Gå til innhold
Hundesonen.no

Om store vs. små hunder


millemonk

Recommended Posts

Skrevet

Tussie er baby i hodet, men stor av vekst, så hun kan virke litt voldsom for noen av hundeeierne av små raser. Men det går jo fint hunder ha rjo et eget språk. Tussie legger seg som regel ned og synes det er moro å leke uansett størrelse. Håper vi kan hilse på hunder av alle størrelser når hun blir voksen også.

Den eneste bikkja som går omveier er en jack russel terrier som bjeffer seg sår i halsen når han ser oss. Men Tussie ser bare dumt på den og går videre :)

Skrevet

Utblåsning: i dag når jeg gikk en liten tur rundt kvartalet ved jobben så ble Loke angrepet av hele to små kryp rett etter hverandre.Den ene var en liten skjegget terrier sak som gikk fullstendig bananas når vi prøvde å snike oss forbi (eieren ,en eldre mann hadde liksom parkert på gangfeltet over brua).Duste eieren sto og kosesnakket til beistet som beit i halen til Loke om hvor stor og stygg Loke var.(!)(heller stor og stygg enn liten og motbydelig..)

Neste gang var hele 3 minutter senere.Da kom det en liten dritt jack russel løs etter oss som fløy rett i strupen på Lokliten.Heldigvis har Loke mye pels i kragen og stor tålmodighet slik at ingen av hundene fikk en skramme.Eieren så jeg ikke snurten av.

Jeg kjenner at selv om jeg selv har en liten hund (jack russel faktisk)så begynner jeg å få hauger av fordommer mot sånne små hissigpropper og jeg prøver så godt jeg kan å unngå de slik at Loke ikke en gang skal få nok og plutselig forsvare seg mot et lite utyske.

For da vet jeg akkurat hvem sin feil det er.

Phuh...som sagt,en liten utblåsing...jeg får jo faktisk angst for at Loke skal gjøre akkurat det jeg hadde gjort hvis en dverg hadde angrepet meg -forsvart seg.

Skrevet

Jeg har jo som storhundeier selvfølgelig opplevd et par løfte-situasjoner. Og jeg sverger, hadde jeg vært sterk nok skulle jeg løftet Mona da de småhundeierne gjorde det - bare for å bevise idiotien i det. Første hunden var en sheltie da Mona var kanskje 5-6 mnd (og ikke STOR enda). Også er det japaneren til ei jeg kjenner, som hun bare MÅTTE løfte unna Mona siden den er så redd for andre store hunder (bedrer jo problemet når hun løfter den :roll: ) og tibetanske spanielen til bestevenninna mi. Sistnevnte har jeg klart å "redde" - nå tør hun å slippe han løs sammen med Mona uten å tro at hun skal brekke ryggen på han (også har jeg klart å lære dem innkalling, hehe).

MEN jeg har stort sett positivt inntrykk av folk med små hunder - det er vel heller jeg som er redd pga. at Mona kan være litt voldsom i hilsingen og jeg vil ikke at hun skal skremme noen. Men vi så jo på treffet i helgen på Felix og Kite (liten puddel og sheltie) at Mona var grei og forsiktig med dem :) Ofte lettere når de ikke er i bånd, da blir de ikke såå frempå ofte.

Skrevet

Wheaten er jo som før skrevet, en mellomstor hund, og jeg ser ikke på større hunder som en trussel, eneste er at jeg er litt skeptisk til veldig ville hunder og har også hatt noen heller dårlige møter med schâfer, uten at jeg har noe imot schâfere, "snille" schâfere :)

Er heller Tjorven som er mer skeptisk... Altså, sikkert motsetningen til Nena, Kristine :roll:

Skrevet
Har ingenting imot hverken store eller små hunder, kommer an på oppførsel. Jeg har en liten miniatyrhund som ikke tåler allverden, så jeg lar den ikke hilse på alt som kan krype og gå for å si det sånn. Jeg har mått nok av alt annet enn forståelsesfulle "storhundeiere" jeg også, som kjefter på meg hvis jeg ikke vil la hunden deres hilse på min. "Du må bare la de ordne opp selv" Sier de, mens beistet deres river og sliter i båndet, nei takk sier jeg...

Kan du forstå det?

Absolutt! Jeg er over hodet ikke for å la alle hunder hilse på hverandre. Jeg har nå begynt å ha min løs på et område i nærheten av der vi bor, siden det ser ut til å være "normen" der (på tidspunkter hvor det ikke er barn der), siden det ALLTID er noen som ikke forstår at de skal kalle til seg hunden sin når min går i bånd. Det er utrolig irriterende!

Hva jeg gjør når jeg møter en stor hund? Ingenting..? Gjør ingenting uansett hva slags hund jeg møter. Men hvis den andre hunden er løs, og eier er ute av syne eller hunden er ute av kontroll, så kan jeg finne på å løfte hunden min og gå vekk, ja. Fortell meg gjerne hva du mener er galt med det.

