Gå til innhold
Hundesonen.no

Dine tips for en fremtidig stjerne


Helianthus
 Share

Recommended Posts

Drar opp igjen denne jeg, og håper flere har gode tips på lager :) Og gjerne utdyp, dere som allerede har skrevet. F.eks angående det å lære opp en god lek, hvordan går dere fram der?

Kanskje vet dere om blogginnlegg, gode bøker, eller andre linker som er lure å lese også - bare tips og råd generelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...
  • 4 years later...

*bump*

Denne gangen vil jeg tilbringe flere dager, gjerne en uke med valpen hos og i miljøet rundt oppdretter for å bygge opp en tillitsrelasjon før jeg permanent tar den med meg hjem. Å bare bli kidnappet og bortført alene av en vilt fremmed, til et helt ukjent miljø uten familien, sånn helt plutselig, det er jo helt sykt traumatisk for valpen, selv om oppdretter har forberedt den med litt alenetid borte fra de andre i korte stunder. Etter en sånn plutselig kidnapping trenger en bruke flere dager hjemme for å få den til å glemme traumet og utvikle Stockholm-syndrom før man kan ut og sosialisere. De dagene der er veldig verdifulle, og den tillitsrelasjonen er helt essensiell når vi skal på kollektivtransport i rushtiden, møte skrålete ungeflokker i alle aldre, fulle bar- og discogjengere, høy musikk, trafikkstøy, nye hunder i alle former og fasonger og alt annet vi skal bli helt trygge på og nonchalante ifht., så jeg vil gjøre den overgangen der så soft som jeg kan.

Ellers er det alt det vanlige, og fortsette hva oppdretter har påbegynt: 

  • Bli kompis med kam, saks og barbermaskin oppi ansiktet og øynene, børsting, labbehåndtering og kloklipp, sko/sokker, dekkenfølelse, sele og bånd, ... generell håndtering.
  • Belønne all kontakt unntatt biting på folk og fe.
  • Prøve å finne ut hvordan valpen rangerer ulike leker og godbiter så jeg kan treffe bedre med riktig belønning til riktig tid.
  • Gjøre den trygg på å hvile/sove i armene og på fanget og finne ut hvordan den liker/evt. ikke liker å bli kost med, så vi har en god safe space til akutt nødvendige avbrekk i heavy sosialiseringstrening.
  • Starte forsiktig med shaping på alle tendenser til noe som kan bli noe kult, i håp om at valpen vil tilby enda mer adferd fordi den opplever å få masse «random» belønning bare av å være i bevegelse.

Jeg ser ingen annen grunn enn evt. tidsklemme til å ikke starte så tidlig som mulig med bakpartskontroll og target, og bygger fort derfra til de første konkrete øvelsene til helt vanlig lydighet. Da tar jeg bare 2-3 av gangen, litt om hverandre for variasjon, i flere korte økter, til de sitter godt med verbal kommando før jeg begynner bygge på med noe nytt konkret. Jobber bare så lenge valpen digger det. Det er totalt kontraproduktivt om den ikke synes det er kjempegøy. 

Nytt med denne er at den «må» digge musikk om jeg skal få viljen min ang. sportsgren vi skal trene mest, så det vil sikkert gå mye tid på å føle seg frem og lage spillelister den liker. Spennende :) 

 


 

 

Endret av Maskot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...