Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kort: Er det forsvarlig å trene agility med rottweiler?

Kjenner ei som har sååå lyst til å trene agility med rottweileren sin på hobbybasis, men hun har fått beskjed fra noen personer om at rasen ikke egner seg for dette. Hovedsakelig pga kroppsbygning og hd/ad-problemer. Valpen er fra frirøntgede linjer, og elsker å løpe. Hun er bare 3 måneder, så det er jo lenge til det evt blir aktuelt. Men poenget er at jeg ser ingen grunn til at dette ikke skal kunne gå? Forutsatt at hun blir frirøntget først såklart. Eieren har ikke ambisjoner om å konkurrere, men er rottweilermenneske OG agilityentusiast. Så det er ikke snakk om toppfart, og ingen høye/veldig krevende hindre, kun for moro. Eieren er mildt sagt veldig opptatt av å passe på kroppen til valpen, og det er jo så trist å se at noen legger noe de virkelig har lyst til på hylla.

Er det noen her inne som har erfaring med dette dilemmaet? Er det rett og slett uansvarlig å trene slik med en rottweiler? Eller går det fint om man gjør det mindre krevende for kroppen?

Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Skrevet

En rottweiler er en hund som trenger å få brukt hodet og kroppen sin skikkelig, og jeg klarer ikke å se noe grunn for at man ikke skal kunne trene agility på hobbybasis med de? Kjør på og ha det gøy! :D

  • Like 1
Skrevet

En rottweiler er en hund som trenger å få brukt hodet og kroppen sin skikkelig, og jeg klarer ikke å se noe grunn for at man ikke skal kunne trene agility på hobbybasis med de? Kjør på og ha det gøy! :D

Ikke sant? Akkurat det jeg også tenker! Har en mistanke om at de folka som sa de ikke egner seg, ikke hadde så peiling egentlig... De hadde visstnok sagt at rottiser er for "klumsete".

Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Skrevet

Ikke sant? Akkurat det jeg også tenker! Har en mistanke om at de folka som sa de ikke egner seg, ikke hadde så peiling egentlig... De hadde visstnok sagt at rottiser er for "klumsete".

Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Jeg trente agility på hobbybasis med den late, dumme og klumsete cockerspanielen min tidligere. Når til og med han fikk det til, da tror jeg de fleste raser og individer kan få det til :lol:

Men rottweilere er like forskjellige som individene i andre raser. Enkelte er store, tunge og vanskelige. Andre er spretne, kvikke og våkne. Og hobbybasis betyr tross alt hobbybasis, ikke at man har tenkt å satse høyt og komme inn i norgeseliten :)

  • Like 1
Skrevet

Svaret er veldig enkelt, ja. Som du selv sier, det blir antagelig ingen topp hund konkurransemessig, men nå handler det ikke alltid om å vinne heller, helsemessig så er det ikke noe problem så lenge hunden er frisk.

Skrevet

Svaret er veldig enkelt, ja. Som du selv sier, det blir antagelig ingen topp hund konkurransemessig, men nå handler det ikke alltid om å vinne heller, helsemessig så er det ikke noe problem så lenge hunden er frisk.

Det er jo kun snakk om for moro skyld i egen hage :)

Vet om opp til flere som har brukt sanktene sine i ag, så hvorfor skulle ikke en rottis klare det?

 

Postet bilde

Oi, haha ja der sier du noe :P

Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Skrevet

Ærlig talt.... Så lenge hunden er frisk nok, evt har fått bygd opp en godt muskuløs kropp som demper problemene knyttet til f.eks. HD eller patella - hvorfor skal man ikke da drive med noe som er supergøy for både hund og eier? :)

Er faktisk mange hunder med HD eller patella som ikke viser tegn til å ha det. Noen takler mer enn andre. Se an hunden!


Og hvorfor kan hun ikke starte med valpen? Er bare å vente med felthindrene (evt lage "vippe" av en planke på en vedkubbe e.l. og lage minimøne og sånt selv), legge hoppinnene på bakken og lære hunden føring mellom vingene på hoppet, gjennom tunnell. Bare leke og ha det moro med det. :)
Gir valpen mestringsfølelse og er gull verdt til senere. Men lydighet kommer først selvsagt :)

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg trente agility med Berner sennenhund i flere år. Hun ble 9 år gammel og døde av kreft :P litt gammelhund stiv siste halvåret, men det var neppe ag sin skyld. Jeg er ikke veldig positiv til agility på konkurransenivå pga voldsomme belastninger, men jeg tror faktisk det er værre for de kjappe lette hundene med bråe vendinger og skeive landinger i høy fart. En rottis vil neppe ta så hardt i uansett. Hold den slank og i god form og vær flink til å varme opp, så ser jeg ikke noe problem med å trene ag på et aktiviseringsnivå med en rottis.

Skrevet

Jeg har selvtrent AG for moro skyld med både rottweiler og labrador, og det gikk så det suste ! Stilte aldri på stevner, men vi hadde det sabla moro på treningsbanen. Så lenge hunden er frisk i leddene og i fin fysisk form, er det bare å kjøre på. En rottis er så visst ingen porselensdokke !

  • Like 1
Skrevet

Bare ver påpasselig med god oppvarming. Eg har sjølv trent og konkurrert med ridgeback, som er en kraftig kar på 50 kg. Då han fyllte 5 år i fjor måtte eg gi meg pga av store belastninger.. Og karrieren blei kortvarig, han startet ved 2 års alderen. Som sagt ovenfor er det noen som påpeker at det er meir belastende for en lett hund som border collie. Men eg vil no si det er like belastende for ein sopass stor hund og sprette rundt. Det er vel meir normalt med krappe svinger på ein border collie enn en ridgeback/rottweiler.

Men om ein er forsiktig og tenker på både oppvarming og gå ned hunden etter trening så går det nok heilt fint :)Eg var veldig uerfaren då eg først startet, og blei overivrig. Så eg kan nok bare takke meg sjølv for at hunden min måtte kutte det ut :(

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...