Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva er forskjellene? Nå tenker jeg "showvarianten". Jeg har meget ymse erfaring med labradorer, men kun god erfaring med goldens. Noen som kjenner begge variantene godt som kan fortelle meg forskjellene?

Skrevet

I stor grad har jeg inntrykk av at det er pelsmengden. :P

Jeg har også inntrykk av at labradoren er mer energisk (og dermed krevende i den retningen), men er jeg er ikke helt sikker på om det er individforskjeller eller ikke.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har jo bare erfaring med Amigoen av golden, og han var alt jeg ønsket meg i en hund, egentlig, en sånn once in a lifetimer. Han hadde mange raketter i baken om man ønsket det. Og var rolig når man ønsket det. :)

Skrevet

Jeg har jo bare erfaring med Amigoen av golden, og han var alt jeg ønsket meg i en hund, egentlig, en sånn once in a lifetimer. Han hadde mange raketter i baken om man ønsket det. Og var rolig når man ønsket det. :)

Amigo sin skyld at jeg ønsker meg golden som neste familiehund. :lol: Han var fin han. :wub:

Min erfaring tilsier at golden er hakket mykere og mer sanset enn labrador. Labradoren er mer "jeg går rett på samme hva jeg støter på", ikke noe vondt i noen av dem. Begge er stort sett happy go lucky, men jeg har møtt min andel drittale unge labradorhanner.

  • Like 1
Skrevet

Labradordamen med 5 golden-naboer mener:

*Størrelsen. En golden retrieverhann er utrolig svær i forhold til en labradortispe. Jeg vil anta det er oppmot 10kg forskjell mellom dem, og iallefall 5-10 cm høydediff.

*Pelsen. Labradoren min kan mellomtørkes i yttergangen, klappes lett på magen og all sanden faller av. Goldenen må nesten dusjes, for det setter seg i alt av faner både på bein, mage, hals og hale. Røytemessig er det jo et valg om enten en milliard mellomlange hår vs en milliard kortere hår. Begge har pros and cons, så for min del har det lite å si.

Generelt sett så er begge rasene så STORE raser, med så store forskjeller intra seg, at det sånn sett er umulig å si noe konkret om atferdsmessige forskjeller. Du kan ha urasetypiske goldens og labradorer som krysskorrelerer mellom rasene omtrent som et standard venn diagram. Vil tro det tilnærmer seg mer denne figuren:

IMAGE21.jpg

Jeg synes Labradoren har det lille "cheeky" ekstra, men det kan jo like gjerne være meg og min oppdragelse på min hund som har gjort den slik jeg ønsker, ifht golden retrieverene i gata som har ymse eiere. Labradoren min gir meg et mer intelligent inntrykk, mens goldenene virker mer ufokuserte/lett distraherte. Men det kan like gjerne være - som nevnt - treningsforskjeller. Goldenene bjeffer mye mer enn labradoren min, men igjen så lar ikke jeg hunden min stå å kjede seg i bånd utenfor huset, mens goldeneierene gjør det :P Jeg har også inntrykk av at det er mer HD/AD og hudproblemer på goldenen enn labrador, men det kan nok en gang bare være de linjene jeg har vært innom.

Så for å konkludere, det er så mye avlsmateriale om vi ser på norge, sverige og tildels danmark under ett, at du kan finne en labrador og en golden stort sett som du måtte ønske :) Det er dermed kun utseendet du sitter igjen med som største differens.

Men det er bare meg, da :P

Guest Bølla
Skrevet

I stor grad har jeg inntrykk av at det er pelsmengden. :P

Jeg har også inntrykk av at labradoren er mer energisk (og dermed krevende i den retningen), men er jeg er ikke helt sikker på om det er individforskjeller eller ikke.

I forhold til en golden merkelapper jeg labradoren som en middels propell..

I tilegg så er det stor oppdrett på utstillingslinjene hos golden, det er vesentlig mer futt i jaktgolden, men det blir litt feil å skaffe seg det om man ikke har tenkt til å bruke hunden i jakt. Med en vanlig labrador havner man midt i midten. For min egen del trenger hundeholdet litt krydder og utfordring, og jeg elsker at det er litt fart i hunden.

