Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har jo mine tanker om hvordan jeg skal oppdra lille trille her, men det er nyttig med erfaringer fra folk som har feilet og lært også! Hvordan oppdrar man en BC til å bli den perfekte hund? Har en god del hundeerfaring, men BC er nytt for meg :) Hun skal hovedsakelig brukes til lydighet og gjeting.

Hun er nå 3mnd om 4 dager, jeg henta henne for to dager siden, hun virker helt uproblematisk utenom en ting...

Om jeg koser med en annen hund kommer hun løpende, kaster seg opp i fanget mitt/mellom beina mine, piper misfornøyd og knurrer. Dette har gått videre til at hun "tar" de andre (da jeg trodde knurringa var uskyldig). Det jeg har gjort når hun kommer løpende og jeg vet hun begynner å pipe/knurre, er å rett og slett dytte henne vekk og si nei. Da prøver hun seg mange ganger før hun til slutt løper til samboeren min, setter seg klin inntil ham og søker trøst/bekreftelse. :icon_confused: Hun godtar likevel chihuahuaen mye mer enn huskyen, selv om huskyen er den som har vennligst kroppspråk.

Så det jeg lurer på til dere fornuftige folk her inne er;

1) Hvilke problemer har dere støtt på i forbindelse med BC (her forutsetter jeg at den ikke blir understimulert), og hva gjorde dere?
2) Hvordan går dere fram med trening for å få en god lydighetshund OG en god familiehund (med av-knapp innendørs)?
3) Kan noen analysere den beskrevne atferden hennes og komme med ei løsning? Å avlede fungerer ikke spesielt bra, så jeg får lyst til å være litt traddis og si jeg må ta problemet ved roten, noe jeg tenker må innebære time-out hver gang hun oppfører seg sånn :ermm: De andre hundene må jo få eksistere, de også!

post-11171-0-71221700-1399711310_thumb.j

Guest Michellus
Skrevet

Det der med å løpe bort mens man koser med en annen hund, gjorde Alice også i begynnelsen da hun kom hit. Hun kan finne på å gjøre det samme, men på en litt annen måte. Koser jeg med Angus, løper hun bort til meg/Angus og prøver å få oppmerksomhet hun også, knurrer og prøver å komme mellom meg og han. Her "tar" hun ikke Angus, men hun får da heller kjeft av han. Det samme skjer hun om sambis koser med Angus. Jeg vil ikke at hun skal forstyrre når jeg koser med Angus, og jeg vil heller ikke at Angus skal være den som sier ifra til henne, så vi løste det ved å sende bort Alice om vi koste med Angus, og selvfølgelig omvendt. Om hun er gira kan hun fortsatt finne på å gjøre det, men får da samme beskjed av meg/sambis. Det har hvert fall fungert godt her hjemme :)

Skrevet

Ja, det er dette med at hun skal mellom meg og den andre hunden her også :) Okay, men da er det i grunn bare å fortsette som jeg gjør, med å dytte henne vekk, da, og heller gi time-out om hun går over streken. Litt greit å høre at det ikke er bare min valp som oppfører seg sånn, hehe ;) Spesielt fordi jeg da kan få råd fra andre :)

Skrevet

Jeg ville startet med timeout og brukt det konsekvent med en gang jeg da. Ikke vente til hun går over streken, bare si med en gang at dette er ikke greit.

  • Like 1
Skrevet

Jeg holder meg til scäfere ;-) Men å ta visse onder ved roten, trengs. De trenger å erfare tidlig, å bli satt grenser for, vennlig og bestemt. Der er hver hund forskjellig. Med BC er det vel ekstra viktig å trene ro i heimen? Den nye valpen kommer løpende hver gang en av oss koser med Donna på 18 mnd. Men han er ikke pågående, eller går i mellom eller noe, så jeg koser med begge to, bare en liten klapp på skulderen på valpen, for å ikke lære han uvaner.

