Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg?


Karikari1
 Share

Recommended Posts

Hei! Da er tiden kommet for å kjøpe min første valp! vært hundegal og lest alt jeg har kommet over av hunderaser siden jeg var ei lita jente. I dag er jeg 24, fått meg samboer og kjøpt hus vegg i vegg med marka. Er oppvokst med hund, schæfer og elghund. Derfor er valget falt på schæfer, men.. Jeg vil være sikker. Hunden vil bli en familie og turkompis, vi er begge svært aktive. Har noen tips og råd? Erfaring med schæfer eller andre gjeterhunder som førstegangshund? Gode oppdrettere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En schæfer kan være en god førstegangs hund viss du finner seriøse og flinke oppdrettere og gjør en god jobb med oppdragelsen. Personlig synes jeg det er en del snusk innen denne rasen, så vær nøye med valg av oppdretter! Det er også viktig å sette seg inn i hva denne rasen krever, og om du vil ha utstillingsvarianten eller bruksvarianten. Jeg synes du burde gå for utstillingsvarianten i første omgang, da disse ofte er litt lettere.

Har du noen gang sett på hvit gjeterhund? Det blir ofte sagt at denne rasen er en litt enklere rase en schæfer å ha med å gjøre. Så den kan jo sjekkes ut med mindre du er beinhard på at det skal være schæfer! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tanken hadde ikke slått meg en gang, men sjekka opp hvit gjeterhund og snakka til og med med en oppdretter som hadde både schæfer og HG, virker som dette er en "enklere rase" ifht jakt og vaktinnstinkter! Absolutt til vurdering:-)

Så bra! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du velger HG for å få en "schæfer light" så kan du gå på en smell gitt..... sjekk mentaliteten til foreldredyr, det er en del med dårlige nerver der ute, og mange som ikke er så veldig glad i mennesker.

De avles ikke på mot og belastbarhet slik som Schæferen og det gjør desverre at det avles på mange mentalt svake individer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men for all del! Det er masse flotte HG, og om man er forberedt på at det er en gjeterhund, som krever en del mentaltrening som spor, rundering eller lignende så kan det gå bra :) Jeg passer en her nå som er helt fantastisk i hodet. Og han er er en av grunnene til at jeg vurderer en HG til når den tid kommer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

What Hera said.

Det er nok ikke stor forskjell på HG og schäferen altså. Individuelle forskjeller er det selvsagt, men vær veldig nøye på oppdretter og avlsdyr. Det er ikke kult å ha en stor hvit hund som er smånevrotisk.

Aktivisering, både fysisk og psykisk, er et must. Hilsen gulvet mitt, håndtaket på døren min, yuccapalma mi (Rip), monitorhøytalerene mine, tannbørsten til roomie, treet i hagen (rip) og det splitter nye sengetøyet mitt.

Edit: De aller fleste HG jeg har møtt har vært veldig gode. Kun ett unntak så vidt jeg husker, og det var ei tispe som ikke var superfornøyd i nye miljøer. Ellers er mange av fellestrekkene at de er kjempegode med andre hunder, "snakker" mye (vet ikke om schäferne gjør det) og at de generelt er veldig greie. Ikke oversosiale, men ikke asosiale heller. Bare litt "likegyldig" til de menneskene som ikke er en del av flokken på en måte.

Jeg angrer overhodet ikke på at jeg skaffet meg HG altså, men jeg har brukt helt avsindig mye tid på å få han noenlunde "ordentlig" nå i unghundperioden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

What Hera said.

Det er nok ikke stor forskjell på HG og schäferen altså. Individuelle forskjeller er det selvsagt, men vær veldig nøye på oppdretter og avlsdyr. Det er ikke kult å ha en stor hvit hund som er smånevrotisk.

Aktivisering, både fysisk og psykisk, er et must. Hilsen gulvet mitt, håndtaket på døren min, yuccapalma mi (Rip), monitorhøytalerene mine, tannbørsten til roomie, treet i hagen (rip) og det splitter nye sengetøyet mitt.

Edit: De aller fleste HG jeg har møtt har vært veldig gode. Kun ett unntak så vidt jeg husker, og det var ei tispe som ikke var superfornøyd i nye miljøer. Ellers er mange av fellestrekkene at de er kjempegode med andre hunder, "snakker" mye (vet ikke om schäferne gjør det) og at de generelt er veldig greie. Ikke oversosiale, men ikke asosiale heller. Bare litt "likegyldig" til de menneskene som ikke er en del av flokken på en måte.

Jeg angrer overhodet ikke på at jeg skaffet meg HG altså, men jeg har brukt helt avsindig mye tid på å få han noenlunde "ordentlig" nå i unghundperioden.

Jeg hadde nok en dårlig start på min "HG karriere" Min egen har vært det man kan kalle litt spesiell :P

kjenner to stk som er avlivet pga fryktaggression mot mennesker. Disse har hatt dyktige eigere. Observerte også mye dårlig mentalitet på de jeg traff og fikk høre om mye dritt....

Heldigvis har jeg i det siste vært så heldig å få se noen gode eksemplarer av rasen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...