Skrevet

I forhold til en golden merkelapper jeg labradoren som en middels propell..

I tilegg så er det stor oppdrett på utstillingslinjene hos golden, det er vesentlig mer futt i jaktgolden, men det blir litt feil å skaffe seg det om man ikke har tenkt til å bruke hunden i jakt. Med en vanlig labrador havner man midt i midten. For min egen del trenger hundeholdet litt krydder og utfordring, og jeg elsker at det er litt fart i hunden.

Jaktgolden blir det nok ikke sånn ting er i dag, kan jo selvsagt hende at ting endrer seg innen vi skal ha stor familiehund igjen, men skal jeg brått "drive" organisert med trening av noe slag, så blir det heller hjerterasen min istede (riesen). Men jeg har vel heller aldri møtt daffe late goldens. De er stort sett med på alt, men jeg syns det er mer avbalanserte og mykere enn labradoren.

Guest Bølla
Skrevet

Jaktgolden blir det nok ikke sånn ting er i dag, kan jo selvsagt hende at ting endrer seg innen vi skal ha stor familiehund igjen, men skal jeg brått "drive" organisert med trening av noe slag, så blir det heller hjerterasen min istede (riesen). Men jeg har vel heller aldri møtt daffe late goldens. De er stort sett med på alt, men jeg syns det er mer avbalanserte og mykere enn labradoren.

Jeg vil vel kanskje ikke kalle dem daffe, men tempoet er betraktelig lavere enn hos enn livlig labbe.. Det er bare mine erfaringer, jeg har vokst opp med golden og hatt 3 labber i hus gjennom årenes løp, nå har vi en. Som @Kangerlussuaq skriver så har jeg også opplevd det som litt distraherte og umotiverte under jobbing, men dette kan jo bare være dårlige eksempler.

Skrevet

Jeg vil vel kanskje ikke kalle dem daffe, men tempoet er betraktelig lavere enn hos enn livlig labbe.. Det er bare mine erfaringer, jeg har vokst opp med golden og hatt 3 labber i hus gjennom årenes løp, nå har vi en. Som @Kangerlussuaq skriver så har jeg også opplevd det som litt distraherte og umotiverte under jobbing, men dette kan jo bare være dårlige eksempler.

Skjønner :) Blir neppe noe særlig jobbing her, utover normal hverdagslydighet.

Skrevet

Jeg har jo bare erfaring med Amigoen av golden, og han var alt jeg ønsket meg i en hund, egentlig, en sånn once in a lifetimer. Han hadde mange raketter i baken om man ønsket det. Og var rolig når man ønsket det. :)

Kan si det samme om min labrador, Cita :) Once in a lifetimer, definitivt.

  • Like 1
Guest Bølla
Skrevet

Kan si det samme om min labrador, Cita :)Once in a lifetimer, definitivt.

Det er ingen hemmelighet at jeg er særdeles svak for labradorer, men jeg tror faktisk de fleste av disse har muligheten til å få den hedersbetegnelsen.. Herlige dyr.

Skrevet

Men sånn generelt sett så kan jeg få en relativt lett showgolden tispe som er med på alt, perfekt familiehund som er med på skiturer, sykkelturer, surre rundt på gården, bestis til ungen og i det heletatt aktiv, men ikke hyper, familiehund? Om jeg leter litt?

  • Like 1
Skrevet
Jeg har også inntrykk av at det er mer HD/AD og hudproblemer på goldenen enn labrador, men det kan nok en gang bare være de linjene jeg har vært innom.

Jeg var utplassert på avlssenteret for førerhunder her i England og de sa akkurat det samme. De har mer helseproblemer, især hudproblemer, på sine goldens enn på sine labradorer.

Skrevet

Men sånn generelt sett så kan jeg få en relativt lett showgolden tispe som er med på alt, perfekt familiehund som er med på skiturer, sykkelturer, surre rundt på gården, bestis til ungen og i det heletatt aktiv, men ikke hyper, familiehund? Om jeg leter litt?

