Gå til innhold
Hundesonen.no

Om store vs. små hunder


millemonk

Recommended Posts

Tussie er baby i hodet, men stor av vekst, så hun kan virke litt voldsom for noen av hundeeierne av små raser. Men det går jo fint hunder ha rjo et eget språk. Tussie legger seg som regel ned og synes det er moro å leke uansett størrelse. Håper vi kan hilse på hunder av alle størrelser når hun blir voksen også.

Den eneste bikkja som går omveier er en jack russel terrier som bjeffer seg sår i halsen når han ser oss. Men Tussie ser bare dumt på den og går videre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utblåsning: i dag når jeg gikk en liten tur rundt kvartalet ved jobben så ble Loke angrepet av hele to små kryp rett etter hverandre.Den ene var en liten skjegget terrier sak som gikk fullstendig bananas når vi prøvde å snike oss forbi (eieren ,en eldre mann hadde liksom parkert på gangfeltet over brua).Duste eieren sto og kosesnakket til beistet som beit i halen til Loke om hvor stor og stygg Loke var.(!)(heller stor og stygg enn liten og motbydelig..)

Neste gang var hele 3 minutter senere.Da kom det en liten dritt jack russel løs etter oss som fløy rett i strupen på Lokliten.Heldigvis har Loke mye pels i kragen og stor tålmodighet slik at ingen av hundene fikk en skramme.Eieren så jeg ikke snurten av.

Jeg kjenner at selv om jeg selv har en liten hund (jack russel faktisk)så begynner jeg å få hauger av fordommer mot sånne små hissigpropper og jeg prøver så godt jeg kan å unngå de slik at Loke ikke en gang skal få nok og plutselig forsvare seg mot et lite utyske.

For da vet jeg akkurat hvem sin feil det er.

Phuh...som sagt,en liten utblåsing...jeg får jo faktisk angst for at Loke skal gjøre akkurat det jeg hadde gjort hvis en dverg hadde angrepet meg -forsvart seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo som storhundeier selvfølgelig opplevd et par løfte-situasjoner. Og jeg sverger, hadde jeg vært sterk nok skulle jeg løftet Mona da de småhundeierne gjorde det - bare for å bevise idiotien i det. Første hunden var en sheltie da Mona var kanskje 5-6 mnd (og ikke STOR enda). Også er det japaneren til ei jeg kjenner, som hun bare MÅTTE løfte unna Mona siden den er så redd for andre store hunder (bedrer jo problemet når hun løfter den :roll: ) og tibetanske spanielen til bestevenninna mi. Sistnevnte har jeg klart å "redde" - nå tør hun å slippe han løs sammen med Mona uten å tro at hun skal brekke ryggen på han (også har jeg klart å lære dem innkalling, hehe).

MEN jeg har stort sett positivt inntrykk av folk med små hunder - det er vel heller jeg som er redd pga. at Mona kan være litt voldsom i hilsingen og jeg vil ikke at hun skal skremme noen. Men vi så jo på treffet i helgen på Felix og Kite (liten puddel og sheltie) at Mona var grei og forsiktig med dem :) Ofte lettere når de ikke er i bånd, da blir de ikke såå frempå ofte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wheaten er jo som før skrevet, en mellomstor hund, og jeg ser ikke på større hunder som en trussel, eneste er at jeg er litt skeptisk til veldig ville hunder og har også hatt noen heller dårlige møter med schâfer, uten at jeg har noe imot schâfere, "snille" schâfere :)

Er heller Tjorven som er mer skeptisk... Altså, sikkert motsetningen til Nena, Kristine :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingenting imot hverken store eller små hunder, kommer an på oppførsel. Jeg har en liten miniatyrhund som ikke tåler allverden, så jeg lar den ikke hilse på alt som kan krype og gå for å si det sånn. Jeg har mått nok av alt annet enn forståelsesfulle "storhundeiere" jeg også, som kjefter på meg hvis jeg ikke vil la hunden deres hilse på min. "Du må bare la de ordne opp selv" Sier de, mens beistet deres river og sliter i båndet, nei takk sier jeg...

Kan du forstå det?

Absolutt! Jeg er over hodet ikke for å la alle hunder hilse på hverandre. Jeg har nå begynt å ha min løs på et område i nærheten av der vi bor, siden det ser ut til å være "normen" der (på tidspunkter hvor det ikke er barn der), siden det ALLTID er noen som ikke forstår at de skal kalle til seg hunden sin når min går i bånd. Det er utrolig irriterende!

Hva jeg gjør når jeg møter en stor hund? Ingenting..? Gjør ingenting uansett hva slags hund jeg møter. Men hvis den andre hunden er løs, og eier er ute av syne eller hunden er ute av kontroll, så kan jeg finne på å løfte hunden min og gå vekk, ja. Fortell meg gjerne hva du mener er galt med det.

