Gå til innhold
Hundesonen.no

Golden vs Labrador


Raksha
 Share

Recommended Posts

Hva er forskjellene? Nå tenker jeg "showvarianten". Jeg har meget ymse erfaring med labradorer, men kun god erfaring med goldens. Noen som kjenner begge variantene godt som kan fortelle meg forskjellene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I stor grad har jeg inntrykk av at det er pelsmengden. :P

Jeg har også inntrykk av at labradoren er mer energisk (og dermed krevende i den retningen), men er jeg er ikke helt sikker på om det er individforskjeller eller ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo bare erfaring med Amigoen av golden, og han var alt jeg ønsket meg i en hund, egentlig, en sånn once in a lifetimer. Han hadde mange raketter i baken om man ønsket det. Og var rolig når man ønsket det. :)

Amigo sin skyld at jeg ønsker meg golden som neste familiehund. :lol: Han var fin han. :wub:

Min erfaring tilsier at golden er hakket mykere og mer sanset enn labrador. Labradoren er mer "jeg går rett på samme hva jeg støter på", ikke noe vondt i noen av dem. Begge er stort sett happy go lucky, men jeg har møtt min andel drittale unge labradorhanner.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradordamen med 5 golden-naboer mener:

*Størrelsen. En golden retrieverhann er utrolig svær i forhold til en labradortispe. Jeg vil anta det er oppmot 10kg forskjell mellom dem, og iallefall 5-10 cm høydediff.

*Pelsen. Labradoren min kan mellomtørkes i yttergangen, klappes lett på magen og all sanden faller av. Goldenen må nesten dusjes, for det setter seg i alt av faner både på bein, mage, hals og hale. Røytemessig er det jo et valg om enten en milliard mellomlange hår vs en milliard kortere hår. Begge har pros and cons, så for min del har det lite å si.

Generelt sett så er begge rasene så STORE raser, med så store forskjeller intra seg, at det sånn sett er umulig å si noe konkret om atferdsmessige forskjeller. Du kan ha urasetypiske goldens og labradorer som krysskorrelerer mellom rasene omtrent som et standard venn diagram. Vil tro det tilnærmer seg mer denne figuren:

IMAGE21.jpg

Jeg synes Labradoren har det lille "cheeky" ekstra, men det kan jo like gjerne være meg og min oppdragelse på min hund som har gjort den slik jeg ønsker, ifht golden retrieverene i gata som har ymse eiere. Labradoren min gir meg et mer intelligent inntrykk, mens goldenene virker mer ufokuserte/lett distraherte. Men det kan like gjerne være - som nevnt - treningsforskjeller. Goldenene bjeffer mye mer enn labradoren min, men igjen så lar ikke jeg hunden min stå å kjede seg i bånd utenfor huset, mens goldeneierene gjør det :P Jeg har også inntrykk av at det er mer HD/AD og hudproblemer på goldenen enn labrador, men det kan nok en gang bare være de linjene jeg har vært innom.

Så for å konkludere, det er så mye avlsmateriale om vi ser på norge, sverige og tildels danmark under ett, at du kan finne en labrador og en golden stort sett som du måtte ønske :) Det er dermed kun utseendet du sitter igjen med som største differens.

Men det er bare meg, da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

I stor grad har jeg inntrykk av at det er pelsmengden. :P

Jeg har også inntrykk av at labradoren er mer energisk (og dermed krevende i den retningen), men er jeg er ikke helt sikker på om det er individforskjeller eller ikke.

I forhold til en golden merkelapper jeg labradoren som en middels propell..

I tilegg så er det stor oppdrett på utstillingslinjene hos golden, det er vesentlig mer futt i jaktgolden, men det blir litt feil å skaffe seg det om man ikke har tenkt til å bruke hunden i jakt. Med en vanlig labrador havner man midt i midten. For min egen del trenger hundeholdet litt krydder og utfordring, og jeg elsker at det er litt fart i hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I forhold til en golden merkelapper jeg labradoren som en middels propell..

I tilegg så er det stor oppdrett på utstillingslinjene hos golden, det er vesentlig mer futt i jaktgolden, men det blir litt feil å skaffe seg det om man ikke har tenkt til å bruke hunden i jakt. Med en vanlig labrador havner man midt i midten. For min egen del trenger hundeholdet litt krydder og utfordring, og jeg elsker at det er litt fart i hunden.

Jaktgolden blir det nok ikke sånn ting er i dag, kan jo selvsagt hende at ting endrer seg innen vi skal ha stor familiehund igjen, men skal jeg brått "drive" organisert med trening av noe slag, så blir det heller hjerterasen min istede (riesen). Men jeg har vel heller aldri møtt daffe late goldens. De er stort sett med på alt, men jeg syns det er mer avbalanserte og mykere enn labradoren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Jaktgolden blir det nok ikke sånn ting er i dag, kan jo selvsagt hende at ting endrer seg innen vi skal ha stor familiehund igjen, men skal jeg brått "drive" organisert med trening av noe slag, så blir det heller hjerterasen min istede (riesen). Men jeg har vel heller aldri møtt daffe late goldens. De er stort sett med på alt, men jeg syns det er mer avbalanserte og mykere enn labradoren.

Jeg vil vel kanskje ikke kalle dem daffe, men tempoet er betraktelig lavere enn hos enn livlig labbe.. Det er bare mine erfaringer, jeg har vokst opp med golden og hatt 3 labber i hus gjennom årenes løp, nå har vi en. Som @Kangerlussuaq skriver så har jeg også opplevd det som litt distraherte og umotiverte under jobbing, men dette kan jo bare være dårlige eksempler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil vel kanskje ikke kalle dem daffe, men tempoet er betraktelig lavere enn hos enn livlig labbe.. Det er bare mine erfaringer, jeg har vokst opp med golden og hatt 3 labber i hus gjennom årenes løp, nå har vi en. Som @Kangerlussuaq skriver så har jeg også opplevd det som litt distraherte og umotiverte under jobbing, men dette kan jo bare være dårlige eksempler.