Donna derimot var veldig på som liten, hvis jeg gav ungene en klem. Hoppet og ville tydelig i mellom. Jeg brukte anledningen til å trene legge seg :-) og ligg i ro. Den dag i dag ser hun opp med et slukøret sukk, og legger hodet i gulvet, hvis vi sitter nært sammen. Når vi ler sammen av noe, kommer hun bort og legger seg mellom føttene på oss.

Jeg tenkte at hun må føle at hun får "være med", er veldig sosial og glad i oss, så det var å vise henne hvordan vi ville hun skulle bli med på kosen. Altså, ligge i ro, da fikk hun ros og kos. Det var litt av trening for en liten valp av hennes type, å ligge, mens vi delte oppmerksomheten på tre. Vi var også påpasselig å ikke sette henne i så vanskelige situasjoner :D for ofte. Tøffe saker å ikke være i sentrum. Hun var slik i kullet også. En av mange grunner til at jeg elsket henne fra første sekund. Hvis jeg koste med søsken tok hun springfart, landet oppå de, og ville opp og slikke i fjeset. :-) I dag er hun hengiven, sosial, og prakteksemplar! Tåler godt jeg koser med andre valper og hunder.

Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

Skrevet

Jeg har hatt fire BC'er - og det viktigste jeg har lært av det er at de bare er hunder de og. De er til og med enkle hunder, enklere enn mange andre raser fordi de har en naturlig førerorientering, de fleste har god lekelyst og jaktlyst og de er utrolig lette å trene. Det som er annerledes er jo kanskje at det går fryktelig raskt i svingene, mange unge bc'er har lett for å koke over og ikke klare å roe seg selv helt, og du har denne gjetingen. Det har vært veldig viktig for meg å plukke av valpene tendenser til å gjete biler og sykler (f.eks.) før dette utarter seg til en permanent vane. Jeg har også fokusert veldig på ro inne - der er det ingen bønn, jeg orker ikke masete hunder. Når du nå har en valp som skal bli lydighetshund og gjeterhund ville jeg personlig fokusert på tre ting de første to-tre månedene, og ingen av de er øvelser. 1: Kontakt. I alle situasjoner. Det er mest givende i hele verden å ha kontakt med deg. 2: Innkalling. 3: Lek. I alle situasjoner. Jeg tok med min lille frøken og lekte med henne i byen, på togstasjonen, inne på toget - osv. Har du disse tre elementene på plass vil du ha et supert grunnlag for all videre trening.

Lykke til! Det er moro med BC :)

  • Like 3
Skrevet

Når du har fått en valp som allerede nå flyr på andre hunder (ref tråden din på bc gruppa) så ville jeg seriøst vurdert å levere den tilbake til oppdretter. Har hatt en bc tispe som ikke var helt i vater. Når hun begynte helt uprovosert og målretta å gå inn for å knerte den andre hunden min så var det stopp altså...

Sent fra min GT-I9195 via Tapatalk

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...
Skrevet

Når du har fått en valp som allerede nå flyr på andre hunder (ref tråden din på bc gruppa) så ville jeg seriøst vurdert å levere den tilbake til oppdretter. Har hatt en bc tispe som ikke var helt i vater. Når hun begynte helt uprovosert og målretta å gå inn for å knerte den andre hunden min så var det stopp altså...

