Gå til innhold
Hundesonen.no

Rottweiler - Agility?


SunsetYang
 Share

Recommended Posts

Kort: Er det forsvarlig å trene agility med rottweiler?

Kjenner ei som har sååå lyst til å trene agility med rottweileren sin på hobbybasis, men hun har fått beskjed fra noen personer om at rasen ikke egner seg for dette. Hovedsakelig pga kroppsbygning og hd/ad-problemer. Valpen er fra frirøntgede linjer, og elsker å løpe. Hun er bare 3 måneder, så det er jo lenge til det evt blir aktuelt. Men poenget er at jeg ser ingen grunn til at dette ikke skal kunne gå? Forutsatt at hun blir frirøntget først såklart. Eieren har ikke ambisjoner om å konkurrere, men er rottweilermenneske OG agilityentusiast. Så det er ikke snakk om toppfart, og ingen høye/veldig krevende hindre, kun for moro. Eieren er mildt sagt veldig opptatt av å passe på kroppen til valpen, og det er jo så trist å se at noen legger noe de virkelig har lyst til på hylla.

Er det noen her inne som har erfaring med dette dilemmaet? Er det rett og slett uansvarlig å trene slik med en rottweiler? Eller går det fint om man gjør det mindre krevende for kroppen?

Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En rottweiler er en hund som trenger å få brukt hodet og kroppen sin skikkelig, og jeg klarer ikke å se noe grunn for at man ikke skal kunne trene agility på hobbybasis med de? Kjør på og ha det gøy! :D

Ikke sant? Akkurat det jeg også tenker! Har en mistanke om at de folka som sa de ikke egner seg, ikke hadde så peiling egentlig... De hadde visstnok sagt at rottiser er for "klumsete".

Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke sant? Akkurat det jeg også tenker! Har en mistanke om at de folka som sa de ikke egner seg, ikke hadde så peiling egentlig... De hadde visstnok sagt at rottiser er for "klumsete".

Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Jeg trente agility på hobbybasis med den late, dumme og klumsete cockerspanielen min tidligere. Når til og med han fikk det til, da tror jeg de fleste raser og individer kan få det til :lol:

Men rottweilere er like forskjellige som individene i andre raser. Enkelte er store, tunge og vanskelige. Andre er spretne, kvikke og våkne. Og hobbybasis betyr tross alt hobbybasis, ikke at man har tenkt å satse høyt og komme inn i norgeseliten :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svaret er veldig enkelt, ja. Som du selv sier, det blir antagelig ingen topp hund konkurransemessig, men nå handler det ikke alltid om å vinne heller, helsemessig så er det ikke noe problem så lenge hunden er frisk.

Det er jo kun snakk om for moro skyld i egen hage :)

Vet om opp til flere som har brukt sanktene sine i ag, så hvorfor skulle ikke en rottis klare det?

 

Postet bilde

Oi, haha ja der sier du noe :P

Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ærlig talt.... Så lenge hunden er frisk nok, evt har fått bygd opp en godt muskuløs kropp som demper problemene knyttet til f.eks. HD eller patella - hvorfor skal man ikke da drive med noe som er supergøy for både hund og eier? :)

Er faktisk mange hunder med HD eller patella som ikke viser tegn til å ha det. Noen takler mer enn andre. Se an hunden!


Og hvorfor kan hun ikke starte med valpen? Er bare å vente med felthindrene (evt lage "vippe" av en planke på en vedkubbe e.l. og lage minimøne og sånt selv), legge hoppinnene på bakken og lære hunden føring mellom vingene på hoppet, gjennom tunnell. Bare leke og ha det moro med det. :)
Gir valpen mestringsfølelse og er gull verdt til senere. Men lydighet kommer først selvsagt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg trente agility med Berner sennenhund i flere år. Hun ble 9 år gammel og døde av kreft :P litt gammelhund stiv siste halvåret, men det var neppe ag sin skyld. Jeg er ikke veldig positiv til agility på konkurransenivå pga voldsomme belastninger, men jeg tror faktisk det er værre for de kjappe lette hundene med bråe vendinger og skeive landinger i høy fart. En rottis vil neppe ta så hardt i uansett. Hold den slank og i god form og vær flink til å varme opp, så ser jeg ikke noe problem med å trene ag på et aktiviseringsnivå med en rottis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selvtrent AG for moro skyld med både rottweiler og labrador, og det gikk så det suste ! Stilte aldri på stevner, men vi hadde det sabla moro på treningsbanen. Så lenge hunden er frisk i leddene og i fin fysisk form, er det bare å kjøre på. En rottis er så visst ingen porselensdokke !

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare ver påpasselig med god oppvarming. Eg har sjølv trent og konkurrert med ridgeback, som er en kraftig kar på 50 kg. Då han fyllte 5 år i fjor måtte eg gi meg pga av store belastninger.. Og karrieren blei kortvarig, han startet ved 2 års alderen. Som sagt ovenfor er det noen som påpeker at det er meir belastende for en lett hund som border collie. Men eg vil no si det er like belastende for ein sopass stor hund og sprette rundt. Det er vel meir normalt med krappe svinger på ein border collie enn en ridgeback/rottweiler.

Men om ein er forsiktig og tenker på både oppvarming og gå ned hunden etter trening så går det nok heilt fint :)Eg var veldig uerfaren då eg først startet, og blei overivrig. Så eg kan nok bare takke meg sjølv for at hunden min måtte kutte det ut :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...