Gå til innhold
Hundesonen.no

Staff og Chihuahua


Recommended Posts

Guest Klematis
Skrevet

Nå har det seg slik at min nye kjæreste har en engelsk staff, og jeg har jo min lille Chihuahua.

Det er et artig syn på tur, det er ikke lenger fullt så mange som kommer løpende bort for å kose med Chihuahua'en når Staffe'n går ved siden av.

Staffen er en dame på 8 år, og min 2-åring er jo kastrert.

Jeg hørte jo at Staffer kan være litt mugne mot andre hunder, men jeg kan ikke si jeg har observert noe slikt.

Jeg synes Staffedamen er svært så tålmodig med min lille, det er som om hun ikke gidder å bry seg når han prøver å tøffe seg. Vanligvis er han svært så ydmyk og legger seg kjapt på ryggen, men han har et par ganger blitt meget gretten når hun har gått forbi hans aller helligste hus (Canvasburet han sover i), eller når han i går prøvde å nekte henne å komme opp i sofaen der han satt, i hennes hjem.

Hun bare så litt oppgitt ut, og satte seg ned.

Hun har advart han èn gang, men hun gjorde han ingenting, hun bare hoppet fram og skremte han.

Ellers er hun meget lydig, og hører på alle instrukser fra matfaren sin.

Det hender hun prøver å ri litt på han, tråkke på han, eller sette seg på han, men samtidig så kan hun ligge i sofaen mens han ligger halvveis i fanget mitt, og delvis oppå henne. Ingen problem.

Det er vel hennes matfar som er mest bekymret, jeg tenker at hvis hun hadde hatt lyst til å spise han til mellom-måltid, så hadde hun gjort det allerede. Hva tror dere?

Likevel har jeg tenkt at det er lurt at de ikke er alene sammen.

Hun er jo litt voldsom i sin fremtoning selv om hun er snill, og min lille tåler jo ikke så mye, han kan jo bli flat om hun setter seg på han, for eksempel...

Jeg lurer litt på hvorfor hun ikke bryr seg om han når han tøffer seg mot henne, er det fordi at han er så liten, eller fordi han er liten og kastrert?

Tror dere de store skjønner at han også er en hund, eller at de lurer på hva han er for noe rart?

Jeg synes min lille er veldig heldig med alle store hunder han møter, den eneste som har angrepet han var en liten hissig en på hans egen størrelse, ellers er store hunder svært så tålmodige med han, det er som om de ikke gidder å bry seg så mye.

Den perioden han var redd andre hunder etter at han ble angrepet, traff vi en 45-kg blandingshund noen ganger, og min lille glefset og knurret og var livredd, han hoppet etter ansiktet på den og var virkelig lite sjarmerende, men den store bare sto der og lot han holde på til han var ferdig.

Skrevet

Mine bryr seg så og si aldri om småhunder som er tøffe i trynet, de skjønner at det ikke er en reel trussel (Tuva har sagt ifra en gang til en Chi, men thats it og den var plagsom så jeg skjønner henne. Og det var bare en gi **** a lyd) Jeg tipper det kommer til å gå helt fint, siden damen er litt oppi årene så er hun sikkert ikke super voldsom i leken(noe som yngre Staffer gjerne er) Så jeg hadde ikke bekymret meg, men skilt dem når de er aleine, for det er en str forskjell og det kan skje uhell.

  • Like 3
Skrevet

Staffen er ikke muggen mot andre hunder, stort sett er den veldig tolmodig og leken, den kan derimot ha samkjønnsaggresjon, men det vil jo ikke bli et problem hos dere siden det er tispe og hannhund.

Skrevet

Du må prøve å se vekk fra størrelsen på hunden når det kommer til sosiale normer i hundeverden. Små hunder trenger sosialisering og miljøtrening på samme måte som store hunder. I voldsom lek hvor det blir litt voldsomt så kan størrelse ha noe å si. Men husk at adferden ikke er arvet med størrelsen på hunden. Mindre hunder som er sosialisert og moden kjenner sin plass, kan faktisk "parkere" en yngre bølle av en hund, uavhengig av størrelsesforskjell.

Guest Klematis
Skrevet

Det er helt sant, det, mini har heldigvis et godt språk, bortsett fra innimellom når han glemmer at han er bitteliten, og må tøffe seg litt.

Konsekvensene kan jo bli fatale for en på 3 kg, om en stor en bestemmer seg for å f.eks filleriste han. Det har heldigvis gått fint til nå.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...