Det forsterker gjerne frykten hos hunden din dersom du løfter den opp når det kommer andre hunder. Det mener jeg er galt med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veel.. Jeg har en mellomstor BC som er livredd små hunder.. Ikke vet jeg grunnen (kanskje han har møtt på det samme JRT krapylet da han en gang var vestfossing, Annette?), men jeg foretrekker å løfte han opp når det kommer små hunder..

Neida. Jeg vil slett ikke ha en hund som tror han kan få hilse på alt av firbeinte (eller tobeinte), så jeg holder han inntill meg, og oppfører HAN seg pent (rolig, drar ikke i båndet o.l), og om den andre hunden oppfører seg pent, så kan han få hilse på om den andre eieren vil det.

Møtte forresten en gutt på en sykkel med en dachs i armene. Da han var ca 5 meter borte skrek han at jeg måtte passe hunden min, for "hans dachs pleide omtrent å spise større hunder hvis den fikk tak i noen".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått inntrykk av at svært mange eiere av små hunder ser på store hunder som en generell trussel.

Jeg har ikke tall på de gangene småhunder har blitt satt på armen (mens eieren småjogger i motsatt retning) når de møter meg og hunden min (schæfer). Gjerne med en mumling ala; "han så sulten ut!".

Hva med dere her inne? Hva slags holdninger har dere til større hunder, og hva gjør dere om dere møter en?

Jeg må innrømme at jeg irriterer meg litt over denne type hundeeiere, spesielt dersom deres egen lille hund er av den frekke typen (min ble omtrent banka av en hyper-sjefete dvergpinscher for noen uker siden :mrgreen: ), men det hadde jo vært litt greit å få høre hva dere tenker om saken!

Du får komme å hilse på oss da, jeg stusser no ikke på å sleppe løs de små sammen med store hunder(bortsett fra hannhunden for han liker ikke andre hannhunder) tispene mine kan jeg stole så passe på at jeg vet at de aldri flyr i noen andre hunder(de har aldri gjort det i hvertfall) og samojeden også kan fint slippes med andre hunder så lenge det ikke kommer en liten ukjent hund å knurrer til henne for da klikker hun men det har sine grunner da hun ble angrepet av en liten hund for noen år siden og den hunde var så hissig at når jeg tok den vekk i fra Aiwa så løp den faktisk bort igjen for å flyge i trynet på stakkars Aiwa en gang til(Aiwa endet opp med masse små arr rundt snuten)

Men hvis jeg skal løfte opp hundene mine hver gang det kommer en støre hund så tror jeg at jeg hadde hatt et stort problem til slutt, det er jo det samme som å si til hunden at huff nei den store hunden der er farlig den.

Nei jeg spør heller om de kan få hilse jeg for da roer mine hunder seg ned(de tar jo av når vi treffer andre hunder på tur). :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke tall på de gangene småhunder har blitt satt på armen (mens eieren småjogger i motsatt retning) når de møter meg og hunden min (schæfer). Gjerne med en mumling ala; "han så sulten ut!".

Men dette gjelder vel ikke de fleste småhundeiere du treffer? Eller?

Har inntrykk av at det har en del å si hvor man bor. Jeg bor et veldig hundetett område i Oslo. I vårt nabolag omgås de fleste (ikke alle, men den store majoriteten) hunder problemfritt, uansett rase og størrelse. Men når jeg er på besøk der jeg vokste opp - typisk "hus og hage"-område, er hundene der merkbart mindre sosiale enn det jeg er vant til fra Oslo. Og når jeg drar helt ut på landsbygda virker det som om mange av hundene der ikke omgås andre hunder i det hele tatt. (Ser da bort fra hundeeiere som er aktive i hundeklubber o.l.)

Sier ikke at det er noe galt med hundeeierne på landet, men hundene i byen får automatisk mye mer sosialisering. Og her MÅ du nesten ha en hund som kan omgås andre hvis du skal ha et hyggelig og avslappet hundehold. Skulle jeg løftet opp hundene hver gang vi treffer større hunder - noe som gjerne skjer med noen få minutters mellomrom når vi er ute og går - kunne jeg like gjerne luftet dem i bærevesker. Det er klart at det finnes hundeeiere som løfter opp hundene sine her også, men det er ikke vanlig blant de mange småhundeierne jeg kjenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har inntrykk av at det har en del å si hvor man bor. Jeg bor et veldig hundetett område i Oslo. I vårt nabolag omgås de fleste (ikke alle, men den store majoriteten) hunder problemfritt, uansett rase og størrelse. Men når jeg er på besøk der jeg vokste opp - typisk "hus og hage"-område, er hundene der merkbart mindre sosiale enn det jeg er vant til fra Oslo. Og når jeg drar helt ut på landsbygda virker det som om mange av hundene der ikke omgås andre hunder i det hele tatt. (Ser da bort fra hundeeiere som er aktive i hundeklubber o.l.)

