Gå til innhold
Hundesonen.no

"Tilter" på trening


AstridN
 Share

Recommended Posts

Derek (snart 15 mnd) og jeg har begynt å trene agility. Vi har gått to helgekurs hos Oslo Hundeskole, og har nå begynt på trening hos Retrieverklubben på Bogstad (takk for tips, dere som foreslo det!). Derek har masse fart og driv, og på det siste helgekurset gikk det til tider veldig bra, og han syntes åpenbart det var veldig morsomt. Han piler av gårde i full fart ved startsignalet og er veldig motivert.

MEN. Han er en forsiktig hund, og synes noen av hindrene er skumle. Selve situasjonen, med masse andre hunder og mennesker rundt, påvirker ham nok også. I tillegg har jeg nok selv vært litt anspent - jeg synes også det er litt "skummelt" med masse mennesker jeg ikke kjenner som står og ser på. Jeg tror at alt dette, i kombinasjon med å hoppe rundt i full fart over hindre, fører til at det koker litt over for ham. Han har nemlig hatt en tendens til å oppføre seg helt uvanlig når vi er ferdig med en runde på banen. Da hopper han noen ganger opp på meg som en villmann og biter meg på armene. Ikke sånn at det går gjennom huden, men det gjør ganske så vondt. Jeg har forsøkt alt - snu meg rundt, ignorere, ta ham ut av situasjonen, få ham til å sitte- ingenting fungerer. Først etter flere minutter roer han seg ned, men da har jeg vondt og er veldig frustrert. I tillegg får han ofte en raptus der han ikke vil at jeg skal feste kobbelet etter en runde på banen - han løper bare rundt og rundt i ring (stikker ikke av, men er helt i transe på en måte). Han er ALDRI sånn ellers - men det samme skjedde på et lydighetskurs da vi trente på lineføring. Ser for meg at han reagerer på stress/usikkerhet/frustrasjon hos meg, jeg vet ikke. Han er en veeeeldig myk hund som jeg tror er veldig vár for mitt humør. Og han er ung.

Spørsmålet er:

- Hva kan jeg gjøre for å unngå dette? Jeg vil veldig gjerne fortsette med agilitytreningene. Skal prøve å ikke være anspent selv, men ellers?

- Hvordan kan jeg løse situasjonen når den oppstår?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje gå litt tilbake i treningen, færre hinder i gangen en periode slik at du (kanskje) får tatt han inn før det blir for mye(og kanskje hjelper det om du har en godbit eller leke klar som han blir opptatt av før han starter å ruse rundt). Mindre fokus på iver å mer på rolig å behersket. Ha han ute en del så han får vært i settingen å bli tryggere og roligere i det miljøet. Min hund har en ganske lik reaksjon som din, når det blir litt mye til henne så koker det litt å det går utover meg som hun er trygg på, hopper, "biter" osv, det som har fungert best her er å bare stille seg på båndet slik at hun ikke får til å hoppe. Hun fortsetter å prøve litt, men det går jo ikke så da roer hun seg. Når hun er rolig går jeg av båndet også må vi bare gjenta når det begynner igjen. Evt så kan man jo prøve å holde de fast, ikke slik at de får vondt og man skal ikke være sint, bare holde hunden slik at den ikke får til å hoppe eller bite også slippe når den er rolig. Og selvfølgelig det aller beste om man ser når det holder på å tilte å får stoppet det før det skjer, feks ved å avlede med godbit eller noe slikt (hva som enn måtte fungere for dere).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Godt å høre at jeg ikke er alene om dette :) Jeg skal gå litt saktere framover, og fokusere på ro. Jeg har lagt merke til at jo mer entusiastisk jeg er når han er ferdig med en runde, jo verre blir reaksjonen hans. Får prøve å finne en god balanse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en som er sånn. Og han er snart 6 år :P Første trening etter et avbrekk er en prøvelse, for da blir han så høyt oppe at det tar helt av. Min "kur" for han, som ivertfall gradvis hjelper, er å ta kun få hindere av gangen. Kanskje bare et og et, hvis jeg ser han er i det moduset. Og alltid "ta han imot" etter et hinder (da mener jeg stå klar med godbiten, og gi han den, jeg "fanger" han ikke inn etter hinderet. Erfaringsmessig er det den godbiten som skal til for å stoppe han i å bare rase videre, og gjør at han tar kontakt med meg igjen, så jeg har kontroll), så han ikke har mulighet til å ta seg en belønningsrunde. Han kan i tillegg være litt teit med andre hannhunder, så det er ekstra viktig at han ikke få ta seg de rundene når det er andre hunder rundt. Det kan være litt kjedelig, å holde på nesten hele treningen med et og et hinder. Men ofte ender det da opp med at jeg kan ta en hel eller halv bane på slutten av treningen. Da er han litt sliten i hodet og kroppen, og har landet litt.

