Gå til innhold
Hundesonen.no

Staff og Chihuahua


Recommended Posts

Guest Klematis
Skrevet

Nå har det seg slik at min nye kjæreste har en engelsk staff, og jeg har jo min lille Chihuahua.

Det er et artig syn på tur, det er ikke lenger fullt så mange som kommer løpende bort for å kose med Chihuahua'en når Staffe'n går ved siden av.

Staffen er en dame på 8 år, og min 2-åring er jo kastrert.

Jeg hørte jo at Staffer kan være litt mugne mot andre hunder, men jeg kan ikke si jeg har observert noe slikt.

Jeg synes Staffedamen er svært så tålmodig med min lille, det er som om hun ikke gidder å bry seg når han prøver å tøffe seg. Vanligvis er han svært så ydmyk og legger seg kjapt på ryggen, men han har et par ganger blitt meget gretten når hun har gått forbi hans aller helligste hus (Canvasburet han sover i), eller når han i går prøvde å nekte henne å komme opp i sofaen der han satt, i hennes hjem.

Hun bare så litt oppgitt ut, og satte seg ned.

Hun har advart han èn gang, men hun gjorde han ingenting, hun bare hoppet fram og skremte han.

Ellers er hun meget lydig, og hører på alle instrukser fra matfaren sin.

Det hender hun prøver å ri litt på han, tråkke på han, eller sette seg på han, men samtidig så kan hun ligge i sofaen mens han ligger halvveis i fanget mitt, og delvis oppå henne. Ingen problem.

Det er vel hennes matfar som er mest bekymret, jeg tenker at hvis hun hadde hatt lyst til å spise han til mellom-måltid, så hadde hun gjort det allerede. Hva tror dere?

Likevel har jeg tenkt at det er lurt at de ikke er alene sammen.

Hun er jo litt voldsom i sin fremtoning selv om hun er snill, og min lille tåler jo ikke så mye, han kan jo bli flat om hun setter seg på han, for eksempel...

Jeg lurer litt på hvorfor hun ikke bryr seg om han når han tøffer seg mot henne, er det fordi at han er så liten, eller fordi han er liten og kastrert?

Tror dere de store skjønner at han også er en hund, eller at de lurer på hva han er for noe rart?

Jeg synes min lille er veldig heldig med alle store hunder han møter, den eneste som har angrepet han var en liten hissig en på hans egen størrelse, ellers er store hunder svært så tålmodige med han, det er som om de ikke gidder å bry seg så mye.

Den perioden han var redd andre hunder etter at han ble angrepet, traff vi en 45-kg blandingshund noen ganger, og min lille glefset og knurret og var livredd, han hoppet etter ansiktet på den og var virkelig lite sjarmerende, men den store bare sto der og lot han holde på til han var ferdig.

Skrevet

Mine bryr seg så og si aldri om småhunder som er tøffe i trynet, de skjønner at det ikke er en reel trussel (Tuva har sagt ifra en gang til en Chi, men thats it og den var plagsom så jeg skjønner henne. Og det var bare en gi **** a lyd) Jeg tipper det kommer til å gå helt fint, siden damen er litt oppi årene så er hun sikkert ikke super voldsom i leken(noe som yngre Staffer gjerne er) Så jeg hadde ikke bekymret meg, men skilt dem når de er aleine, for det er en str forskjell og det kan skje uhell.

  • Like 3
Skrevet

Staffen er ikke muggen mot andre hunder, stort sett er den veldig tolmodig og leken, den kan derimot ha samkjønnsaggresjon, men det vil jo ikke bli et problem hos dere siden det er tispe og hannhund.

Skrevet

Du må prøve å se vekk fra størrelsen på hunden når det kommer til sosiale normer i hundeverden. Små hunder trenger sosialisering og miljøtrening på samme måte som store hunder. I voldsom lek hvor det blir litt voldsomt så kan størrelse ha noe å si. Men husk at adferden ikke er arvet med størrelsen på hunden. Mindre hunder som er sosialisert og moden kjenner sin plass, kan faktisk "parkere" en yngre bølle av en hund, uavhengig av størrelsesforskjell.

Guest Klematis
Skrevet

Det er helt sant, det, mini har heldigvis et godt språk, bortsett fra innimellom når han glemmer at han er bitteliten, og må tøffe seg litt.

Konsekvensene kan jo bli fatale for en på 3 kg, om en stor en bestemmer seg for å f.eks filleriste han. Det har heldigvis gått fint til nå.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...