Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg skal til oppdretter i dag for å velge meg en whippet valp ut av to tisper. Syns det er veldig vanskelig å bestemme seg. Den ene av disse to valpene er endel mindre enn de andre valpene i kullet, hun virker også mer tilbaketrukket, og er ikke så kontaktsøkende som de andre. Oppdrettet sier at hun kan vokse seg like stor som sine søsken, og at personlighetstrekkene jeg har sett, ikke trenger å være tilstede når jeg får henne hjem. Lurte på hvor mye jeg skal ta hensyn til disse tingene? Og om noe har erfaringer å komme med? Vil ikke at hunden jeg velger skal bli for liten ifht rasestandar feks. Og ang gemytt så husker jeg at jeg har lest i bøker at man ikke må velge en tilbaketrukket valp, fordi den vil bli usikker som voksen osv. Riktignok gamle hundebøker, men lurte på om det er noe sannhet i det? Oppdretter anbefaler meg å velge den lille tispa, men det er kun basert på eksteriør.

Skrevet

Det kan forandre seg, men det vet man jo ikke. Størrelse hadde jeg ikke brydd meg så mye om, men jeg hadde ikke valgt en tilbaketrukken valp. Feil str (om det skulle bli det) er greit å leve med, mentale brister derimot kan bli et utrivelig problem både i ringen å til hverdags. Dessuten så er jo rasestandarder flest slik at man har noen cm å gå på så liten eller stor trenger ikke å bety at den blir utenfor standard, selv om den er mindre eller større enn søsknene sine.

Om du vil drive med utstilling så er selvfølgelig eksteriør viktig, men uansett hvor god valpen er så hjelper ikke det om den er nervøs i ringen, dårlig oppførsel kan trekke mye mer enn noen små eksteriør feil.

  • Like 1
Skrevet

Hadde jeg vært deg, ville jeg nok ikke valgt den valpen som er mest tilbaketrukken og «sjenert» i kullet.
Det er typiske varskotegn man skal være bevisst på. Og så er det viktig å huske at de små tegnene man ser valpen viser, kommer gjerne med mer styrke når hunden modner.

Kart; det er ikke gitt at valpen kommer til å være redd og at du må miljøtrene og sosialisere i større grad, men det er en reel sjanse.

Regner jo med at du vet der er jo mye jobb å oppdra en hund, og når den er skeptisk og litt miljøberørt allerede i valpekassa, må man plutselig legge inn en helt annen type trening enn hvis man har en «normal» valp som tåler litt.

Kan du kanskje ta henne ut alene og prøve å leke med henne? Gi gobiter? bare for å se hvordan hun eventuelt fungerer alene, uten søsken.
Mitt tips er derfor; gå for det du synes er rett, og vurder om du skal velge en annen valp om du har muligheten :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville latt oppdretter velge, hun ser valpene hver dag. Valper endrer seg fra dag til dag, men en som er sammen valpene hver dag vet mer generelt hvordan valpen er stort sett.

Skrevet

Japaneren min er en nervøs type, og det samme er min tidligere whippet. Jeg vil ha en trygg og "enkel" hund denne gangen, og brukte derfor endel tid på å velge oppdretter. Hun har veldig trygge og stabile hunder, hvertfall det jeg har sett. Følte meg nesten litt teit når jeg spurte oppdretter om gemyttet på minste valpen sist jeg var der. Hun mente at det bare var tilfeldig at hun var tilbaketrukket akkurat da, og at det ikke var noe å bry seg om. Og ja, hun ser jo valpene hver dag. Men får jeg samme inntrykket i dag så har det nok stor innvirkning på avgjørelsen min. Det var en veldig god ide å ha de ut en og en, det skal jeg gjøre! Takk!:)

Skrevet

Jeg hadde ikke valgt en valp som skiller seg ut såpass "negativt" at det er "nødvendig" å spørre på et forum om man synes det er en god idé å velge denne valpen eller ikke. Den sjansen hadde jeg ikke orket å ta uansett hva oppdretter sa :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...