Andre ting jeg gjør er å aldri bruke ball eller leke i ag- treningen (lydighetstreningen er noe annet), det drar han for mye opp, jeg prøver å slite han litt ut før treningen (der jeg trente før hadde vi god mulighet for en skogstur, gjerne løs når det var mulig, da landet han litt før treningen), i tillegg til at jeg krever fokus før han får starte. Han får aldri bare sette avgårde, jeg skal ha kontakt med han.

De gangene han "tar seg en runde", avslutter jeg bare treningen med en gang, og setter han i bilen eller inn i huset.

Jeg må bare understreke at dette funker for oss. Men jeg kan se for meg at enkelte hunder bare blir mer stresset av å "aldri få fullføre". Der må man bare prøve ut hva som funker for dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Godt å høre at jeg ikke er alene om dette :) Jeg skal gå litt saktere framover, og fokusere på ro. Jeg har lagt merke til at jo mer entusiastisk jeg er når han er ferdig med en runde, jo verre blir reaksjonen hans. Får prøve å finne en god balanse!

Selvfølgelig, entusiasme hiver jo bare mer bensin på stress-bålet. Det er jo fint å gi tilbakemelding på at han er flink og gjør rett, men når hunden synes det er så gøy i seg selv så trenger ikke belønningen å være superduper, da holder det egentlig med en rolig tilbakemelding på at han gjør riktig, enten med rolig stemme eller med en godbit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marianne: Ja, skal prøve med bare ett og ett hinder i begynnelsen og se om det går bedre.

Malamuten: Mye man skal lære seg når man har hund, altså :P Rose litt, men ikke for mye. Jeg pleier ikke å være så entusiastisk ellers (ikke helt min stil), men har prøvd å "legge bredsida til" på agility. Tipper han har blitt helt sånn: hæ, først er hun stressa og rar, og så er det julaften og bursdag på en gang, hva skjeeer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flink hopper i situasjoner der hun ikke får det hun forventer. Feks på tur, hvis jeg stopper og snakker med noen vi møter, så kan hun begynne å hoppe opp på meg, eller på trening. Hvis jeg lar henne være løs mens jeg blir stående å snakke, så begynner hun å hoppe opp. Det har jeg tenkt handler om at hun blir bittelitt usikker når hun ikke skjønner settingen, og så må det få fysisk utløp på et vis. Hvis jeg er litt forutseende i de situasjonene, og tar henne i bånd, legger henne fra meg eller noe, så vet hun hva hun skal og blir ikke så masete.

Den forrige springeren min var også litt sånn, at i situasjoner han syns var litt sosialt krevende var han plutselig veldig kontaktsøkende og kosete og klengete, noe han til vanlig ikke var.

Den "bitingen" har jeg også sett et par ganger, jeg oppfatter det ikke som biting da. Men ser at det kommer om hun blir veldig, veldig høy og ikke får helt utløp for det. Da vil hun holde noe fast, og om det ikke er noe annet der så blir det helst håndleddet mitt. De gangene det har skjedd har vært når jeg har vært lenge borte, og kommer hjem og de må veldig ut, og jeg gjerne har vært litt stressa. Da blir hun litt høy, og vil gjerne bære på noe, og om det ikke er noe å bære på så tar hun tak i håndleddet og holder fast.

Feks igår når jeg var på besøk hos en venninne med to hunder, nå er det lenge siden vi har sett dem, og når vi kom inn i huset deres så tok flink en hundeleke på gulvet og den holdt hun så hardt fast, og så lenge. Helt alle hadde roet seg ned og var ferdig med å studere de nymalte veggene og sånn.... :-p Det å bære noe i munnen virker visst beroligende.

