Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kort: Er det forsvarlig å trene agility med rottweiler?

Kjenner ei som har sååå lyst til å trene agility med rottweileren sin på hobbybasis, men hun har fått beskjed fra noen personer om at rasen ikke egner seg for dette. Hovedsakelig pga kroppsbygning og hd/ad-problemer. Valpen er fra frirøntgede linjer, og elsker å løpe. Hun er bare 3 måneder, så det er jo lenge til det evt blir aktuelt. Men poenget er at jeg ser ingen grunn til at dette ikke skal kunne gå? Forutsatt at hun blir frirøntget først såklart. Eieren har ikke ambisjoner om å konkurrere, men er rottweilermenneske OG agilityentusiast. Så det er ikke snakk om toppfart, og ingen høye/veldig krevende hindre, kun for moro. Eieren er mildt sagt veldig opptatt av å passe på kroppen til valpen, og det er jo så trist å se at noen legger noe de virkelig har lyst til på hylla.

Er det noen her inne som har erfaring med dette dilemmaet? Er det rett og slett uansvarlig å trene slik med en rottweiler? Eller går det fint om man gjør det mindre krevende for kroppen?

Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Skrevet

En rottweiler er en hund som trenger å få brukt hodet og kroppen sin skikkelig, og jeg klarer ikke å se noe grunn for at man ikke skal kunne trene agility på hobbybasis med de? Kjør på og ha det gøy! :D

  • Like 1
Skrevet

En rottweiler er en hund som trenger å få brukt hodet og kroppen sin skikkelig, og jeg klarer ikke å se noe grunn for at man ikke skal kunne trene agility på hobbybasis med de? Kjør på og ha det gøy! :D

Ikke sant? Akkurat det jeg også tenker! Har en mistanke om at de folka som sa de ikke egner seg, ikke hadde så peiling egentlig... De hadde visstnok sagt at rottiser er for "klumsete".

Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Skrevet

Ikke sant? Akkurat det jeg også tenker! Har en mistanke om at de folka som sa de ikke egner seg, ikke hadde så peiling egentlig... De hadde visstnok sagt at rottiser er for "klumsete".

Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Jeg trente agility på hobbybasis med den late, dumme og klumsete cockerspanielen min tidligere. Når til og med han fikk det til, da tror jeg de fleste raser og individer kan få det til :lol:

Men rottweilere er like forskjellige som individene i andre raser. Enkelte er store, tunge og vanskelige. Andre er spretne, kvikke og våkne. Og hobbybasis betyr tross alt hobbybasis, ikke at man har tenkt å satse høyt og komme inn i norgeseliten :)

  • Like 1
Skrevet

Svaret er veldig enkelt, ja. Som du selv sier, det blir antagelig ingen topp hund konkurransemessig, men nå handler det ikke alltid om å vinne heller, helsemessig så er det ikke noe problem så lenge hunden er frisk.

Skrevet

Svaret er veldig enkelt, ja. Som du selv sier, det blir antagelig ingen topp hund konkurransemessig, men nå handler det ikke alltid om å vinne heller, helsemessig så er det ikke noe problem så lenge hunden er frisk.

Det er jo kun snakk om for moro skyld i egen hage :)

Vet om opp til flere som har brukt sanktene sine i ag, så hvorfor skulle ikke en rottis klare det?

 

Postet bilde

Oi, haha ja der sier du noe :P

Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Skrevet

Ærlig talt.... Så lenge hunden er frisk nok, evt har fått bygd opp en godt muskuløs kropp som demper problemene knyttet til f.eks. HD eller patella - hvorfor skal man ikke da drive med noe som er supergøy for både hund og eier? :)

Er faktisk mange hunder med HD eller patella som ikke viser tegn til å ha det. Noen takler mer enn andre. Se an hunden!


Og hvorfor kan hun ikke starte med valpen? Er bare å vente med felthindrene (evt lage "vippe" av en planke på en vedkubbe e.l. og lage minimøne og sånt selv), legge hoppinnene på bakken og lære hunden føring mellom vingene på hoppet, gjennom tunnell. Bare leke og ha det moro med det. :)
Gir valpen mestringsfølelse og er gull verdt til senere. Men lydighet kommer først selvsagt :)

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg trente agility med Berner sennenhund i flere år. Hun ble 9 år gammel og døde av kreft :P litt gammelhund stiv siste halvåret, men det var neppe ag sin skyld. Jeg er ikke veldig positiv til agility på konkurransenivå pga voldsomme belastninger, men jeg tror faktisk det er værre for de kjappe lette hundene med bråe vendinger og skeive landinger i høy fart. En rottis vil neppe ta så hardt i uansett. Hold den slank og i god form og vær flink til å varme opp, så ser jeg ikke noe problem med å trene ag på et aktiviseringsnivå med en rottis.

Skrevet

Jeg har selvtrent AG for moro skyld med både rottweiler og labrador, og det gikk så det suste ! Stilte aldri på stevner, men vi hadde det sabla moro på treningsbanen. Så lenge hunden er frisk i leddene og i fin fysisk form, er det bare å kjøre på. En rottis er så visst ingen porselensdokke !

  • Like 1
Skrevet

Bare ver påpasselig med god oppvarming. Eg har sjølv trent og konkurrert med ridgeback, som er en kraftig kar på 50 kg. Då han fyllte 5 år i fjor måtte eg gi meg pga av store belastninger.. Og karrieren blei kortvarig, han startet ved 2 års alderen. Som sagt ovenfor er det noen som påpeker at det er meir belastende for en lett hund som border collie. Men eg vil no si det er like belastende for ein sopass stor hund og sprette rundt. Det er vel meir normalt med krappe svinger på ein border collie enn en ridgeback/rottweiler.

Men om ein er forsiktig og tenker på både oppvarming og gå ned hunden etter trening så går det nok heilt fint :)Eg var veldig uerfaren då eg først startet, og blei overivrig. Så eg kan nok bare takke meg sjølv for at hunden min måtte kutte det ut :(

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...