Sent fra min GT-I9195 via Tapatalk

Jeg vet, jeg vet, og hadde i utgangspunktet tenkt til å levere henne tilbake pga dette. Men det er ressursforsvar der JEG er ressursen, hun vil **** ikke dele meg med noen! Nå er det null slossing hundene våre imellom, hun skjønner at de andre hundene er over henne på rangstigen og at hun har null hun skulle sagt på at de får kos. Så nå bryr hun seg ikke lenger, ser ikke at det har vært et problem der overhodet, faktisk :) MEN, det er samme runden hver gang det kommer en ny hund inn i flokken. Og den runden er ikke morsom. Men greia er at jeg har ikke for vane å kose på andre hunder når jeg er ute og trener min hund, så problemet kan "skyves til side" og trenes på som en egen greie. Det er ikke noe stort problem nå lenger, så lenge hun fungerer med de hundene jeg har i hus, og hun fatter det når man sier at NEI, du får faktisk ikke bestemme hvem som koser med meg. Og utenom dette ressursforsvaret, som altså er tydelig trenbart, så er hun perfekt. Så hun blir værende, men jeg kommer alltid til å være obs på henne når det kommer nye hunder, og dette må selvfølgelig trenes på, og på en blodseriøs måte, ikke på en "hunden min bjeffer når det ringer på døra"måte, if you catch my drift ;)

Hvordan går det med dere @Hellhounds ? :)

Det går fint, som du kan lese ovenfor (tehe, gjør det litt enkelt for meg selv), hun er veeeeeldig enkel å trene, og veeeeldig enkel å bli sjarmert av :) Akkurat nå ligger hun og har stirrekonkurranse med ei flue på stuegulvet. Det vanskeligste med hele valpen er å klippe klør, men det er vel ikke akkurat noe ukjent problem :) Hun tar en skikkelig eksotisk dans hver gang jeg prøver å klippe, så det er ikke bare bare :) Utenom det er alt fryd og gammen, selv om hun henter veldig mange sko, og stua ser ut som om vi har veldig lite ordenssans ettersom sambo forærte henne en eggekartong hun fikk lov å terrorisere, og hun har leker spredd over hele stua :) Må nok lære henne å rydde etterhvert, tror jeg.

10363328_10154152575270184_2918131215625

  • Like 1
  • 4 months later...
Skrevet

@Shlush Har ikke sett dette før nå :) BC'en kommer fra Vestfossen, Carl Erik Smørgrav :) Hun har ikke egen tråd her, nei. Men hun ble levert tilbake i... Skalviseeee... Juli, tror jeg. Hun angrep andre hunder helt fra starten (3mnd gammel), så andre ville ikke trene med oss, og chihuahuaen min fikk jo juling hele tida. Han er usikker fra før, og planen var å bruke henne som lydighetshund, så utgangspunktet fungerte ikke for meg, rett og slett, for andre turte jo ikke ha hundene ved siden av henne. ***** fin hund ellers, nesten så jeg ville sagt hun var perfekt. Utrolig lettlært og stødig, morsom å ha med å gjøre, så og si husren fra dag 1, og rask, selvsikker, smart. Drømmehunden. Men hun oppførte seg ikke som noen valp i sammenheng med andre hunder, hun hadde veldig mye forsvar (som jeg fikk høre i ettertid ligger på linjene) ovenfor leker og mennesker, størsteparten av gangene ante jeg ikke hvorfor hun røk på Bailey, og hun kunne prøve å ta hunder på trening som gikk rolig og avslappet 3m unna henne uten å kaste så mye som et blikk på henne. Så jeg orka ikke, rett og slett. Greier ikke leve med en hund som ryker på de to andre hundene mine + fremmede hunder, og det er jo direkte farlig når en BC mener ALVOR og ryker på en chihuahua. Hun hadde sikkert blitt råfin om jeg hadde jobba det vekk, men jeg vet jo ikke hvor lang tid det ville tatt, så utifra alle råd jeg fikk, og egen magefølelse, så valgte jeg å levere henne tilbake. Hadde i bunn og grunn ikke planer om å skaffe valp igjen før Tikaani og Bailey er borte, men så fikk jeg spørsmål om jeg ville eie en valp sammen med ei venninne, og da takka jeg ja. Så da blir det valp likevel. Men kjenner jeg er skikkelig redd for å havne i samme grøten igjen, altså, selv om jeg kjenner linjene på denne her, og stoler 100% på oppdretter og medeier.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...