Men igjen, for å unngå den hoppingen og holdingen er det bare for min del å lage forutsigbare forventninger. Hvis hun må sitte og vente på at jeg kler meg, så har hun en jobb, og så stresser hun ikke og så hopper hun ikke og da biter hun ikke heller.

Kanskje det er noe av det samme som skjer med Derek, særlig om du er litt nervøs og stressa, og det er mye folk og hunder rundt -da er det kanskje litt i overkant av hva han klarer å prossessere sosialt. Så da har han lett for å tilte? Hvis du klarer lage noen rutiner for hva han skal gjøre etter et løp, så blir det mer forutsigbart for han og så blir det lettere?

Jeg syns det er litt trist og tenke at man ikke skal kunne belønne hunden sin heftig, så jeg hadde kanskje prøvd å finne noen strategier for hvordan man kan gjøre det og allikevel ha kontroll. Det skal jo være gøy både for han og deg, og hvis det blir sånn at begge går og demper hverandre så er det jo ikke det :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flink hopper i situasjoner der hun ikke får det hun forventer. Feks på tur, hvis jeg stopper og snakker med noen vi møter, så kan hun begynne å hoppe opp på meg, eller på trening. Hvis jeg lar henne være løs mens jeg blir stående å snakke, så begynner hun å hoppe opp. Det har jeg tenkt handler om at hun blir bittelitt usikker når hun ikke skjønner settingen, og så må det få fysisk utløp på et vis. Hvis jeg er litt forutseende i de situasjonene, og tar henne i bånd, legger henne fra meg eller noe, så vet hun hva hun skal og blir ikke så masete.

Den "bitingen" har jeg også sett et par ganger, jeg oppfatter det ikke som biting da. Men ser at det kommer om hun blir veldig, veldig høy og ikke får helt utløp for det. Da vil hun holde noe fast, og om det ikke er noe annet der så blir det helst håndleddet mitt. De gangene det har skjedd har vært når jeg har vært lenge borte, og kommer hjem og de må veldig ut, og jeg gjerne har vært litt stressa. Da blir hun litt høy, og vil gjerne bære på noe, og om det ikke er noe å bære på så tar hun tak i håndleddet og holder fast.

(...)

Kanskje det er noe av det samme som skjer med Derek, særlig om du er litt nervøs og stressa, og det er mye folk og hunder rundt -da er det kanskje litt i overkant av hva han klarer å prossessere sosialt. Så da har han lett for å tilte? Hvis du klarer lage noen rutiner for hva han skal gjøre etter et løp, så blir det mer forutsigbart for han og så blir det lettere?

Jeg syns det er litt trist og tenke at man ikke skal kunne belønne hunden sin heftig, så jeg hadde kanskje prøvd å finne noen strategier for hvordan man kan gjøre det og allikevel ha kontroll. Det skal jo være gøy både for han og deg, og hvis det blir sånn at begge går og demper hverandre så er det jo ikke det :P

Ja, Derek kan også hoppe opp på folk hvis han blir usikker og i nye settinger, f.eks. på lydighetskurs med nye hunder og mennesker. Og når jeg kommer hjem fra jobb og han blir velig glad kan han også bruke munnen til å vise hvor innmari høyt han elsker meg :cheer: - men det gjør ikke vondt. Når han hopper og napper på agilityen gjør det skikkelig vondt, derfor føler jeg at det er en litt annen greie og kaller det "biting". Men det er kanskje bare fordi han er enda mer opphisset/usikker/glad på en gang.

