valp på 7 måneder og han kom tydelig inn i en spøkelsesperiode for noen uker siden. Han gikk fra å ikke være redd noe, til å bli mørkredd og livredd biler (mest lastebil og bråkete motorsykler). Jeg gjør ikke noe veldig tiltak med det akkurat nå, for jeg tenker at det mest sannsynlig går over :) Legger en liten etappe av turene langs forskjellig traffikert vei og når han kaster seg opp i grøfta så later jeg bare som ingenting å bare går videre.

Hender vi trener litt "kindereggøvelse" på den lett trafikkerte veien her. Altså får han i sitt og belønner når han ser på bilene noen ganger og deretter belønner når han ser tilbake på meg og etter hvert holder kontakten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er nå 9 mnd og vi har hatt en periode hvor han veksler mellom å være redd/"redd" for store tunge kjøretøy som busser, for sykler, for mopeder osv. Jeg tenkte ikke noe særlig over det og bare gikk tur som vanlig, regnet med det var alder og "spøkelser". Nå er han uproblematisk i trafikken igjen, om man ser bort fra at han vil løpe etter folk på moped :P

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, takk for svar!

Ja, jeg tenkte også at det kunne være spøkelser, men det kom liksom så brått på. Altså i løpet av turen endret hun adferd. I kveld kjørte det en bil med tilhenger forbi, og da bjeffet hun til det åpne vinduet når tilhengeren skramlet. Vanligvis bjeffer hun aldri, så det kan jo tyde på at hun er inne i en liten periode.

MEN det er ingen grunn til å ligge på latsiden, tenker jeg. Litt forsiktig trening med massevis av godbiter er jo aldri feil. Hun ser ut til å elske alt av trening så lenge det involverer godbiter, så den gang- og sykkelveien blir vel hennes favorittplass før jeg vet ordet av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hei, takk for svar!

Ja, jeg tenkte også at det kunne være spøkelser, men det kom liksom så brått på. Altså i løpet av turen endret hun adferd. I kveld kjørte det en bil med tilhenger forbi, og da bjeffet hun til det åpne vinduet når tilhengeren skramlet. Vanligvis bjeffer hun aldri, så det kan jo tyde på at hun er inne i en liten periode.

MEN det er ingen grunn til å ligge på latsiden, tenker jeg. Litt forsiktig trening med massevis av godbiter er jo aldri feil. Hun ser ut til å elske alt av trening så lenge det involverer godbiter, så den gang- og sykkelveien blir vel hennes favorittplass før jeg vet ordet av det.

Hva om du bare driter i å lage en sak utav det og bare går tur og lar være å "stirre hunden i senk" hver gang det kommer en bil for å "studere" om hun reagerer?

Jeg skjønner det bare ikke jeg, hvorfor skal man på død og liv LAGE trøbbel utav ting? Den enkleste måten å få en hund til å fungere normalt i hverdagen uten diller er å la være å lage problemer for bikkja ved å gå å vente og studere og bry seg om at bikkje oppfører seg rart. Slapper man av, senker skuldrene og lar være å bry seg så slutter bikkja å bry seg også.

Redsel forsterkes når hunden ikke stoler på eier, og om eier begynner å oppføre seg merkelig så er det jo ingen grunn for hunden å slappe av heller.

Så mitt råd - ta deg en valium og gå tur langs veien UTEN noe mer dikkedarrer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da dette skjedde så trodde jeg alt var ok, så jeg kan love deg at jeg ikke akkurat "stirret hunden i senk." Når man går tur og hunden som vanligvis er helt trygg plutselig bråstopper og omtrent legger seg flat hver andre meter fordi det kjører biler forbi, så merker man det. Jeg er uenig i at det er en god løsning å bare gå videre og dra hunden etter meg mens den stritter i mot, halen mellom bena og gir tydelige tegn til redsel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Da dette skjedde så trodde jeg alt var ok, så jeg kan love deg at jeg ikke akkurat "stirret hunden i senk." Når man går tur og hunden som vanligvis er helt trygg plutselig bråstopper og omtrent legger seg flat hver andre meter fordi det kjører biler forbi, så merker man det. Jeg er uenig i at det er en god løsning å bare gå videre og dra hunden etter meg mens den stritter i mot, halen mellom bena og gir tydelige tegn til redsel.

Nei, men man kan si "slapp av, det går bra" med HELE kroppen og stemmen og gå videre UTEN å lage noe mer rabalder av det. Problemet for de fleste er at de etter at sånt skjer får fokus på det og da har du tapt, da endrer du adferd uten at du nødvendigvis tror det selv, men hunden føler det og da lager det trøbbel for bikkja.

I det øyeblikket vi begynner å ha fokus på adferd så forsterker vi adferden - sånn er det bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...