Gå til innhold
Hundesonen.no

Rottweiler - Agility?


SunsetYang
 Share

Recommended Posts

Kort: Er det forsvarlig å trene agility med rottweiler?

Kjenner ei som har sååå lyst til å trene agility med rottweileren sin på hobbybasis, men hun har fått beskjed fra noen personer om at rasen ikke egner seg for dette. Hovedsakelig pga kroppsbygning og hd/ad-problemer. Valpen er fra frirøntgede linjer, og elsker å løpe. Hun er bare 3 måneder, så det er jo lenge til det evt blir aktuelt. Men poenget er at jeg ser ingen grunn til at dette ikke skal kunne gå? Forutsatt at hun blir frirøntget først såklart. Eieren har ikke ambisjoner om å konkurrere, men er rottweilermenneske OG agilityentusiast. Så det er ikke snakk om toppfart, og ingen høye/veldig krevende hindre, kun for moro. Eieren er mildt sagt veldig opptatt av å passe på kroppen til valpen, og det er jo så trist å se at noen legger noe de virkelig har lyst til på hylla.

Er det noen her inne som har erfaring med dette dilemmaet? Er det rett og slett uansvarlig å trene slik med en rottweiler? Eller går det fint om man gjør det mindre krevende for kroppen?

Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En rottweiler er en hund som trenger å få brukt hodet og kroppen sin skikkelig, og jeg klarer ikke å se noe grunn for at man ikke skal kunne trene agility på hobbybasis med de? Kjør på og ha det gøy! :D

Ikke sant? Akkurat det jeg også tenker! Har en mistanke om at de folka som sa de ikke egner seg, ikke hadde så peiling egentlig... De hadde visstnok sagt at rottiser er for "klumsete".

Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke sant? Akkurat det jeg også tenker! Har en mistanke om at de folka som sa de ikke egner seg, ikke hadde så peiling egentlig... De hadde visstnok sagt at rottiser er for "klumsete".

Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Jeg trente agility på hobbybasis med den late, dumme og klumsete cockerspanielen min tidligere. Når til og med han fikk det til, da tror jeg de fleste raser og individer kan få det til :lol:

Men rottweilere er like forskjellige som individene i andre raser. Enkelte er store, tunge og vanskelige. Andre er spretne, kvikke og våkne. Og hobbybasis betyr tross alt hobbybasis, ikke at man har tenkt å satse høyt og komme inn i norgeseliten :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svaret er veldig enkelt, ja. Som du selv sier, det blir antagelig ingen topp hund konkurransemessig, men nå handler det ikke alltid om å vinne heller, helsemessig så er det ikke noe problem så lenge hunden er frisk.

Det er jo kun snakk om for moro skyld i egen hage :)

Vet om opp til flere som har brukt sanktene sine i ag, så hvorfor skulle ikke en rottis klare det?

 

Postet bilde

Oi, haha ja der sier du noe :P

Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ærlig talt.... Så lenge hunden er frisk nok, evt har fått bygd opp en godt muskuløs kropp som demper problemene knyttet til f.eks. HD eller patella - hvorfor skal man ikke da drive med noe som er supergøy for både hund og eier? :)

Er faktisk mange hunder med HD eller patella som ikke viser tegn til å ha det. Noen takler mer enn andre. Se an hunden!


Og hvorfor kan hun ikke starte med valpen? Er bare å vente med felthindrene (evt lage "vippe" av en planke på en vedkubbe e.l. og lage minimøne og sånt selv), legge hoppinnene på bakken og lære hunden føring mellom vingene på hoppet, gjennom tunnell. Bare leke og ha det moro med det. :)
Gir valpen mestringsfølelse og er gull verdt til senere. Men lydighet kommer først selvsagt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg trente agility med Berner sennenhund i flere år. Hun ble 9 år gammel og døde av kreft :P litt gammelhund stiv siste halvåret, men det var neppe ag sin skyld. Jeg er ikke veldig positiv til agility på konkurransenivå pga voldsomme belastninger, men jeg tror faktisk det er værre for de kjappe lette hundene med bråe vendinger og skeive landinger i høy fart. En rottis vil neppe ta så hardt i uansett. Hold den slank og i god form og vær flink til å varme opp, så ser jeg ikke noe problem med å trene ag på et aktiviseringsnivå med en rottis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selvtrent AG for moro skyld med både rottweiler og labrador, og det gikk så det suste ! Stilte aldri på stevner, men vi hadde det sabla moro på treningsbanen. Så lenge hunden er frisk i leddene og i fin fysisk form, er det bare å kjøre på. En rottis er så visst ingen porselensdokke !

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare ver påpasselig med god oppvarming. Eg har sjølv trent og konkurrert med ridgeback, som er en kraftig kar på 50 kg. Då han fyllte 5 år i fjor måtte eg gi meg pga av store belastninger.. Og karrieren blei kortvarig, han startet ved 2 års alderen. Som sagt ovenfor er det noen som påpeker at det er meir belastende for en lett hund som border collie. Men eg vil no si det er like belastende for ein sopass stor hund og sprette rundt. Det er vel meir normalt med krappe svinger på ein border collie enn en ridgeback/rottweiler.

Men om ein er forsiktig og tenker på både oppvarming og gå ned hunden etter trening så går det nok heilt fint :)Eg var veldig uerfaren då eg først startet, og blei overivrig. Så eg kan nok bare takke meg sjølv for at hunden min måtte kutte det ut :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...