Derek pleier ikke å bære på ting - kanskje det kunne ha hjulpet å gi ham noe han kunne ha i munnen? Ellers tror jeg det er en god idé å finne en rutine for å avslutte runden - f.eks ta ham litt bort, få ham til å sitte og gi ham godbit før han rekker å tilte? Så kan jeg sette på kobbelet samtidig og unngå den runddansen også. Jeg har tro på forutsigbarhet :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med forutsigbarhet har jeg tenkt mye på igrunn. Jeg har inntrykk av at mange streber etter uforutsigbarhet for å holde motivasjonen oppe hos hundene. For eksempel ved å variere belønningen, hva de belønner med og når de belønner. Jeg ser at for Flink, og for den forrige springeren min, så var forutsigbarhet noe av det som gjør de trygge i øvelsen. Jeg syns ofte at det jeg tror er morsomt og spennende blir litt sånn: ehh, nei, det var ikke det jeg ville.. Jeg har inntrykk av at de liker å vite hva de jobber for, på en måte. Hvis det gir noen mening?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trente agility for en liten evighet siden med min første hund. Hun taklet veldig godt å bli høy på stress, og trengte liten tilrettelegging for å avreagere og/eller stresse ned. Derimot så jeg problemet hos flere andre som fikk skyhøye hunder. Ut fra hvordan jeg leser innlegget ditt, så kan det virke som du trenger å legge til rette for stressmestring hos hunden (gradvis tilvenning av ny treningsituasjon og krav) og prøve å forme hvordan hunden avreagerer. Et forslag som ikke er nevnt, er at du kan prøve å overføre avreageringen til en leke, en fast leke/fille (uten pip eller andre effekter) som du kan påvirke til at hunden kan avreagere med å filleriste selv. På den måten kan du unngå overslagshandlinger som biting/hopping og andre unoter som du ikke vil ha med deg på kjøpet. Legg samtidig opp til at du ikke går for raskt fremover i treningen, slik at det ikke blir for mye stress i forhold til hva hunden mestrer på toppen av kaka. Jeg hadde også ville prøvd å hjulpet hunden ned i stressnivået underveis i treningen - slik som la hunden "gå ned stresset" i bånd litt for dere selv med snusing og "fri". En liten ventil, rett og slett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med forutsigbarhet har jeg tenkt mye på igrunn. Jeg har inntrykk av at mange streber etter uforutsigbarhet for å holde motivasjonen oppe hos hundene. For eksempel ved å variere belønningen, hva de belønner med og når de belønner. Jeg ser at for Flink, og for den forrige springeren min, så var forutsigbarhet noe av det som gjør de trygge i øvelsen. Jeg syns ofte at det jeg tror er morsomt og spennende blir litt sånn: ehh, nei, det var ikke det jeg ville.. Jeg har inntrykk av at de liker å vite hva de jobber for, på en måte. Hvis det gir noen mening?

Det gjør det absolutt! Trene på det man kan fra før, i akkurat samme rekkefølge, på akkurat samme måte = kjempegøy. Trene på nye ting, på nye måter = legge seg ned på bakken, ta snuten mellom labbene, se på meg med verdens mest forurettede øyne som sier "hvorfor er du så slem mot meg? Jeg kan jo ikke vite hva du vil jeg skal gjøre når jeg aldri har gjort det før??" Aaaaah...

Jeg trente agility for en liten evighet siden med min første hund. Hun taklet veldig godt å bli høy på stress, og trengte liten tilrettelegging for å avreagere og/eller stresse ned. Derimot så jeg problemet hos flere andre som fikk skyhøye hunder. Ut fra hvordan jeg leser innlegget ditt, så kan det virke som du trenger å legge til rette for stressmestring hos hunden (gradvis tilvenning av ny treningsituasjon og krav) og prøve å forme hvordan hunden avreagerer. Et forslag som ikke er nevnt, er at du kan prøve å overføre avreageringen til en leke, en fast leke/fille (uten pip eller andre effekter) som du kan påvirke til at hunden kan avreagere med å filleriste selv. På den måten kan du unngå overslagshandlinger som biting/hopping og andre unoter som du ikke vil ha med deg på kjøpet. Legg samtidig opp til at du ikke går for raskt fremover i treningen, slik at det ikke blir for mye stress i forhold til hva hunden mestrer på toppen av kaka. Jeg hadde også ville prøvd å hjulpet hunden ned i stressnivået underveis i treningen - slik som la hunden "gå ned stresset" i bånd litt for dere selv med snusing og "fri". En liten ventil, rett og slett :)

Det høres fornuftig ut. Han er i utgangspunktet ikke så glad i leker (bare de som piper), men jeg skal forsøke å få ham til å bli det, så kan han bite på den i stedenfor meg... Og å ikke gå for fort fram, det tror jeg er veldig viktig.

Takk for alle tips!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...