Gå til innhold
Hundesonen.no

Rottweiler - Agility?


SunsetYang
 Share

Recommended Posts

Kort: Er det forsvarlig å trene agility med rottweiler?

Kjenner ei som har sååå lyst til å trene agility med rottweileren sin på hobbybasis, men hun har fått beskjed fra noen personer om at rasen ikke egner seg for dette. Hovedsakelig pga kroppsbygning og hd/ad-problemer. Valpen er fra frirøntgede linjer, og elsker å løpe. Hun er bare 3 måneder, så det er jo lenge til det evt blir aktuelt. Men poenget er at jeg ser ingen grunn til at dette ikke skal kunne gå? Forutsatt at hun blir frirøntget først såklart. Eieren har ikke ambisjoner om å konkurrere, men er rottweilermenneske OG agilityentusiast. Så det er ikke snakk om toppfart, og ingen høye/veldig krevende hindre, kun for moro. Eieren er mildt sagt veldig opptatt av å passe på kroppen til valpen, og det er jo så trist å se at noen legger noe de virkelig har lyst til på hylla.

Er det noen her inne som har erfaring med dette dilemmaet? Er det rett og slett uansvarlig å trene slik med en rottweiler? Eller går det fint om man gjør det mindre krevende for kroppen?

Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En rottweiler er en hund som trenger å få brukt hodet og kroppen sin skikkelig, og jeg klarer ikke å se noe grunn for at man ikke skal kunne trene agility på hobbybasis med de? Kjør på og ha det gøy! :D

Ikke sant? Akkurat det jeg også tenker! Har en mistanke om at de folka som sa de ikke egner seg, ikke hadde så peiling egentlig... De hadde visstnok sagt at rottiser er for "klumsete".

Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke sant? Akkurat det jeg også tenker! Har en mistanke om at de folka som sa de ikke egner seg, ikke hadde så peiling egentlig... De hadde visstnok sagt at rottiser er for "klumsete".

Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Jeg trente agility på hobbybasis med den late, dumme og klumsete cockerspanielen min tidligere. Når til og med han fikk det til, da tror jeg de fleste raser og individer kan få det til :lol:

Men rottweilere er like forskjellige som individene i andre raser. Enkelte er store, tunge og vanskelige. Andre er spretne, kvikke og våkne. Og hobbybasis betyr tross alt hobbybasis, ikke at man har tenkt å satse høyt og komme inn i norgeseliten :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svaret er veldig enkelt, ja. Som du selv sier, det blir antagelig ingen topp hund konkurransemessig, men nå handler det ikke alltid om å vinne heller, helsemessig så er det ikke noe problem så lenge hunden er frisk.

Det er jo kun snakk om for moro skyld i egen hage :)

Vet om opp til flere som har brukt sanktene sine i ag, så hvorfor skulle ikke en rottis klare det?

 

Postet bilde

Oi, haha ja der sier du noe :P

Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ærlig talt.... Så lenge hunden er frisk nok, evt har fått bygd opp en godt muskuløs kropp som demper problemene knyttet til f.eks. HD eller patella - hvorfor skal man ikke da drive med noe som er supergøy for både hund og eier? :)

Er faktisk mange hunder med HD eller patella som ikke viser tegn til å ha det. Noen takler mer enn andre. Se an hunden!


Og hvorfor kan hun ikke starte med valpen? Er bare å vente med felthindrene (evt lage "vippe" av en planke på en vedkubbe e.l. og lage minimøne og sånt selv), legge hoppinnene på bakken og lære hunden føring mellom vingene på hoppet, gjennom tunnell. Bare leke og ha det moro med det. :)
Gir valpen mestringsfølelse og er gull verdt til senere. Men lydighet kommer først selvsagt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg trente agility med Berner sennenhund i flere år. Hun ble 9 år gammel og døde av kreft :P litt gammelhund stiv siste halvåret, men det var neppe ag sin skyld. Jeg er ikke veldig positiv til agility på konkurransenivå pga voldsomme belastninger, men jeg tror faktisk det er værre for de kjappe lette hundene med bråe vendinger og skeive landinger i høy fart. En rottis vil neppe ta så hardt i uansett. Hold den slank og i god form og vær flink til å varme opp, så ser jeg ikke noe problem med å trene ag på et aktiviseringsnivå med en rottis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selvtrent AG for moro skyld med både rottweiler og labrador, og det gikk så det suste ! Stilte aldri på stevner, men vi hadde det sabla moro på treningsbanen. Så lenge hunden er frisk i leddene og i fin fysisk form, er det bare å kjøre på. En rottis er så visst ingen porselensdokke !

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare ver påpasselig med god oppvarming. Eg har sjølv trent og konkurrert med ridgeback, som er en kraftig kar på 50 kg. Då han fyllte 5 år i fjor måtte eg gi meg pga av store belastninger.. Og karrieren blei kortvarig, han startet ved 2 års alderen. Som sagt ovenfor er det noen som påpeker at det er meir belastende for en lett hund som border collie. Men eg vil no si det er like belastende for ein sopass stor hund og sprette rundt. Det er vel meir normalt med krappe svinger på ein border collie enn en ridgeback/rottweiler.

Men om ein er forsiktig og tenker på både oppvarming og gå ned hunden etter trening så går det nok heilt fint :)Eg var veldig uerfaren då eg først startet, og blei overivrig. Så eg kan nok bare takke meg sjølv for at hunden min måtte kutte det ut :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
    • Beklager så det nå  Var dårlig bilde på mobilen. Kos deg videre
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...