Gå til innhold
Hundesonen.no

Å kaste apporten, teknikk


Recommended Posts

Etter sist konkurranse innser jeg at jeg er skikkelig dårlig på å kaste apporten :-P Jeg prøver å kaste apporten rett frem, noe som er mest praktisk med tanke på apport over hinder, men hver gang kaster jeg apporten. Den lander på en bra plass for så å sprette mange meter sideveis, hehe.

noen gode tips for kasteteknikk her??

Jeg har selvsagt trent apport over hinder med apport på sidene og at hunden skal hoppe hver gang. men av en eller annen grunn så er dette glemt når vi kommer på konk! :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du holder apporten i ene "klumpen" og rett fremover/nedover og kaster rett frem så pleier den i verste fall å sprette frem på samme linja. Vanskelig å forklare, men kan filme om ikke flere kommer med noe.

Jeg og holder i klumpen, mest fordi Harly plukker så veldig mye penere når han må vende litt opp før opptaket. Om apporten kastes slik at den kan plukkes direkte opp uten å begynne å svinge så jaktes og stemples det grundig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og holder i klumpen, mest fordi Harly plukker så veldig mye penere når han må vende litt opp før opptaket. Om apporten kastes slik at den kan plukkes direkte opp uten å begynne å svinge så jaktes og stemples det grundig :P

Det er jeg helt enig i. Plukket jo opp dette på Hemsedal kurset :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

der har jeg sett en fin film med ei som pælmer i mønet og får den i retur :lol:

på NM i fjor så sto ei venninne av meg å tørrtrente på å kaste over samboeren sin, da hun er en mester på å kaste den rett i mønet :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg sto en hel sommer å trente på å kaste apporten over mønet, det gikk så bra. Da jeg startet gikk den i mønet sju- ja 7 ganger før den kom over... Så mye for trening..

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • I dag har vi vært på første fellestrening. Vi kom litt sent fordi han måtte sove ut formiddagshvilen, men 2 timer er uansett lenge for en valp, og poenget var en god opplevelse, så jeg lot ham sove ut heller enn å vekke ham for å komme tidsnok.  Ede var ganske skeptisk og motvillig da vi entret hallen med bare luktene fra masse hunder, ingen kilder til luktene synlige eller hørbare fra bak veggen, men han lot seg overtale til å bli med inn og ble ikke noe mer skeptisk av å runde veggen og se dem. Fant seg fort til rette på valpeteppet sitt fra oppdretter, og skepsisen til den eldre valpen ved siden slapp fort taket. I løpet av de 1.5 timene vi var der var han akkurat passe avslappet, interessert, nonchalant, gira og rolig i de riktige situasjonene. Rolig og avslappet på teppet og i fanget, observerte sånn passe nysgjerrig, ignorerte sånn passe nonchalant. Passe ivrig på gulvet. Tok alle godbiter og lekte selvsikkert og ledig.  Speilet var en utfordring. Han likte ikke å se oss i speilet hjemme i tussmørket i går, det snudde han seg bare bort fra, så det måtte vi utfordre i dag. Initielt virket han helt kewl med det, men ryggen var krum og halen stiv inntil beina i en 15 sek tid mens han stod med siden til det nylig introduserte speilet med dobbelt sett av eldre/større, fremmede hunder, to av meg og et slags spøkelses søsken(?) på den ene siden, og gomlet frossen kjøttbolle — men ryggen sank, halen og hodet løftet seg og det endte med trygg selvsikkerhet også for speilet. Så trygg og selvsikker at da han på tur tilbake til plassen vår, kanskje 7 meter fra, ble vitne til at en eldre og større valp i forbifarten sniffet på pleddet og veska hans, uten blygsel leverte et tydelig advarselsbjeff. Klar beskjed, ikke sjenert foran enda eldre og større hunder, om at det pleddet og den veska der, det var hans private eiendom, altså. Ingen videre dramatikk av det, kun assertive om sine egne greier og fullstendig kewl med det da den andre valpen trakk seg unna.  Alt i alt veldig fornøyd
    • Riesenschnauzer. Kjempesvær ifht en labrador på samme alder. Prøver nyte at han er valp, men kjenner jeg gleder meg til han blir voksen også
    • Haha! Jeg har stålsatt meg på at puberteten blir et mareritt. Som en idrettsutøver visualisert og øvd på å puste med magen og messe: "Det er en fase, det går over, det er en fase, det blir bra," som et mantra for å holde fokus på at det ER lys i enden av pubertetstunellen. Tiden frem til puberteten handler om å forberede og forebygge og ha et godt utgangspunkt for å komme gjennom det og lande på når testosteronet normaliserer seg.
    • åh gratulerer:) Er det labrador? Jeg er valpesyk, noe som er merkelig i og med at jeg har unghund🤪
    • Jeg tenker at det er ikke noe særlig vits å lage et problem av noe som trolig bare er valpeadferd.    Men ellers så er valpen min, som er blitt unghund 10 mnd idag, hvor er tida blitt av???  Og jeg elsker å ha valper, hater unghundtida... så nå har vi noen herlige måneder fremover.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...