Jepp :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg var utplassert på avlssenteret for førerhunder her i England og de sa akkurat det samme. De har mer helseproblemer, især hudproblemer, på sine goldens enn på sine labradorer.

Shit pomfritt, kult at min spidey sense har litt korrekt da! :) Takk for fakta-innspill, det er gull verdt for en hver diskusjon som ofte inneholder mye synsing :P

Skrevet

Etter å ha møtt min lille andel av begge raser:

Labradoren er "blond og dum" (sagt med kjærlighet). De er glade, same shit hva som hender. Livet har ingen bekymringer, bare happy happy happy

Golden bruker litt mer energi på tenking en gang i blant

Hadde ikke labbisen røytet så mye små korte hår, som tilogmed sitter fast på osten FØR pakningen i det hele tatt er åpnet, hadde jeg hatt 3 slike i sofaen!!

  • Like 2
Skrevet

Men sånn generelt sett så kan jeg få en relativt lett showgolden tispe som er med på alt, perfekt familiehund som er med på skiturer, sykkelturer, surre rundt på gården, bestis til ungen og i det heletatt aktiv, men ikke hyper, familiehund? Om jeg leter litt?

Helt klart :)

Min tante har alltid hatt goldens, fra den gang de var gyldne og relativt små, til nå når de er hvite og større. Alle hennes hunder har vært flotte og gode hunder, som har vært med på alt. Ikke dorske og late, som jeg ser golden kan beskrives som, men likevel aldri hypre. Det kommer nok an på hvilken livsstil man har vil jeg tro, det er jo veldig tilpasningsdyktige hunder. De individene min tante har hatt vil jeg i alle fall beskrive som perfekte familiehunder. :)

Skrevet

Men sånn generelt sett så kan jeg få en relativt lett showgolden tispe som er med på alt, perfekt familiehund som er med på skiturer, sykkelturer, surre rundt på gården, bestis til ungen og i det heletatt aktiv, men ikke hyper, familiehund? Om jeg leter litt?

Ja, det tror jeg. Amigo var jo reinspikka showgolden (selv om det ikke så sånn med sine skarve 30 kg). Har inntrykk av at de aller fleste goldens er ålreite hunder. :)

  • Like 1
Skrevet

Ja, det tror jeg. Amigo var jo reinspikka showgolden (selv om det ikke så sånn med sine skarve 30 kg). Har inntrykk av at de aller fleste goldens er ålreite hunder. :)

Er akkurat det vi vil ha - en tvers gjennom ålreit hund, uten ekstreme trekk av noe slag. Rett og slett en god gammeldags familiehund som er med på alt, og bare tar alt på strak arm uten noe om og men, og uten noe ekstreme trekk, enten det er jakt, redsler, pels eller eksteriør. Rett og slett en golden eller labrador. Men jeg siden jeg liker goldens best, så holder vi en knapp på den. (Bonden er helt enig, og dette er en hypotetisk hund om en 5-6 år - når gjengen her er blitt gamle og grå alle tre.)

  • Like 2
Skrevet

Er akkurat det vi vil ha - en tvers gjennom ålreit hund, uten ekstreme trekk av noe slag. Rett og slett en god gammeldags familiehund som er med på alt, og bare tar alt på strak arm uten noe om og men, og uten noe ekstreme trekk, enten det er jakt, redsler, pels eller eksteriør. Rett og slett en golden eller labrador. Men jeg siden jeg liker goldens best, så holder vi en knapp på den. (Bonden er helt enig, og dette er en hypotetisk hund om en 5-6 år - når gjengen her er blitt gamle og grå alle tre.)

Og jeg tror det blir et innmari bra valg! :)

  • Like 1
Skrevet

Mitt subjektive inntrykk er at det finnes mer nervøsitet blant goldener enn blant labradorer; mer pysete. Men det er sikkert fordi jeg kjenner et par goldener (av showlinjer) som sliter med angst/miljøredsel og tildels bjeffing/utagering mot folk.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...