Skjønner :) Blir neppe noe særlig jobbing her, utover normal hverdagslydighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo bare erfaring med Amigoen av golden, og han var alt jeg ønsket meg i en hund, egentlig, en sånn once in a lifetimer. Han hadde mange raketter i baken om man ønsket det. Og var rolig når man ønsket det. :)

Kan si det samme om min labrador, Cita :) Once in a lifetimer, definitivt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Kan si det samme om min labrador, Cita :)Once in a lifetimer, definitivt.

Det er ingen hemmelighet at jeg er særdeles svak for labradorer, men jeg tror faktisk de fleste av disse har muligheten til å få den hedersbetegnelsen.. Herlige dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men sånn generelt sett så kan jeg få en relativt lett showgolden tispe som er med på alt, perfekt familiehund som er med på skiturer, sykkelturer, surre rundt på gården, bestis til ungen og i det heletatt aktiv, men ikke hyper, familiehund? Om jeg leter litt?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også inntrykk av at det er mer HD/AD og hudproblemer på goldenen enn labrador, men det kan nok en gang bare være de linjene jeg har vært innom.

Jeg var utplassert på avlssenteret for førerhunder her i England og de sa akkurat det samme. De har mer helseproblemer, især hudproblemer, på sine goldens enn på sine labradorer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men sånn generelt sett så kan jeg få en relativt lett showgolden tispe som er med på alt, perfekt familiehund som er med på skiturer, sykkelturer, surre rundt på gården, bestis til ungen og i det heletatt aktiv, men ikke hyper, familiehund? Om jeg leter litt?

Jepp :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var utplassert på avlssenteret for førerhunder her i England og de sa akkurat det samme. De har mer helseproblemer, især hudproblemer, på sine goldens enn på sine labradorer.

Shit pomfritt, kult at min spidey sense har litt korrekt da! :) Takk for fakta-innspill, det er gull verdt for en hver diskusjon som ofte inneholder mye synsing :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha møtt min lille andel av begge raser:

Labradoren er "blond og dum" (sagt med kjærlighet). De er glade, same shit hva som hender. Livet har ingen bekymringer, bare happy happy happy

Golden bruker litt mer energi på tenking en gang i blant

Hadde ikke labbisen røytet så mye små korte hår, som tilogmed sitter fast på osten FØR pakningen i det hele tatt er åpnet, hadde jeg hatt 3 slike i sofaen!!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men sånn generelt sett så kan jeg få en relativt lett showgolden tispe som er med på alt, perfekt familiehund som er med på skiturer, sykkelturer, surre rundt på gården, bestis til ungen og i det heletatt aktiv, men ikke hyper, familiehund? Om jeg leter litt?

Helt klart :)

Min tante har alltid hatt goldens, fra den gang de var gyldne og relativt små, til nå når de er hvite og større. Alle hennes hunder har vært flotte og gode hunder, som har vært med på alt. Ikke dorske og late, som jeg ser golden kan beskrives som, men likevel aldri hypre. Det kommer nok an på hvilken livsstil man har vil jeg tro, det er jo veldig tilpasningsdyktige hunder. De individene min tante har hatt vil jeg i alle fall beskrive som perfekte familiehunder. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men sånn generelt sett så kan jeg få en relativt lett showgolden tispe som er med på alt, perfekt familiehund som er med på skiturer, sykkelturer, surre rundt på gården, bestis til ungen og i det heletatt aktiv, men ikke hyper, familiehund? Om jeg leter litt?

Ja, det tror jeg. Amigo var jo reinspikka showgolden (selv om det ikke så sånn med sine skarve 30 kg). Har inntrykk av at de aller fleste goldens er ålreite hunder. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det tror jeg. Amigo var jo reinspikka showgolden (selv om det ikke så sånn med sine skarve 30 kg). Har inntrykk av at de aller fleste goldens er ålreite hunder. :)

Er akkurat det vi vil ha - en tvers gjennom ålreit hund, uten ekstreme trekk av noe slag. Rett og slett en god gammeldags familiehund som er med på alt, og bare tar alt på strak arm uten noe om og men, og uten noe ekstreme trekk, enten det er jakt, redsler, pels eller eksteriør. Rett og slett en golden eller labrador. Men jeg siden jeg liker goldens best, så holder vi en knapp på den. (Bonden er helt enig, og dette er en hypotetisk hund om en 5-6 år - når gjengen her er blitt gamle og grå alle tre.)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er akkurat det vi vil ha - en tvers gjennom ålreit hund, uten ekstreme trekk av noe slag. Rett og slett en god gammeldags familiehund som er med på alt, og bare tar alt på strak arm uten noe om og men, og uten noe ekstreme trekk, enten det er jakt, redsler, pels eller eksteriør. Rett og slett en golden eller labrador. Men jeg siden jeg liker goldens best, så holder vi en knapp på den. (Bonden er helt enig, og dette er en hypotetisk hund om en 5-6 år - når gjengen her er blitt gamle og grå alle tre.)

Og jeg tror det blir et innmari bra valg! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt subjektive inntrykk er at det finnes mer nervøsitet blant goldener enn blant labradorer; mer pysete. Men det er sikkert fordi jeg kjenner et par goldener (av showlinjer) som sliter med angst/miljøredsel og tildels bjeffing/utagering mot folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...