Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i trafikken


Eloise
 Share

Recommended Posts

Jeg har en valp/unghund på 9 mnd som enda ikke har fått første løpetid, dersom det er relevant! Hun har alltid vært en trygg og grei hund å ha med å gjøre, veldig enkel sånn sett. Frykter ikke folk eller hunder, og hvis jeg mister et lokk i kjøkkengulvet så kommer hun løpende inn fra stua for å inspisere. Hun har ikke brydd seg så veldig om joggere, syklister eller katter, annet enn at hun helst vil så å kikke på dem i noen sekunder før vi går videre. Virker ikke utrygg eller urolig, bare interessert.

Når vi går turer langs bilvei er dette små veier med relativt lite trafikk, og gjerne 30 kmt i fartsgrense. Da er dette veier uten midtstripe, og bilene kommer derfor ganske nær, uansett om de kommer forfra eller bakfra. Dette har hunden min taklet helt fint og ikke brydd seg om.

I går fant jeg ut at vi skulle ta en ny turrute, og da måtte vi gå på en gang- og sykkelvei som var adskilt fra bilveien. Fartsgrensen var 50, og det er en ganske trafikkert vei. I starten gik hun som vanlig, men på slutten så føk hun sammen hver gang det kom en bil, og ble tydelig skremt og stresset. Det kom mange biler, og selv da vi kom bort fra veien og til de vanlige småveiene utenfor huset vårt, så reagerte hun kraftig på alle bilene som kjørte forbi.

Jeg ønsker selvfølgelig å ta tak i dette med en gang, og jeg har mine tanker om hvordan jeg skal gjøre dette, men jeg vil gjerne høre andres tanker om saken.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg har en tass her som var livredd i starten, men nå går vi tur i 80-sona uten problemer.

Ta det veldig gradvis, og veldig sakte.

Jeg tok han med meg og satte meg ved siden av veien flere ganger om dagen i starten, for å venne han til lydene.

Så gikk vi noen minutter, og snudde. Så tok vi en pause, så gikk vi noen minutter igjen.

Han synes fortsatt det er litt skummelt med busser og trailere, men jeg synes ikke det er så rart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være en periode hun er inne i nå? Har en valp på 7 måneder og han kom tydelig inn i en spøkelsesperiode for noen uker siden. Han gikk fra å ikke være redd noe, til å bli mørkredd og livredd biler (mest lastebil og bråkete motorsykler). Jeg gjør ikke noe veldig tiltak med det akkurat nå, for jeg tenker at det mest sannsynlig går over :) Legger en liten etappe av turene langs forskjellig traffikert vei og når han kaster seg opp i grøfta så later jeg bare som ingenting å bare går videre.

Hender vi trener litt "kindereggøvelse" på den lett trafikkerte veien her. Altså får han i sitt og belønner når han ser på bilene noen ganger og deretter belønner når han ser tilbake på meg og etter hvert holder kontakten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er nå 9 mnd og vi har hatt en periode hvor han veksler mellom å være redd/"redd" for store tunge kjøretøy som busser, for sykler, for mopeder osv. Jeg tenkte ikke noe særlig over det og bare gikk tur som vanlig, regnet med det var alder og "spøkelser". Nå er han uproblematisk i trafikken igjen, om man ser bort fra at han vil løpe etter folk på moped :P

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, takk for svar!

Ja, jeg tenkte også at det kunne være spøkelser, men det kom liksom så brått på. Altså i løpet av turen endret hun adferd. I kveld kjørte det en bil med tilhenger forbi, og da bjeffet hun til det åpne vinduet når tilhengeren skramlet. Vanligvis bjeffer hun aldri, så det kan jo tyde på at hun er inne i en liten periode.

MEN det er ingen grunn til å ligge på latsiden, tenker jeg. Litt forsiktig trening med massevis av godbiter er jo aldri feil. Hun ser ut til å elske alt av trening så lenge det involverer godbiter, så den gang- og sykkelveien blir vel hennes favorittplass før jeg vet ordet av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hei, takk for svar!

Ja, jeg tenkte også at det kunne være spøkelser, men det kom liksom så brått på. Altså i løpet av turen endret hun adferd. I kveld kjørte det en bil med tilhenger forbi, og da bjeffet hun til det åpne vinduet når tilhengeren skramlet. Vanligvis bjeffer hun aldri, så det kan jo tyde på at hun er inne i en liten periode.

MEN det er ingen grunn til å ligge på latsiden, tenker jeg. Litt forsiktig trening med massevis av godbiter er jo aldri feil. Hun ser ut til å elske alt av trening så lenge det involverer godbiter, så den gang- og sykkelveien blir vel hennes favorittplass før jeg vet ordet av det.

Hva om du bare driter i å lage en sak utav det og bare går tur og lar være å "stirre hunden i senk" hver gang det kommer en bil for å "studere" om hun reagerer?

Jeg skjønner det bare ikke jeg, hvorfor skal man på død og liv LAGE trøbbel utav ting? Den enkleste måten å få en hund til å fungere normalt i hverdagen uten diller er å la være å lage problemer for bikkja ved å gå å vente og studere og bry seg om at bikkje oppfører seg rart. Slapper man av, senker skuldrene og lar være å bry seg så slutter bikkja å bry seg også.

Redsel forsterkes når hunden ikke stoler på eier, og om eier begynner å oppføre seg merkelig så er det jo ingen grunn for hunden å slappe av heller.

Så mitt råd - ta deg en valium og gå tur langs veien UTEN noe mer dikkedarrer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da dette skjedde så trodde jeg alt var ok, så jeg kan love deg at jeg ikke akkurat "stirret hunden i senk." Når man går tur og hunden som vanligvis er helt trygg plutselig bråstopper og omtrent legger seg flat hver andre meter fordi det kjører biler forbi, så merker man det. Jeg er uenig i at det er en god løsning å bare gå videre og dra hunden etter meg mens den stritter i mot, halen mellom bena og gir tydelige tegn til redsel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Da dette skjedde så trodde jeg alt var ok, så jeg kan love deg at jeg ikke akkurat "stirret hunden i senk." Når man går tur og hunden som vanligvis er helt trygg plutselig bråstopper og omtrent legger seg flat hver andre meter fordi det kjører biler forbi, så merker man det. Jeg er uenig i at det er en god løsning å bare gå videre og dra hunden etter meg mens den stritter i mot, halen mellom bena og gir tydelige tegn til redsel.

Nei, men man kan si "slapp av, det går bra" med HELE kroppen og stemmen og gå videre UTEN å lage noe mer rabalder av det. Problemet for de fleste er at de etter at sånt skjer får fokus på det og da har du tapt, da endrer du adferd uten at du nødvendigvis tror det selv, men hunden føler det og da lager det trøbbel for bikkja.

I det øyeblikket vi begynner å ha fokus på adferd så forsterker vi adferden - sånn er det bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...