Det forsterker gjerne frykten hos hunden din dersom du løfter den opp når det kommer andre hunder. Det mener jeg er galt med det.

Skrevet

Veel.. Jeg har en mellomstor BC som er livredd små hunder.. Ikke vet jeg grunnen (kanskje han har møtt på det samme JRT krapylet da han en gang var vestfossing, Annette?), men jeg foretrekker å løfte han opp når det kommer små hunder..

Neida. Jeg vil slett ikke ha en hund som tror han kan få hilse på alt av firbeinte (eller tobeinte), så jeg holder han inntill meg, og oppfører HAN seg pent (rolig, drar ikke i båndet o.l), og om den andre hunden oppfører seg pent, så kan han få hilse på om den andre eieren vil det.

Møtte forresten en gutt på en sykkel med en dachs i armene. Da han var ca 5 meter borte skrek han at jeg måtte passe hunden min, for "hans dachs pleide omtrent å spise større hunder hvis den fikk tak i noen".

Skrevet
Jeg har fått inntrykk av at svært mange eiere av små hunder ser på store hunder som en generell trussel.

Jeg har ikke tall på de gangene småhunder har blitt satt på armen (mens eieren småjogger i motsatt retning) når de møter meg og hunden min (schæfer). Gjerne med en mumling ala; "han så sulten ut!".

Hva med dere her inne? Hva slags holdninger har dere til større hunder, og hva gjør dere om dere møter en?

Jeg må innrømme at jeg irriterer meg litt over denne type hundeeiere, spesielt dersom deres egen lille hund er av den frekke typen (min ble omtrent banka av en hyper-sjefete dvergpinscher for noen uker siden :mrgreen: ), men det hadde jo vært litt greit å få høre hva dere tenker om saken!

Du får komme å hilse på oss da, jeg stusser no ikke på å sleppe løs de små sammen med store hunder(bortsett fra hannhunden for han liker ikke andre hannhunder) tispene mine kan jeg stole så passe på at jeg vet at de aldri flyr i noen andre hunder(de har aldri gjort det i hvertfall) og samojeden også kan fint slippes med andre hunder så lenge det ikke kommer en liten ukjent hund å knurrer til henne for da klikker hun men det har sine grunner da hun ble angrepet av en liten hund for noen år siden og den hunde var så hissig at når jeg tok den vekk i fra Aiwa så løp den faktisk bort igjen for å flyge i trynet på stakkars Aiwa en gang til(Aiwa endet opp med masse små arr rundt snuten)

Men hvis jeg skal løfte opp hundene mine hver gang det kommer en støre hund så tror jeg at jeg hadde hatt et stort problem til slutt, det er jo det samme som å si til hunden at huff nei den store hunden der er farlig den.

Nei jeg spør heller om de kan få hilse jeg for da roer mine hunder seg ned(de tar jo av når vi treffer andre hunder på tur). :wink:

Skrevet
Jeg har ikke tall på de gangene småhunder har blitt satt på armen (mens eieren småjogger i motsatt retning) når de møter meg og hunden min (schæfer). Gjerne med en mumling ala; "han så sulten ut!".

Men dette gjelder vel ikke de fleste småhundeiere du treffer? Eller?

Har inntrykk av at det har en del å si hvor man bor. Jeg bor et veldig hundetett område i Oslo. I vårt nabolag omgås de fleste (ikke alle, men den store majoriteten) hunder problemfritt, uansett rase og størrelse. Men når jeg er på besøk der jeg vokste opp - typisk "hus og hage"-område, er hundene der merkbart mindre sosiale enn det jeg er vant til fra Oslo. Og når jeg drar helt ut på landsbygda virker det som om mange av hundene der ikke omgås andre hunder i det hele tatt. (Ser da bort fra hundeeiere som er aktive i hundeklubber o.l.)

Sier ikke at det er noe galt med hundeeierne på landet, men hundene i byen får automatisk mye mer sosialisering. Og her MÅ du nesten ha en hund som kan omgås andre hvis du skal ha et hyggelig og avslappet hundehold. Skulle jeg løftet opp hundene hver gang vi treffer større hunder - noe som gjerne skjer med noen få minutters mellomrom når vi er ute og går - kunne jeg like gjerne luftet dem i bærevesker. Det er klart at det finnes hundeeiere som løfter opp hundene sine her også, men det er ikke vanlig blant de mange småhundeierne jeg kjenner.

Skrevet
Men dette gjelder vel ikke de fleste småhundeiere du treffer? Eller?

Nei, det gjør det nok ikke - dette var ikke noe forsøk på å generalisere småhundeiere.

Skrevet
Har inntrykk av at det har en del å si hvor man bor. Jeg bor et veldig hundetett område i Oslo. I vårt nabolag omgås de fleste (ikke alle, men den store majoriteten) hunder problemfritt, uansett rase og størrelse. Men når jeg er på besøk der jeg vokste opp - typisk "hus og hage"-område, er hundene der merkbart mindre sosiale enn det jeg er vant til fra Oslo. Og når jeg drar helt ut på landsbygda virker det som om mange av hundene der ikke omgås andre hunder i det hele tatt. (Ser da bort fra hundeeiere som er aktive i hundeklubber o.l.)