Jepp..Når jeg bodde med min egen JRT i Olso så var liksom ikke det noe tema hvor store hundene var.Mitt inntrykk er også at byhunder er mye bedre sosialisert med hunder av alle typer og størrelse enn det bygdehundene jeg er omringet av nå er.(i likhet med eierene)

Her på bøgda har man et helt annet og mer asosialt hundehold.Dette gjelder også mange i hundeklubber har jeg erfart,-det er utrolig mange småttiser på treningene som blir tauet rundt meg og svartingen min ,eller løftet opp på armen på vei til bilen etc.(nå skal det sies at svartingen min er litt livlig på fellestreningene enda... )

Det er en helt annen hundeverden på bøgda og jeg er ikke så sikker på om ikke mange av hundene ville likt seg bedre i byen :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(kanskje han har møtt på det samme JRT krapylet da han en gang var vestfossing, Annette?),

Nei,det krapylet var ved jobben min,men i nærheten av der Puma kommer fra så bor det en arg liten kamp-pappilon så mulig den er synderen :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Store hunder vs små hunder... Det spiller ikke så stor rolle om de er små eller store, de kan være plagsomme nok uansett.

Har selv en nuffe og en mops, og merker at jeg finner meg i mer fra den lille.... Prøver å være "rettferdig", men allikevel er det stor forskjell på liten mops under stuebordet og stor nuffe med stuebordet på ryggen :)

Hadde en american akita (eller GJD som det het den gangen) tidligere. Vi var ute og gikk tur og hun ble angrepet av en løs og illsint toy puddel. Jeg "hoppet" i mellom og brølte til puddelen, og den forsvant nokså fort. Heldigvis, fordi hunden jeg hadde antagelig ville spist den opp. Overdriver litt nå, men den var riktig aggressiv ovenfor andre hunder. I akkurat den situasjonen synes jeg absolutt det var den lille hunden som var "verst".

Men hvis jeg først må velge, vil jeg heller bli angrepet av en liten hund enn av en stor en... Det er ikke tvil om at de ikke er i stand til å gjøre så stor skade (på meg) som en stor hund.

Av de bikkjene jeg har nå, er det den største som er snillest. Han er mye roligere og tryggere på seg selv enn den lille (som forøvrig aldri har blitt løftet opp i alle mulige situasjoner).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis jeg først må velge, vil jeg heller bli angrepet av en liten hund enn av en stor en... Det er ikke tvil om at de ikke er i stand til å gjøre så stor skade (på meg) som en stor hund.

Jo, det er klart.

Men jeg blir litt irritert over småhundeiere som ser ut til å tro at liten hund = null dressur, og at det "ikke er så farlig" om de gjør hva de vil. For store hunder er provokasjon like reelt om hunden er liten eller stor, og dersom de da svarer tilbake, får selvfølgelig de alltid skylda. Det kunne ofte vært unngått!

Understreker igjen at dette over hodet ikke gjelder alle småhundeiere, som noen ser ut til å tro at jeg mente. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt! Jeg er over hodet ikke for å la alle hunder hilse på hverandre. Jeg har nå begynt å ha min løs på et område i nærheten av der vi bor, siden det ser ut til å være "normen" der (på tidspunkter hvor det ikke er barn der), siden det ALLTID er noen som ikke forstår at de skal kalle til seg hunden sin når min går i bånd. Det er utrolig irriterende!

Det forsterker gjerne frykten hos hunden din dersom du løfter den opp når det kommer andre hunder. Det mener jeg er galt med det.

Hvilken frykt? Hvor har du det fra at hunden min er redd? Hehe.. Det er der du misforstår. Hunden er ikke redd, og det er ikke sånn at jeg dagligdags løfter henne når hun ser andre hunder, som sagt er det bare i spesielle situasjoner. Pluss at jeg alltid prøver å gjøre det på en måte som gjør at hun ikke merker det, før hun har sett denandre hunden eller noe slikt. Da er det ikke "Oi, der kommer en stor skummel hund og mamman min løfter meg opp, skummelt!" Da er det bare "Oi, jeg sitter på armen og koser meg, se der kommer det en hund, jeg vil ned å leke!" :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg løfter mine svært skjeldet opp.. Casper har det med å kjefte på de store hundene men det går bra.. de bare ser dumt på ham.. Speedy går veldig godt sammen med store hunder..

men treffer jeg løse hunder uten eier (store som små), løfter jeg mine opp.. de veier 1.5 og 2,4 kg så det er ikke noe alternativ å håpe på det beste..

mine hunder blir sluppet sammen med Lazita sine og de elsker samojeden deres:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...