Jepp..Når jeg bodde med min egen JRT i Olso så var liksom ikke det noe tema hvor store hundene var.Mitt inntrykk er også at byhunder er mye bedre sosialisert med hunder av alle typer og størrelse enn det bygdehundene jeg er omringet av nå er.(i likhet med eierene)

Her på bøgda har man et helt annet og mer asosialt hundehold.Dette gjelder også mange i hundeklubber har jeg erfart,-det er utrolig mange småttiser på treningene som blir tauet rundt meg og svartingen min ,eller løftet opp på armen på vei til bilen etc.(nå skal det sies at svartingen min er litt livlig på fellestreningene enda... )

Det er en helt annen hundeverden på bøgda og jeg er ikke så sikker på om ikke mange av hundene ville likt seg bedre i byen :wink:

Skrevet
(kanskje han har møtt på det samme JRT krapylet da han en gang var vestfossing, Annette?),

Nei,det krapylet var ved jobben min,men i nærheten av der Puma kommer fra så bor det en arg liten kamp-pappilon så mulig den er synderen :wink:

Skrevet

Store hunder vs små hunder... Det spiller ikke så stor rolle om de er små eller store, de kan være plagsomme nok uansett.

Har selv en nuffe og en mops, og merker at jeg finner meg i mer fra den lille.... Prøver å være "rettferdig", men allikevel er det stor forskjell på liten mops under stuebordet og stor nuffe med stuebordet på ryggen :)

Hadde en american akita (eller GJD som det het den gangen) tidligere. Vi var ute og gikk tur og hun ble angrepet av en løs og illsint toy puddel. Jeg "hoppet" i mellom og brølte til puddelen, og den forsvant nokså fort. Heldigvis, fordi hunden jeg hadde antagelig ville spist den opp. Overdriver litt nå, men den var riktig aggressiv ovenfor andre hunder. I akkurat den situasjonen synes jeg absolutt det var den lille hunden som var "verst".

Men hvis jeg først må velge, vil jeg heller bli angrepet av en liten hund enn av en stor en... Det er ikke tvil om at de ikke er i stand til å gjøre så stor skade (på meg) som en stor hund.

Av de bikkjene jeg har nå, er det den største som er snillest. Han er mye roligere og tryggere på seg selv enn den lille (som forøvrig aldri har blitt løftet opp i alle mulige situasjoner).

Skrevet
Men hvis jeg først må velge, vil jeg heller bli angrepet av en liten hund enn av en stor en... Det er ikke tvil om at de ikke er i stand til å gjøre så stor skade (på meg) som en stor hund.

Jo, det er klart.

Men jeg blir litt irritert over småhundeiere som ser ut til å tro at liten hund = null dressur, og at det "ikke er så farlig" om de gjør hva de vil. For store hunder er provokasjon like reelt om hunden er liten eller stor, og dersom de da svarer tilbake, får selvfølgelig de alltid skylda. Det kunne ofte vært unngått!

Understreker igjen at dette over hodet ikke gjelder alle småhundeiere, som noen ser ut til å tro at jeg mente. :wink:

Skrevet

Absolutt! Jeg er over hodet ikke for å la alle hunder hilse på hverandre. Jeg har nå begynt å ha min løs på et område i nærheten av der vi bor, siden det ser ut til å være "normen" der (på tidspunkter hvor det ikke er barn der), siden det ALLTID er noen som ikke forstår at de skal kalle til seg hunden sin når min går i bånd. Det er utrolig irriterende!

Det forsterker gjerne frykten hos hunden din dersom du løfter den opp når det kommer andre hunder. Det mener jeg er galt med det.

Hvilken frykt? Hvor har du det fra at hunden min er redd? Hehe.. Det er der du misforstår. Hunden er ikke redd, og det er ikke sånn at jeg dagligdags løfter henne når hun ser andre hunder, som sagt er det bare i spesielle situasjoner. Pluss at jeg alltid prøver å gjøre det på en måte som gjør at hun ikke merker det, før hun har sett denandre hunden eller noe slikt. Da er det ikke "Oi, der kommer en stor skummel hund og mamman min løfter meg opp, skummelt!" Da er det bare "Oi, jeg sitter på armen og koser meg, se der kommer det en hund, jeg vil ned å leke!" :D

Skrevet

jeg løfter mine svært skjeldet opp.. Casper har det med å kjefte på de store hundene men det går bra.. de bare ser dumt på ham.. Speedy går veldig godt sammen med store hunder..

men treffer jeg løse hunder uten eier (store som små), løfter jeg mine opp.. de veier 1.5 og 2,4 kg så det er ikke noe alternativ å håpe på det beste..

mine hunder blir sluppet sammen med Lazita sine og de elsker samojeden deres:)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...